Blir så sliten av alle andre.

[Kaisamaia]

Kan noen gi meg noen gode tips.. Jeg vet liksom litt om hva jeg kan gjøre annerledes/tenke om ting, men jeg får det ikke til. 😪 Jeg tar ting veldig personlig og senser (eller tror jeg senser) andre godt.. Og det sliter meg ut. Finnes det måter å ikke bry seg så hardt på? 

Eksempler:

* Noen sier noe jeg vet er feil. Men jeg lar det gå fordi jeg ikke orker å diskutere/det er ikke så viktig/de andre kan nå få tro det er slik.. Etterpå kan jeg irritere meg over at jeg ikke sa fra. Av og til så sier jeg fra eller helst spør.. Typ "hva mener du med det?" eller "Å, det har jeg ikke hørt før".. Men det føles også feil. For det er jo ikke så nøye får man høre da.. 😬 Eller den andre påstår fortsatt at det er sånn og slik og jeg orker ikke diskutere.. 

* Jeg har jobbet masse med noe. Får så høre at det blir så mye surr hvis flere skal gjøre det samme, så det skal h*n gjøre. Okei. Samme person har sagt at h*n har glemt det, men skal sjekke. Og jeg har sagt fra at jeg også skal sjekke. Så gir jeg svaret jeg har fått. Og får høre at h*n skal ta seg av kommunikasjonen med den og den, for hvis ikke blir det så mange å forholde seg til. Da kunne jo denne personen ha sagt fra når h*n fikk svar da. Er jo h*n som kompliserer saken... Og det er ikke noe rart jeg ikke har tro på noen som glemmer én ting, når jeg har gjort femti ting.. Får lyst til å spørre om h*n vil overta de oppgavene også, men det synes jeg jo blir frekt. Så da sitter jeg der da.. Og svarer at det er bra, da har du kontroll på det, det var det jeg lurte på... Om saken hadde løst seg. Og så sier jeg noe om hva jeg har gjort i tillegg. Og får kun til svar at det var sånn og sånn og vi må vente til det er klart med å følge opp. Ja, jeg mener når det er klart (selvfølgelig!!!), svarer jeg. Æsj.. Dette tar jeg da personlig. Og den andre personen har sikkert bare prøvd å være ryddig.. (eller frekk..) I alle fall ikke takknemlig. 

Noen som kjenner seg igjen? Og hva gjør jeg galt? Altså, jeg mener jo jeg er saklig i situasjonene og sier heller for lite enn for mye. Men jeg har god lyst til å ta mer plass og si hva jeg vet og mener. Samtidig så liker jeg ikke sånne personer selv, så vil egentlig ikke bli slik. Men er det det som skal til? Eller er det noe jeg kan gjøre med tankene mine om dette i etterkant i stedet? Jeg har IKKE for lite å tenke på/gjøre.. Er ikke det som er problemet. Men jeg blir så frustrert, irritert og lei meg. Hva gjør jeg med det? 

[Gjest Elder Millennial]

Først må du finne ut hva som er viktigst for deg, å ha rett eller å være lykkelig. Hvis du har overskudd og lyst til å kverulere/diskutere med folk så for all del, men om det tar mye energi og du føler det er nyttesløst så er det best å gi slipp. Det er generelt vanskelig å få folk til å endre mening, så du må synes det er givende å diskutere for at det skal være noe vits. 
 

På jobben er det viktig at man lar folk gjøre sine egne arbeidsoppgaver, ikke ta på deg å dobbeltsjekke andres oppgaver. Jeg skjønner at det kan være ekstremt frustrerende, men de blir ikke flinkere til å gjøre jobben sin om du gjør den for de. Jeg anbefaler at du har dokumentert via Mail/møtereferat eller lignende dersom ditt arbeid blir forsinket pga andre slik at du kan vise til det om det blir spørsmål senere. 
 

Du gjør ikke noe galt, men det virker som du overtenker en del. Du bekymrer deg og irriterer deg over ting som er utenfor din kontroll. Da jeg var yngre slet jeg også med lignende ting, det som har hjulpet meg mest er å bli bedre kjent med meg selv og hvorfor jeg tenker/reagerer som jeg gjør. Kognitiv terapi har hjulpet meg mye, du trenger ikke psykolog altså, det var ikke det jeg mente, men at den måten å se ting på og analysere problem på har hjulpet meg til å løse problemer selv. 

[Kaisamaia]

Elder Millennial skrev (23 timer siden):

Først må du finne ut hva som er viktigst for deg, å ha rett eller å være lykkelig. Hvis du har overskudd og lyst til å kverulere/diskutere med folk så for all del, men om det tar mye energi og du føler det er nyttesløst så er det best å gi slipp. Det er generelt vanskelig å få folk til å endre mening, så du må synes det er givende å diskutere for at det skal være noe vits. 
 

På jobben er det viktig at man lar folk gjøre sine egne arbeidsoppgaver, ikke ta på deg å dobbeltsjekke andres oppgaver. Jeg skjønner at det kan være ekstremt frustrerende, men de blir ikke flinkere til å gjøre jobben sin om du gjør den for de. Jeg anbefaler at du har dokumentert via Mail/møtereferat eller lignende dersom ditt arbeid blir forsinket pga andre slik at du kan vise til det om det blir spørsmål senere. 
 

Du gjør ikke noe galt, men det virker som du overtenker en del. Du bekymrer deg og irriterer deg over ting som er utenfor din kontroll. Da jeg var yngre slet jeg også med lignende ting, det som har hjulpet meg mest er å bli bedre kjent med meg selv og hvorfor jeg tenker/reagerer som jeg gjør. Kognitiv terapi har hjulpet meg mye, du trenger ikke psykolog altså, det var ikke det jeg mente, men at den måten å se ting på og analysere problem på har hjulpet meg til å løse problemer selv. 

Takk for fint svar. Den situasjonen er ikke på jobb, men i frivillig arbeid. Og det er på en måte den andre som gjør jobben min.. 😬😅 

Ja, jeg prøver jo å ikke si så mye, men føler det er feil å være enig i noe jeg vet er feil også.  🙉  Jeg syns ikke det er givende å diskutere, for som du sier så er det vanskelig å få folk til å endre mening.. Men er veldig irriterende lær det er fakta det er snakk om. Føler uansett ofte det blir feil å si deg som er riktig, for da føler jeg at jeg framstår som bedrevitende.. 

Går i terapi, faktisk. 😂 Men det gjør ingen forskjell på overtenkingen min. 

[Gjest Elder Millennial]

Åh da misforsto jeg den arbeidssituasjonen. Det er lov å si ifra at man trenger tydelig arbeidsfordeling for å fungere best mulig. Dersom det skaper så mye frustrasjon at det ikke lengre er givende for deg å være frivillig der så ville jeg bedt om andre oppgaver. Det er lov å ta plass, bare vær hyggelig og saklig, dersom de ikke vil endre på opplegget er det opp til deg om du vil fortsette som før eller ikke. 
 

 Jeg nynner på frozen sangen «let it go» når jeg er i situasjoner der jeg føler jeg burde holde kjeft, men føler på kveruleringstrangen😅 Ellers sier jeg alltid meningen min, men trenger ikke å gå inn i en lang diskusjon hver gang. 
 

fex har jeg en veninne som er ganske homofobisk. Hvis hun begynner å snakke nedsettende om homofile så er jeg jo aldri enig med henne selv om jeg lar henne si hva hun mener uten å motsi henne. Spør hun meg direkte så svarer jeg hva jeg mener, men passer alltid på å være vennlig og bruker slike teknikker som du gjør, stiller ledende spørsmål. Fex hun kan si «homofili er ikke naturlig» så kan jeg svare «er ikke alt som finnes i naturen pr definisjon naturlig?» å sånn fortsetter vi. Men jeg må være ekstremt oppmerksom for å holde en god tone. 

Hvor gammel er du? Jeg føler jeg har blitt mye rundere i kantene etter jeg bikket 30😅🤷‍♀️