Realisere seg selv gjennom jobb eller fritid? Høy vs lav lønn

[AnonymBruker]

Hei! Hva mener dere er best, å realisere seg selv gjennom jobb eller fritid?

Jeg har et "drømmeyrke" (veterinær). Har siden jeg var liten sett for meg at jeg skulle bli det (vokst opp på gård, og ønsker meg i framtiden et lite småbruk med høns, hund og hest). Men la det fra meg for veterinærer tjener veldig dårlig, spesielt innen smådyr... Andre retninger innen f.eks stordyr/fisk har jeg inntrykk av man må flytte seg til der jobbene er, og ønsker ikke å flytte til en helt tilfeldig plass hvor jeg ikke har nettverk. Har også litt med at jeg har et seriøst forhold og er samboer, og vi bor på en helt annen kant av landet enn Oslo/Ås (der veterinærstudiet er). 

Jeg studerer noe annet nå, og med denne type utdanning vil jeg nok få en jobb hvor jeg har nok penger til å kunne ha dyr, til ferier og til en annen kostbar interesse jeg har. Vil etterhvert få minst dobbelt så mye i lønn enn som veterinær. Men dette blir ikke en jobb jeg brenner for. Men jeg føler at "det er meningen" at jeg skal jobbe/vie mye av livet til dyr. Så jeg tenker derfor på måter å realisere meg selv i fritiden heller, enn jobb... 

Jeg og samboeren har 2 hunder (den ene hadde jeg fra før) og den andre overtok vi fra en gammel mann jeg vet om, som bor på gård i nabolaget til bestemoren min. Hunden ble veldig mishandlet og bodde i en garde på fjøsloftet uten noe som helst menneskekontakt i flere år (utenom når han fikk mat og vann av denne gamle fyren) Så jeg presset han i en lengre periode og fikk overtalt han til å gi fra seg hunden. Akkurat dette er for meg mer meningsfullt (mer det jeg vil holde på med kanskje) enn å vaksinere/sterilisere dyr som veterinær? Så kanskje det ikke er veterinær jeg akkurat ønsker å bli, men noe innen omplassering / frivillig i dyrebeskyttelsen. 

Jeg hadde også likt å hatt dølahester (siden jeg har hatt en selv tidligere), og vært med å utvikle og holde rasen i live (gjennom avl). 

Jeg har også en annen dyr interesse (sport) som jeg og samboer har til felles, og det er jo klart at en jobb med god lønn, muliggjør å holde mer på med denne sporten. Men jeg er redd det kommer til å stikke i magen når jeg blir eldre, på at jeg ikke ble veterinær. Så ei jente jeg gikk på skole med (årskullet under meg) som nylig begynte på veterinærstudiet i utlandet, og da kjente jeg litt "sjalusi", selv om jeg helt klart har et idyllisert syn på livet som veterinær

På et eller annet tidspunkt vil vel alle jobber kunne bli kjedelige. Hva har vært det viktigste for dere, høy lønn eller en jobb (med mye lavere lønn) der dere kan realisere dere selv?

Anonymkode: 77f0f...a77

[AnonymBruker]

hei! interessant problemstilling; det er verdt litt refleksjon rundt dette☺️vil du si noe om hva du studerer nå? har du like sterk empati for mennesker som du har for dyr? ser meg ikke for deg innen feks finans, men barnevernspedagog, sosionom etc🤭blir litt flau hvis du nå skriver at du holder på med master i økonomi. men vet du hva, økonomi er også interessant, så du må kjenne litt på om du kan opparbeide deg mer interesse for din fremtidige jobb ift til studiet ditt? jeg har selv et stort hjerte for svake grupper, men har ikke jobb innen det. hadde blitt fort utbrent, og aldri klart å «skru av». de fleste jobber blir på et eller annet tidspunkt en smule kjedelig; t.o.m veterinær?🤷‍♀️☺️

Anonymkode: 317e1...42e

[AnonymBruker]

Jeg jobbet med "drømmejobben" min en stund, men det ble et mareritt for meg.  Jeg var "alltid" på jobb (mentalt), hadde aldri fri, og ble utbrent.

Etter dette har jeg vært bevisst på at jeg skal trives på jobben, jeg skal føle at jobben jeg gjør har en mening, og jeg skal like det jeg jobber med, men "selvrealisering" gjør jeg på fritiden.
Når jeg går fra jobben skal jeg kunne lukke døren bak meg, og ikke tenke noe mer på den før jeg åpner døren neste arbeidsdag.

Jeg må ha et skille mellom jobb og fritid.

Anonymkode: b18db...337

[AnonymBruker]

Har ikke du laget flere tråder om dette tidligere? 
Jeg er dyrlege selv. Det er nok ganske vanlig at et «drømmeyrke» viser seg å være noe annet i praksis. Samtidig er livet mer enn penger, så lenge du har nok til å betale for de daglige tingene. Jeg tror vel egentlig at når alt kommer til alt, er det veldig mange som ikke «realiserer seg selv», hverken på jobb eller privat. Jeg tenkte litt som du gjør da jeg var yngre, litt sånn «redde dyrene» og «elske jobben» og sånn. Realiteten ble etterhvert en helt annen, hvor dagliglivet med barn og hus og alt det innebærer har satt en stopper for mine tidligere idylliske drømmer om å realisere meg selv. Det er rett og slett Real Life som har tatt over for drømmene. Både jobb og fritid. Dette tror jeg er ganske vanlig. Jeg må si jeg kjenner veldig få som «realiserer seg selv», uavhengig av yrke. 
 

Forholdet ditt er også en faktor. Er dette mannen du ser for deg å være sammen med hele livet? Flytter han evt med deg til Ås? Hvis han ikke flytter med, er sannsynligheten stor for at forholdet vil ryke i løpet av seks år. Men hvis forholdet uansett vil ryke, har ikke det så mye å si. 
 

Jeg vil hverken si noe for eller imot de to valgene du har, men jeg tenker du bør få beina litt på jorda mtp drømmer og selvrealisering vs virkeligheten. 

Anonymkode: 4ab31...75c

[Knirke]

Hmmm.... Jeg hadde det også for meg at jeg ville bli veterinær da jeg var liten. Jobbet en periode med hest i 20-åra, men fant ut at det må være det nærmeste man kommer slaveri. Jeg har også prøvd å gjøre en annen hobby til yrke, med det resultat at jeg solgte alt utstyret og mistet interessen for godt. jeg liker fortsatt hester og andre dyr, men holder det på fritiden. 

Så av de to alternativene du skisserer ville jeg nok valgt å la jobb være jobb, og gjøre det du brenner for på fritiden. Da kan man liksom velge å forholde seg til bare de hyggelige sidene, istedenfor at det skal bli et jag der alt handler om endeløse arbeidsdager der du får knapper og glansbilder i betaling (i tillegg til kjeft)

Hørte en podcast med flere intervjuer av veterinærer, og jeg skjønner hvor mye motgang de må tåle, og at man ikke får hjelpe så mange dyr som man tror. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg jobbet med "drømmejobben" min en stund, men det ble et mareritt for meg.  Jeg var "alltid" på jobb (mentalt), hadde aldri fri, og ble utbrent.

Etter dette har jeg vært bevisst på at jeg skal trives på jobben, jeg skal føle at jobben jeg gjør har en mening, og jeg skal like det jeg jobber med, men "selvrealisering" gjør jeg på fritiden.
Når jeg går fra jobben skal jeg kunne lukke døren bak meg, og ikke tenke noe mer på den før jeg åpner døren neste arbeidsdag.

Jeg må ha et skille mellom jobb og fritid.

Anonymkode: b18db...337

Jeg var også der, etter 15år så orket jeg ikke mer arbeid. Helt utkjørt.

Vil advare alle mot å jobbe mer enn 40t i uken, uansett yrke. Klarer du deg på deltid, gjør det.

I dag jobber jeg 50%, det holder i massevis. Hører jeg snakk om mer så kollapser jeg psykisk. Må lade meg alle dagene med fri, ellers er pulsen på 200.

Anonymkode: 53440...e85

[AnonymBruker]

Livet er bare en gang...husk det. Tenk deg nøye om hvordan du bruker tiden din, når du er på jobb så selger du tiden din for penger. Tid du aldri får tilbake, tenk på oppveksten av dine barn som mange forsømmer pga jobben.

Du selger livet ditt til noen som skal tjene penger på deg.

Driver du eget firma er det enda lettere å jobbe livet av seg, bare bekymringer på om du får inn nok penger. Så har du kanskje klart å tjene noen millioner, men du MÅ ha mer. Dette stopper aldri, blir en ond sirkel. Triste greier.

Livet er mer enn bare jobb og penger, i dag elsker jeg bare å være. Å leve, gå en tur i skogen er min største glede i dag. Ta en økt med styrketrening, for der trener man hodet.

Anonymkode: 53440...e85

[AnonymBruker]

Tenk på hva og hvordan livet blir når du er ferdig utdannet. Ønsker du deg barn? Takk og farvel til egen fritid de nærmeste årene. Hvor mye "krever" kjæresten av deg? Hvor lett har du for å legge fra deg jobben når du kommer hjem? Hvor nervøs blir du av å ikke ha penger til bilreparasjon eller strømregningen neste måned? Og hvordan er du som person? Gir du alt hele tiden, eller blir du lei og gir opp? 

Anonymkode: 122fd...22d