Er det ok at 15-åring «bestemmer» samvær?

[AnonymBruker]

Stesønn har nå ikke vert her på 3-4 mnd, spurt om han vil komme flere ganger. De ble gjort forsøk på forslag om utgangspunkt i annenhver helg for et år siden. Det ønsket han ikke og da gled det helt ut! Mor og far lar han bestemme alt selv, om han skal her eller der!  
Er det ok?? Er det normalt?

Anonymkode: 81b92...8c1

[AnonymBruker]

Helt normalt 

Anonymkode: e14e2...e90

[Sunnys]

Gutten er stor nå og må få bestemme selv. 
 

[AnonymBruker]

Jeg hadde jo gjort et forsøk eller tre på å samtale med sønnen hvis det var mitt barn. Hvorfor vil han ikke komme? Hvis det var mitt barn hadde jeg involvert profesjonelle (f.eks FVK) hvis jeg trengte det, men i første omgang hadde jeg da forsøkt å snakke med ham. Ja, han kan bestemme selv, men det virker jo som om alt bare flyter her. Kanskje han innerst inne føler seg uønsket? Det er foreldrenes oppgave og fordømte plikt å stadig invitere og ta kontakt og prøve. Ikke den unge. 

Anonymkode: 30bad...531

[AnonymBruker]

Ja, det er helt normalt og veldig naturlig!

Anonymkode: eff95...0f2

[Hannah80]

Er det virkelig normalt å ikke ha besøk av eget barn på flere måneder? 

[Gjest Chroma]

Hannah80 skrev (2 minutter siden):

Er det virkelig normalt å ikke ha besøk av eget barn på flere måneder? 

Høres trist ut og jeg ville spurt meg selv hva som var årsaken tilsi at barnet mitt ikke ønsket å være med meg. Ville også snakket med ungdommen. 

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (1 minutt siden):

Er det virkelig normalt å ikke ha besøk av eget barn på flere måneder? 

Det er normalt. Jeg sluttet helt å dra til min far i den alderen. Var uansett uønsket der, så det gjorde ingenting for han. Men det er ulike grunner til at barn ikke ønsker å dra til ene forelderen sin, trenger ikke å ha samme grunn som meg. Uansett viktig at samvær er til barnas beste, og ikke på de voksnes premisser.

Anonymkode: 63410...660

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (5 minutter siden):

Er det virkelig normalt å ikke ha besøk av eget barn på flere måneder? 

Nei. 

Anonymkode: 30bad...531

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er normalt. Jeg sluttet helt å dra til min far i den alderen. Var uansett uønsket der, så det gjorde ingenting for han. Men det er ulike grunner til at barn ikke ønsker å dra til ene forelderen sin, trenger ikke å ha samme grunn som meg. Uansett viktig at samvær er til barnas beste, og ikke på de voksnes premisser.

Anonymkode: 63410...660

Men det er ikke normalt å være uønsket av foreldrene sine. 

Anonymkode: 30bad...531

[Hannah80]

Chroma skrev (Akkurat nå):

Høres trist ut og jeg ville spurt meg selv hva som var årsaken tilsi at barnet mitt ikke ønsket å være med meg. Ville også snakket med ungdommen. 

Ja, det høres skikkelig nitrist ut, syns jeg. Gutten er jo bare 15 år. Han trenger vel begge foreldrene sine. Ja, dette må de jo snakke om. 

[AnonymBruker]

Bor dere langt unna hverandre? Ungen min er heller ikke så gira på å en sjelden gang dra til far , da han ønsker å være der vennenne er og liker ikke å gå glipp av treninger osv. ( bor noen 

Anonymkode: f83cb...c99

[AnonymBruker]

Jeg tenker det må være en grunn til at barnet ikke ønsker besøke far. Jeg sluttet besøke mamma da jeg var på den alderen også, rett og slett fordi jeg ikke kom overens med stefaren min (sier ikke dette må være tilfellet her altså!). Men når barn er 12 år og eldre skal de lyttes til når det kommer til samvær.. Jeg ser heller ikke hvordan man skal tvinge en 15 åring til å ha samvær hvis de ikke ønsker det, og det ville vel heller ikke være så koselig. 

Anonymkode: 14beb...dee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Men det er ikke normalt å være uønsket av foreldrene sine. 

Anonymkode: 30bad...531

Det er mer normalt enn du tror, når skilte foreldre (særlig fedre) får seg nye familier.

Anonymkode: 63410...660

[AnonymBruker]

Jeg vet at den holdningen som blir presentert her rår. De er store, må få velge selv etc. Den råder hos FVK og barnevernstjenesten også. Jeg vet om flere som har spurt om hjelp.

Jeg er ikke skilsmissebarn selv, og våre barn bor med oss. 

Jeg har derimot venner som var skilsmissebarn, og jeg har skilsmissebarn gående i huset på besøk hos mine barn, og jeg har venner som har skilt seg, og således har skaffet seg skilsmissebarn. 

Jeg har fundert på problemstillingen, og kommet til at med skilsmissen ila foreldrene barna dette ansvaret, jobben med å pendle, tapet av å ha et hjem. 

Selvsagt kan barna velge bort en forelder, barnet ender opp som den som taper på dette, så vel som den forelderen som blir valgt vekk. Kontakten med den utvidede familie er også viktig.

Det er jo ikke bare tapet av tid, minner, erfaringer, som skjer ved en slik løsning, det er også tap av vanlig oppdragelse. Ansvar, omsorg og respekt for sine foreldre. Mine barn MÅ av og til forsake ting fordi de har forpliktelser ovenfor generasjonen opp, og for slektninger. Den kampen, det stevnet, den overnattingen. Det går ikke vi skal besøke besteforeldre! De får ikke velge bort familien sin. 

Det er faktisk en stor urett å la dem få gjøre nettopp det. Det hører ingen sted hjemme å la barna ta det ansvaret. Være den ansvarlige for kontakt med foreldre. 

(Jeg snakker nå om normale foreldre som ønsker barna sine, og som er glade i de, og som vil dem godt)

Din mann må finne alternative løsninger. Møtes utenfor hjemmet, gå tur, stå på ski, gå på kino. Så kan du ha pizza klar, og det blir et naturlig besøk. Noen må bryte sirkelen de er i nå, og det må være din mann.

Samvær vil endre seg fra når barnet var ti, annenhver helg er kanskje ikke det beste nå, men finn andre løsninger. 

Anonymkode: 375b1...4d2

[AnonymBruker]

Hvordan har samvær vært siden bruddet?  Det har litt å si. Om det var 50/50 så stoppe han brått ville jeg ha reagert. 

Anonymkode: 4f697...bd3

[AnonymBruker]

Klart 15- åringen kam bestemme det selv. 

Anonymkode: 5b2f3...b41

[AnonymBruker]

Han er travel med venner, men det har aldri vert et problem å kjøre/hente han fra oss heller. Vi bor ca 20/30 min unna, men i et annet fylke. 
Ts 

Anonymkode: 81b92...8c1

[AnonymBruker]

15-åringer vil være med venner, ikke foreldre. Det er helt normalt og sånn det skal være også. De kommer tilbake etter hvert. Prøv å tenk tilbake hva du selv gjorde da du var 15 og tenåring.

Dra til der hvor 15-åringen bor, be han ut på middag. Omså pizza. En time her og en time der er mer enn nok for tenåringen.

Anonymkode: 61bb4...349

[AnonymBruker]

Mitt beste tips til samværsforeldre (egentlig til alle tenåringsforeldre) er å stille opp som sjåfør i hverdagen og kjøre til og fra trening. På det viset får man deltatt litt i tenåringens hverdag, samværet føles ikke påtvunget som et kaffebesøk hos bestemor, og man kan kanskje også bli litt kjent med tenåringens venner om man lar dem sitte på. Man møter tenåringen der han/hun er i sitt eget miljø, men uten å invadere og presse seg på. Og så får man noen gode samtaler i bilen, særlig hvis det er litt lengre kjøreturer. 

Anonymkode: b3a00...aa6