Er du opptatt av at barna dine skal lykkes med noe du mislyktes med? At de skal gjøre det bedre enn deg?

[AnonymBruker]

F eks

At du slet sosialt og hadde få venner. Du var ensom. Du er derfor opptatt av at ditt barn ikke opplever det samme.

Du drømte om å bli fotballspiller. Du fikk ikke spille på 1.laget, derfor trener du barnet ditt ekstra mye.

Du startet å røyke.

Du brukte dop i tenårene.

Du trodde at du ville bli lykkelig av å ha en perfekt kropp.

 

osv.

Anonymkode: d8c29...fa6

[AnonymBruker]

Jeg syntes synd på barn som blir presset av foreldre til å drive med aktiviteter de selv vil de skal 🙈 Det bør være opptil barnet selv.

Anonymkode: a8131...8c4

[AnonymBruker]

Nei og ja. Jeg gir barna mine bedre forutsetninger for å klare det de vil. Jeg hadde en crappy barndom. Hadde aldri venner med hjem, hadde ingen fritidsaktiviteter, drev ikke med sport. Fikk ikke utvikle noe talent, elle prøve forskjellige ting. 

Vil de gå på fotball, helt greit. Jeg kjører, stiller opp på dugnader og handler utstyr. Vil de på dans, så er det det samme der. Jeg gir moralsk støtte. Jeg pusher de til å delta og gjøre sitt beste. Vil de ha venner på besøk, så er det greit. Vil de være alene, så er det greit. Prøver å printe inn i de at utdanning er verdt noe. Enten fagbrev eller høyskole. 

Anonymkode: 3ad1d...e7f

[AnonymBruker]

Jeg er opptatt av at mine barn skal drive med fysisk aktivitet. Er det samme om det er fotball, dans, turn eller annet. Grunnen er at jeg var et rolig barn og ingen tok meg med på noe fysisk aktivitet slik at jeg sliter fortsatt med ekstrem lav muskelmasse fordi det er så vanskelig og tregt å trene seg opp i voksen alder og jeg sliter litt med smerter i skuldre og rygg (jobber med det). Tror dette med trening hadde vært enklere om jeg hadde hatt litt bedre grunnlag fra barndommen. Ønsker ikke å tvinge barna til å drive med noe spesifikt, men litt ekstra fokus på dette med fysisk aktivitet/ trening som noe lysbetont. 

Anonymkode: bc9c0...fc7

[AnonymBruker]

Både ja og nei. Jeg har slitt sosialt hele livet pga traumer etter overgrep i tidlig barndom, og har derfor hatt få venner og liten omgangskrets hele livet. Følt meg mye ensom, vært mye deprimert og har angst. Av den grunn har jeg heller aldri klart å fullføre en utdannelse, og jeg jobber i et lavtlønnsyrke. Mitt håp og mål for barnet mitt er derfor at hun blir mer sosial og utadvendt enn meg så hun slipper å føle den ensomheten jeg har følt på, og at hun får den tryggheten hun har behov for for å kunne fullføre en utdannelse. Hun skal så klart få jobbe med, eller utdanne seg, til akkurat det hun vil, bare hun er lykkelig og trives med livet sitt. Det er håpet mitt, og det jobber jeg for. 
 

Anonymkode: b7a7f...acb

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: d8c29...fa6

[AnonymBruker]

Jeg prøver å gi barna best mulig muligheter ja.

Mine egne foreldre tenkte vel at folkeskikk og høflighet kommer av seg selv. Noe jeg ikke synes var tilfellet. Jeg kjenner at jeg mangler noen sosiale koder og har jobber hardt med å opparbeide meg det i voksen alder.

Så jeg passer på at barna opptrer høflig og får tips om forventet atferd i forskjellige situasjoner.

Mine foreldre var også lite verbale om at de var glad i meg (selv om jeg vet de var/er det). Mine barn får høre hvor glad jeg er i dem, ofte!

Anonymkode: b2098...a03

[AnonymBruker]

Både ja og nei.. tror de aller fleste både har gode og dårlige erfaringer fra barndommen.. en ønsker å videreføre det gode, og en ønsker å skåne de mot det som ikke var så bra 

Anonymkode: 00b82...977

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig opptatt av at de ikke skal ha press om å lykkes i noe fra oss foreldre. Jeg ønsker at de skal få være seg selv, og oppleve at vi elsker dem som de er. Men i det ligger det også at jeg ønsker at de skal ha god selvfølelse, og like seg selv. Det gjorde ikke jeg i ungdomstiden og som ung voksen. 

Jeg tenkte selv at jeg var utrolig stygg da jeg var tenåring. Det er noe jeg spesielt håper at barna mine skal slippe. Altså, jeg håper de vil synes at de er fine nok, helt uavhengig av hvordan de ser ut. 

Anonymkode: 10af7...e4d

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for omsorgssvikt, fysisk og psykisk vold, men har allikevel klart meg bra. Jeg er kun opptatt av å gi barnet mitt en trygg og god oppvekst, hvor han får alt han trenger av både kjærlighet og materielle goder (selvsagt ikke alt han peker på, men jeg vokste selv opp i en fattig familie hvor f.eks de fleste fritidsaktiviteter og ferier var utelukket.)

Anonymkode: 6e6a1...f22

[Trolltunge]

Nei. Jeg vil gjerne at de skal få slippe unna seksuelle overgrep. Det klarte ikke jeg, men det er nok det eneste. 

Ja så råder jeg dem til å ikke få barn så tidlig som jeg gjorde, og tenke godt over hvem de får barn med, men kommer det likevel barnebarn tidlig vil jeg selvfølgelig respektere deres valg, og ta imot med åpne armer. 

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg prøver å gi barna best mulig muligheter ja.

Mine egne foreldre tenkte vel at folkeskikk og høflighet kommer av seg selv. Noe jeg ikke synes var tilfellet. Jeg kjenner at jeg mangler noen sosiale koder og har jobber hardt med å opparbeide meg det i voksen alder.

Så jeg passer på at barna opptrer høflig og får tips om forventet atferd i forskjellige situasjoner.

Anonymkode: b2098...a03

Akkurat det samme her!

I tillegg hadde jeg ikke venner og var mye ensom, og jeg merker jo at jeg anstrenger meg ekstra mye for at barnet mitt skal kunne være med venner. Men jeg pusher ikke, han vil som oftest være med vennene sine, og jeg tilrettelegger (noen ganger litt vel mye på bekostning av meg og mannen). Men vil han være alene en dag, så er det helt greit også. Da puster jeg gjerne lettet ut etter flere dager på rad med fullt hus. 😛 Men jeg er veldig glad for at han klarer seg mye bedre sosialt enn jeg gjorde.

Motsatt vei så har jeg ikke vært like flink til å lære ham selvstendighet. Jeg var et veldig selvstendig barn selv, så jeg har kanskje ubevisst gått ut fra at det kommer av seg selv. Men det har det ikke gjort hittil. 😅 Så det jobber vi med nå.

Anonymkode: 4897c...8e6

[AnonymBruker]

Jepp. 
Jeg sleit både på ungdomsskolen og videregående, spesielt faglig. Hadde venner og klarte meg på det sosiale, men vi begynte å drikke og røyke som 15 åringer.

Jeg droppet ut av videregående pga jeg sleit veldig med konsentrasjon (visste ikke den gang at jeg hadde ADD og utmattelse pga kyssesyken). 
Begge mine barn går nå på videregående, og begge får kanskje både 1 og 2 sekser, ellers 5 og 4 i de andre fagene.

Jeg må innrømme at jeg er Mega stolt av dem pga jeg sleit så faglig selv, og har håpt at dem ikke ville arve mine gener. 
Begge er gode i idrett og, det ene barnet er litt innom elite laget..

Vi har ikke presset dem. Vi har hatt fokus på gode rutiner, alltid gjør en innsats, sunt kosthold. Bygge gode relasjoner. Og hvor viktig trening har for kropp og sinn. Ellers er vi en rolig familie som kan slappe av i sofaen, se film og stresser lite.

Anonymkode: a9a7d...9e5

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (5 timer siden):

Nei. Jeg vil gjerne at de skal få slippe unna seksuelle overgrep. Det klarte ikke jeg, men det er nok det eneste. 

Ja så råder jeg dem til å ikke få barn så tidlig som jeg gjorde, og tenke godt over hvem de får barn med, men kommer det likevel barnebarn tidlig vil jeg selvfølgelig respektere deres valg, og ta imot med åpne armer. 

de du gir råd hadde jo ikke vært der hvis du hadde fulgt dine råd idag

Anonymkode: d6ed2...aa0

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

de du gir råd hadde jo ikke vært der hvis du hadde fulgt dine råd idag

Anonymkode: d6ed2...aa0

De to yngste hadde nok vært det. Eldste, som var den som kom tidlig, er allerede godt over alderen jeg var i da jeg fikk ham. Har vært klokere enn sin mor allerede. 😉

[AnonymBruker]

On 12/7/2020 at 9:25 PM, AnonymBruker said:

F eks

At du slet sosialt og hadde få venner. Du var ensom. Du er derfor opptatt av at ditt barn ikke opplever det samme.

Du drømte om å bli fotballspiller. Du fikk ikke spille på 1.laget, derfor trener du barnet ditt ekstra mye.

Du startet å røyke.

Du brukte dop i tenårene.

Du trodde at du ville bli lykkelig av å ha en perfekt kropp.

 

osv.

Anonymkode: d8c29...fa6

Jeg ble mobbet og er derfor veldig klar over hvor grusomme barn kan være. Derfor er jeg både opptatt av å lære seg empati, men også å sette grenser for seg selv. 

Anonymkode: e956b...0e1

[Gjest Geirfuglen]

Tenker ikke at barnet mitt skal bli møtt med spesielle forventninger hvis jeg greier å unngå det, men vil gi uendelig mye mer kjærlighet enn jeg selv fikk. Gode og varme klemmer, få vite at han er elsket. ❤️

[AnonymBruker]

Ja. På noen områder ønsker jeg å veilede barnet mitt til å ikke gjøre samme feil som meg. I noen tilfeller kan det være riktig for personligheten til barnet å ikke gjøre motsatt av meg. Dette må vi se an. 

Anonymkode: 9a9e4...7d2

[AnonymBruker]

Dytt.

Anonymkode: d8c29...fa6

[galmamma]

jeg er opptatt av at barna mine skal være lykkelige og ha det bra i fremtiden..