Barna vil plutselig ikke til far i jula og jeg har heller ikke muligheten til å ha dem

[AnonymBruker]

Mine to barn, 12 og 14, vil plutselig ikke til sin far i julen. Og jeg kan heller ikke ha dem, fordi jeg jobber hele julen, nettopp fordi barna er hos far denne jula. Vi har hatt barna annenhver jul, siden vi skilte oss for snart 7 år siden. 

Grunnen til at de ikke vil til far denne jula er at de har kommet i konflikt med fars samboer. Hun er gravid og de valgte å fortelle barna dette nå, begge tok det ikke pent. Og de ble møtt med lite forståelse for sin reaksjon både fra far og samboeren hans. Jeg har prøvd å snakke med dem og prøvd å dempe sinne deres, men de er lite lydhøre. Jeg har også sagt at jeg ikke er hjemme hele jula, så da blir de to alene hjemme, mens jeg er på jobb. Men ungene vil heller være alene hjemme enn å være hos far som har "sviktet" dem. 

Både jeg og faren til barna er ordentlig fortvilet og synes dette er vanskelig. Denne diskusjonen har ødelagt hele helga og vi har ikke funnet en løsning enda. Barna må egentlig til far eller være alene hjemme hos meg, da jeg jobber. 

Har dere noen gode råd til oss? 

Anonymkode: 7926a...b04

[AnonymBruker]

Har du og far satt dere ned sammen med barna og tatt en skikkelig prat om dette? Det synes jeg dere burde gjøre, vis at dere fortsatt er venner selv om far skal få et barn til. Fars samboer skal ikke være med på denne praten.  Gjør det så fort som mulig slik at dere for løst dette i god tid før jul. 

Anonymkode: 75983...97f

[AnonymBruker]

Ja, ikke la barna få bekreftelse på at sinne mot far og samboer på noe vis er berettiget. Dette er noe de rett og slett bare får lære seg å håndtere, de har ikke rett til å diktere andres liv. Hva om dere ikke var skilt og det var snakk om helsøsken?

Anonymkode: ff4ae...8fe

[AnonymBruker]

Er det noe å diskutere her? To barn på 12 og 14 kan ikke være hjemme alene i timesvis dag etter dag. De må til far, sånn er det, ferdig snakka. Så får far og samboer ordna opp i konflikten når barna er der. 

Anonymkode: 1898b...48d

[Brunello]

Kull nr. 2 er ingen god ide med tanke på eldre barn. Noen vil selvsagt synes det er spennende, men mange vil se på det som noe negativt. 
Når det er sagt, må barna til far dersom du ikke kan være sammen med de på kvelden og natta. Barna skal ikke være hjemme alene, og spesielt ikke i jula.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er det noe å diskutere her? To barn på 12 og 14 kan ikke være hjemme alene i timesvis dag etter dag. De må til far, sånn er det, ferdig snakka. Så får far og samboer ordna opp i konflikten når barna er der. 

Anonymkode: 1898b...48d

Joda, de er gamle nok til å være alene hjemme! De kan heller ikke tvinges til å dra til far om de ikke vil, da er sjansen rimelig stor for at hele forholdet blir enda mer ødelagt...

Anonymkode: d1142...470

[AnonymBruker]

I dette tilfellet må du rett og slett være på lag med far, og ikke gi ungene alternativet å være hos deg engang.

De bør kanskje få litt tid på å summe seg. Men så bør det gjøres soleklart for dem at de ikke kan diktere andres liv, og at dette er møkkaoppforsel som ikke aksepteres.

Også eldre barn som ikke er skilsmissebarn kan reagere negativt på nyheter om at det kommer yngre søsken. Det er sånn sett ikke spesielt uvanlig. Men da må det håndteres, og ungene kan ikke rømme vekk.

Send ungene til far, uansett hvor trassige de er. Og la far håndtere dette der. Men gi de littegranne tid til å roe seg før hardt settes mot hardt.

Gjør det veldig tydelig at du står på fars side her. At det er helt naturlig at det kommer flere søsken til, og de har vær så god å gratulere far + ny sambo, og begynne å innstille seg på å bli storebrødre.

Far på sin side bør vel innrømme for guttene at det var dritt gjort å ikke lufte muligheten for guttene på forhånd, og forberede dem på at dette kunne skje.

Men de er store nok til å bli avkrevd alminnelig folkeskikk.

Og de burde aldri fått levd i den villfarelsen i 7 år, at de aldri ville få nye søsken. 

Anonymkode: 5f500...34b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Har du og far satt dere ned sammen med barna og tatt en skikkelig prat om dette? Det synes jeg dere burde gjøre, vis at dere fortsatt er venner selv om far skal få et barn til. Fars samboer skal ikke være med på denne praten.  Gjør det så fort som mulig slik at dere for løst dette i god tid før jul. 

Anonymkode: 75983...97f

Vi har prøvd å snakke med dem, også sammen, men de vil ikke høre. Selvsagt støtter jeg barnefar og samboers valg! Noe annet er helt utenkelig for meg.

Anonymkode: 7926a...b04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Er det noe å diskutere her? To barn på 12 og 14 kan ikke være hjemme alene i timesvis dag etter dag. De må til far, sånn er det, ferdig snakka. Så får far og samboer ordna opp i konflikten når barna er der. 

Anonymkode: 1898b...48d

Helt enig. 

Anonymkode: fdff6...8df

[Gjest Blondie65]

Hva med å spørre disse barna dine om hva det er de føler på? Er bruddet så ferskt at de i sitt stille sinn hadde håpet at dere fant tilbake til hverandre?

Jeg synes det er urimelig å tvinge barn som - etter barneloven - skal bli hørt i hvordan samvær skal være. Så her må det kanskje erkjennes at barna føler seg ukomfortabel med at far har stiftet ny familie. De må få snakke fritt om disse følelsene uten at far og mor "jeg hører hva du sier, men sånn blir det". 

Det er vanskelig for barn å måtte forholde seg til et nytt halvsøsken og det var da vitterlig ingen god ide å springe denne nyheten på dem like før jul og deretter fortelle dem at følelsene deres har nada betydning for de skal til far uansett. Hvordan ville du likt dette TS hvis du var i dine barns sko?

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (1 minutt siden):

Hva med å spørre disse barna dine om hva det er de føler på? Er bruddet så ferskt at de i sitt stille sinn hadde håpet at dere fant tilbake til hverandre?

Jeg synes det er urimelig å tvinge barn som - etter barneloven - skal bli hørt i hvordan samvær skal være. Så her må det kanskje erkjennes at barna føler seg ukomfortabel med at far har stiftet ny familie. De må få snakke fritt om disse følelsene uten at far og mor "jeg hører hva du sier, men sånn blir det". 

Det er vanskelig for barn å måtte forholde seg til et nytt halvsøsken og det var da vitterlig ingen god ide å springe denne nyheten på dem like før jul og deretter fortelle dem at følelsene deres har nada betydning for de skal til far uansett. Hvordan ville du likt dette TS hvis du var i dine barns sko?

Helt enig med deg

Anonymkode: a5d70...53e

[AnonymBruker]

Jeg tenker først og fremst at barn på 12 og 14 klarer seg lett alene hjemme, om du bare er borte på dagtid. 
 

Men enig at rett skal være rett. Ikke la barna få bestemme dette, det kan la de få tro hvor mye de kan bestemme. 
 

Of topic, men var en gang stemor for ei jente på 4 år. Hun pleide ta på magen min og si «Når kommer søsteren min?» så ble hun 10 år og spurte om hun kunne få lov til å være ene barn 😂 heldigvis for henne hadde jeg ikke lyst på egne barn. Men nok om meg 🤓 

Anonymkode: 91b51...fcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ja, ikke la barna få bekreftelse på at sinne mot far og samboer på noe vis er berettiget. Dette er noe de rett og slett bare får lære seg å håndtere, de har ikke rett til å diktere andres liv. Hva om dere ikke var skilt og det var snakk om helsøsken?

Anonymkode: ff4ae...8fe

De har ikke fått noen bekreftelser fra meg, og jeg har også fortalt dem at far selvsagt har lov å få barn med sin nye samboer, det er ikke noe barna kan styre

Anonymkode: 7926a...b04

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (9 minutter siden):

Hva med å spørre disse barna dine om hva det er de føler på? Er bruddet så ferskt at de i sitt stille sinn hadde håpet at dere fant tilbake til hverandre?

Jeg synes det er urimelig å tvinge barn som - etter barneloven - skal bli hørt i hvordan samvær skal være. Så her må det kanskje erkjennes at barna føler seg ukomfortabel med at far har stiftet ny familie. De må få snakke fritt om disse følelsene uten at far og mor "jeg hører hva du sier, men sånn blir det". 

Det er vanskelig for barn å måtte forholde seg til et nytt halvsøsken og det var da vitterlig ingen god ide å springe denne nyheten på dem like før jul og deretter fortelle dem at følelsene deres har nada betydning for de skal til far uansett. Hvordan ville du likt dette TS hvis du var i dine barns sko?

Det er 7 år siden bruddet, og barnefar har vært sammen med sin nye samboer i snart 5 år. Jeg har også hatt kjæreste de siste 4 årene, vi har valgt å forbli særboere fordi jeg ikke ønsker en komplisert familie med mine, dine og våre. Så dette er ikke ferskt og kan ikke forestille meg at de vil at vi to skal finne tilbake igjen til hverandre. 

Jeg er enig g i at dette kan oppleves som ett svik for barna, men igjen dette er ikke deres valg. Dette må samboer og faren deres styre selv. De bestemmer hvor mange barn de skal ha.  Far har sagt flere ganger at babyen ikke er viktigere enn de to. Og selvsagt blir man ikke mindre glad i barna sine hvis man velger å få flere barn.  

 

Anonymkode: 7926a...b04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tenker først og fremst at barn på 12 og 14 klarer seg lett alene hjemme, om du bare er borte på dagtid. 
 

Men enig at rett skal være rett. Ikke la barna få bestemme dette, det kan la de få tro hvor mye de kan bestemme. 
 

Of topic, men var en gang stemor for ei jente på 4 år. Hun pleide ta på magen min og si «Når kommer søsteren min?» så ble hun 10 år og spurte om hun kunne få lov til å være ene barn 😂 heldigvis for henne hadde jeg ikke lyst på egne barn. Men nok om meg 🤓 

Anonymkode: 91b51...fcb

Jeg jobber både kveld og dag, har også lovet jobben å steppe inn ekstra ved behov, noe som ikke er usannsynlig at det blir i disse koronatider og krisebemanning på jobb. 

Anonymkode: 7926a...b04

[AnonymBruker]

Siden du skal jobbe så mye så må de nesten være hos far. Men som andre har nevnt, så ville jeg pratet ordentlig med dem. Dvs tatt deres følelser på alvor. Spørre dem hva de føler, hvorfor de reagerer. Lytte og anerkjenne. 

Anonymkode: c74d4...9a4

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (51 minutter siden):

Hva med å spørre disse barna dine om hva det er de føler på? Er bruddet så ferskt at de i sitt stille sinn hadde håpet at dere fant tilbake til hverandre?

Jeg synes det er urimelig å tvinge barn som - etter barneloven - skal bli hørt i hvordan samvær skal være. Så her må det kanskje erkjennes at barna føler seg ukomfortabel med at far har stiftet ny familie. De må få snakke fritt om disse følelsene uten at far og mor "jeg hører hva du sier, men sånn blir det". 

Det er vanskelig for barn å måtte forholde seg til et nytt halvsøsken og det var da vitterlig ingen god ide å springe denne nyheten på dem like før jul og deretter fortelle dem at følelsene deres har nada betydning for de skal til far uansett. Hvordan ville du likt dette TS hvis du var i dine barns sko?

Det står 7 år siden i hi.............

Anonymkode: 907f7...b8d

[AnonymBruker]

Er det en mulighet at de reiser på julebesøk hos besteforeldre eller andre slektninger? Forstår godt at de ikke har lyst til å tvinges til å feire hos far og stemor nå som de opplever å stå i konflikt med dem. Men når du jobber hele julen, ville de fått en trist og ensom julefeiring hos deg, og kanskje ville tristheten og ensomhetsfølelsen bygget oppunder moen av de følelsene de allerede har i forbindelse med at far skal få et nytt barn og "lage seg en ny familie" uten dem. Så tenker at den beste løsningen kanskje er at de feirer et helt annet sted? Hvis de f.eks. bor hos farmor og farfar i julen, men at far og stemor er der på julaften og at alle feirer sammen da, men at barna får litt pause fra far og stemor resten av julen. Er noe sånt mulig?

Anonymkode: bc4a2...aef

[AnonymBruker]

Det er fremdeles 2,5 uke til jul. Forsøk å finne ut av det..

Hvis det virkelig ikke ordner seg, har dere noen besteforeldre o.l. de kan feire jul sammen med?

Anonymkode: 90d66...392

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er fremdeles 2,5 uke til jul. Forsøk å finne ut av det..

Hvis det virkelig ikke ordner seg, har dere noen besteforeldre o.l. de kan feire jul sammen med?

Anonymkode: 90d66...392

Besteforeldrene på farssiden feirer de med, dvs barnefar, hans samboer reiser alltid til besteforeldre og bor hos dem over nyttår. Det er tradisjon, husker der fra den tiden jeg var gift med barnefar.

Foreldrene mine feirer alene i år pga korona, begge de er i risikosonen og er kronisk syke. 

 

Anonymkode: 7926a...b04