Samboer vil jeg skal betale felleskostnader

[AnonymBruker]

Jeg synest det er litt rart dere ikke hadde en ordentlig avtale på det før du flyttet inn. Men sånn strengt tatt, så bor du tilnærmet gratis om du kun betaler halvparten av internett , strøm og mat regner jeg med. Om du hadde bodd et annet sted så hadde du jo hatt husleie i tillegg. 

Og å bruke 3 timer på husarbeid og matlaging høres utrolig mye ut. Selv om han har en tung jobb, så må du ikke ende i fella at du gjør ALT av hjemmet. Han måtte også ha gjort noe selv om han var alene. 

Anonymkode: affab...3f7

[AnonymBruker]

Jeg synes du ikke er særlig objektiv i din argumentasjon. Du er opptatt av at HAN burde betale utgifter han uansett ville hatt. Ser du ikke at DU burde betale utgifter du uansett ville hatt? Det må være fordel for begge å bo sammen. Så du må betale litt mindre enn du ville gjort for å leie bolig, han får inn litt mindre enn han ville gjort fra en leieboer. Han har ikke forsørgeransvar for deg, du er et voksent menneske.

I det samme vil jeg si at han må få velge når han gjør sin del husarbeid. Om han tar det i helga er det OK. Du kan ikke påstå det krever 3 timer husarbeid daglig å holde kåken OK. Du sier at matlaging er en stor interesse du har, og du bruker timesvis på dette hver dag ---> det går under hobby/fritid. Så det kan du ikke kreve han kompenserer for. Alt over 30 min er hobby i hverdagen.

Så burde du vurdere å satse mer på skolearbeidet ditt, og ikke sulle bort dagene på kjøkkenet. Kos deg med hobbyen din innimellom, ikke la det gå ut over utdanningen.

Anonymkode: f15ec...67d

[Gjest loveli]

SamusAran skrev (33 minutter siden):

Endelig en dame med respekt for seg selv på plass👏👏👏

Jo takk. Men det er jo så opplagt hva man burde gjøre, begge skal tjene og tape like mye på å bli samboere. Det er ikke bare sånn at den som flytter inn hos en kjæreste med bolig skal få ALLE fordelene. Man skal ikke betale ned på en kjærestes lån, men det er helt greit å betale ned på fremmedes lån ved å leie hos dem. Hvor kommer denne tankegangen fra?

[Zanzibar3]

Jeg synes ikke det er rimelig at du betaler 50% av felleskostnader om dere ikke deler 50% på husarbeid og matlaging. Både tid og penger er ressurser. Og det blir feil om du skal skal bruke mer ressurser i form av tid, også bruke likt med ressurser i form av penger. Hvis han ønsker at du skal bruke tid på å lage middag og ta husarbeid utover 50%, må han godta å stille opp mer enn 50% på andre områder.

[Gjest loveli]

TS sier at matlaging er hobby. Hun bruker 3 timer på hobbyen sin hver dag.

Hvorfor skal kjæresten til TS betale dyre dommer for dette?

Ja, samboeren til TS nyter godt av hennes hobby. Men er det verdt mange tusen kroner for han i tapt husleie fordi hobbyen til TS liksom skal være betaling for å bo?

Må være billigere med personlig kokk eller kjøpe take away daglig...

Endret 7. desember 2020 av loveli

[AnonymBruker]

Det er to ting av viktighet her, ts:

1. kun bidrag som teller som "nødvendig forefallende" kan telles som husarbeid. I et moderne hushold uten barn er "nødvendig" husarbeid 5-15 minutt daglig, inkludert helgene. At du velger å tasse rundt og kose deg med å lage middag? Ikke noe andre har noe med å gjøre. 3 timer til å lage middag er en hobby, ikke husarbeid. Du sier at samboer utfører 5 min husarbeid per dag, noe som er omtrent realistisk mengde i et moderne hushold. Dere bidrar altså likt. Hobbyen din med matlaging? Den teller som om han brukte 3 timer på en av sine hobbyer daglig.

2. Å anta at en skal få betalt for husarbeid i en familie er å gjøre seg selv til hushjelp (eller i verste fall prostituert). Bidra likt, ts. Fordi du ønsker virkelig, virkelig ikke at din verdi måles i middager eller rene gulv eller antall ligg, gjør du?

Anonymkode: ae77b...9ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres kjipt ut av ham. Ikke sånn man behandler en dame som er på tilbudssiden. Revurder forholdet er min mening.

Anonymkode: 698d5...390

Jeg er enig i denne på mange måter. Hvis en mann virkelig elsker deg så adopterer han en strategi der det er størst mulig sjanse for at du blir. Det er jo på en måte det du gjør når du legger ned så mye innsats i hjemmet. Verdien av ditt bidrag er minst verdt 100 kr*3timer*7 dager=  2100 kr i uka (minst), og det er ikke rart at du reagerer når han ikke har samme innstilling. Dette er egentlig bare ett av mange eksempler på problemet med samboerskap, man bor sammen med forbehold om at man kan gjøre det slutt når som helst,  og man vil begynner å passe på at man ikke bidrar for mye i forhold til den andre, slik at det blir "fair", så man ikke føler man kommer dårlig ut av det i fall det blir slutt. 

Først og fremst ville jeg tenke at du burde prøve å få han til å ville gifte seg hvis det er en mann du vil satse på. Hvis ikke må du få han til å forstå at du enkelt kunne flyttet ut (uten å gjøre det slutt), selv om det ville innebære at du går ned i levestandard og kostnader, hvis han ikke viser tydelig at han setter pris på deg og ditt bidrag. 

Anonymkode: 8de62...2f5

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er enig i denne på mange måter. Hvis en mann virkelig elsker deg så adopterer han en strategi der det er størst mulig sjanse for at du blir. Det er jo på en måte det du gjør når du legger ned så mye innsats i hjemmet. Verdien av ditt bidrag er minst verdt 100 kr*3timer*7 dager=  2100 kr i uka (minst), og det er ikke rart at du reagerer når han ikke har samme innstilling. Dette er egentlig bare ett av mange eksempler på problemet med samboerskap, man bor sammen med forbehold om at man kan gjøre det slutt når som helst,  og man vil begynner å passe på at man ikke bidrar for mye i forhold til den andre, slik at det blir "fair", så man ikke føler man kommer dårlig ut av det i fall det blir slutt. 

Først og fremst ville jeg tenke at du burde prøve å få han til å ville gifte seg hvis det er en mann du vil satse på. Hvis ikke må du få han til å forstå at du enkelt kunne flyttet ut (uten å gjøre det slutt), selv om det ville innebære at du går ned i levestandard og kostnader, hvis han ikke viser tydelig at han setter pris på deg og ditt bidrag. 

Anonymkode: 8de62...2f5

Det er jo hun som har flyttet inn hos han og som trer egne standarder ned over hodet på mannen. Han har aldri bedt om privat hushjelp, kokk og hore. 

Betal for deg kvinne!

Og bli enige om husarbeidet og arbeidsfordelingen i hjemmet.

Men aldri la egne standarder være det eneste førende, hør på hva mannen ønsker også. Kanskje han synes det er ok å tørke støv én gang i måneden. Da skal ikke du få "betalt" i form av nedsatt husleie fordi du gjør det annenhver dag. Da er det et valg du tar for deg selv, ikke noe du gjør for dere begge.

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei! 

Jeg flyttet inn hos kjæresten for 2 mnd siden (han hadde nettopp kjøpt leilighet). Vi er 22 og 26 år (jeg studerer og han jobber). Det har vært kjempefint og problemfritt å bo sammen til nå. Vi har avtalt at jeg betaler halvparten av strøm, vann og internett.

Han har et tungt yrke og er veldig sliten når han kommer hjem, og gjør lite husarbeid i ukedagene. I helgene gjør han en del mer. Siden jeg studerer og er en del hjemme, så lager jeg veldig gode middager og bruker gjerne flere timer på dette (selv i ukedagene, men da lager jeg kanskje middag for 2 dager) Jeg bruker nok opp mot 3t på husarbeid og matlaging hver dag, og han gjør kanskje 5 min. 

Og det er helt fint for han blir jo sliten, og jeg har jo mulighet til det, og matlaging er uansett en stor hobby hos meg. Men når det kommer til husarbeid og matlaging er vi jo ikke så nøye på at det er nøyaktig 50/50... Og da blir jeg litt oppgitt over at han er litt nøye på at det skal være 50/50 økonomisk?

For han sa i går at jeg burde betale halvparten av fellesutgiftene til leiligheten også! Halvparten er "bare" 750 kr, men er jo student så det er ikke "ingenting" for meg. Felleskostnadene er jo like store om jeg ikke hadde bodd her. Jeg tenker at det rettferdige er at jeg skal betale utgiftene som kommer med at jeg bor her, og han skal betale alle utgifter som han uansett hadde betalt om han bodde alene. F.eks internett betaler jeg halvparten av, men skulle jeg vært såå nøye på det, så er det vel en slags grunnpris og så betaler man utover det hvor mye man bruker nettet? 

Jeg får jo store fordeler av å bo her sammen med han, men han har jo også store fordeler av at jeg bor her med han! Veldig mye av interiøret (mange lamper, bord, gulvteppe, alt kjøkkenutstyr,bestikk og glasser) har vi fått av min familie. Han får god middag hver dag. Jeg spurte om han heller bare vil vi skal spise grandiosa og fiskepinner, men det ønsker han egentlig ikke.

Hva synes dere?

Anonymkode: 030c3...ab2

Jeg synes ikke du skal ta på deg mer utgifter på hans leilighet enn det du allerede gjør.

Edit: Hvis du betaler all maten så skal også det inn i budsjettet 50/50 siden han er så nøye på det.

Endret 7. desember 2020 av O.G.

[cilla89]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2020 den 15.18):

Han vil tjene på at du betaler på felleskostnadene i form av at han bruke det beløpet til å redusere gjeld og øke sin formue. I praksis betaler du 9000 kr i året på noe som han eier en stadig større del av, mens du ikke eier noe.

Jeg ville skrevet en kontrakt som sikrer at du på en eller annen måte får de pengene igjen dersom forholdet skulle ta slutt. Matlagingen, dine nips og lamper betyr ikke så mye i den økonomiske sammenhengen som han definitivt kommer best ut av slik det er nå.

Anonymkode: c85aa...822

9000 i året for å bo er da virkelig INGENTING! Dette betalte jeg i måneden da jeg leide, og jeg anså det som billig.

Det er også slitasje og vedlikehold når man eier, dette slipper ts unna. Det er ikke mye du får pusset opp/kjøpt nytt for kr 9000, så å si han får økt formuen sin er latterlig. Da kunne jeg dratt på med noe like latterlig at så mye tid som ts bruker på kjøkkenet,  så vil de hvitevarene bli slitt mye før enn om samboeren hadde bodd alene.  Det blir for dumt.

Å betale halvparten av strøm, Internett og felleskostnader er rett og rimelig.  Hadde du vært i jobb så burde du også dekket halvparten av rentekostnadene hans (naturligvis IKKE avdrag). Mat og forbruksvarer deler dere naturligvis også på.

Ja, han sparer da på at du bor der, men du sparer jo enda mer, å leie alene er ikke billig det heller.  Ja, du bruker timer på å vaske og lage mat, men det er jo frivillig å legge så enormt mye tid i det.

[regine]

Hannah80 skrev (På 7.12.2020 den 15.26):

Det mest ryddige er at kjæresten betaler en fast husleie.  Hva han gjør med pengene er likegyldig. Ett fett om han bruker leieinntektene på porselensdukker eller betaler ned på lånet sitt. 

Nemlig. Fordi alle må betale for å bo. MEN - når man er samboere så skal man selvsagt ikke betale markedsleie - det skal lønne seg for begge to å bo sammen økonomisk sett. Og så holder man husleie, og hva den inkluderer (internett, vann, kommunale avgivfter etc) for seg og så ser man på de løpende utgiftene og deler de på to. Dette må også inkludere mat, der ville nok jeg delt på to i de fleste tilfeller, men vet at fordi en del menn spiser enormt mye, så kan det i visse tilfeller være greit at han betaler 2/3 og hun 1/3. Og da er man også enig om nivå -skal det være biff tre ganger i uka eller billigere mat. 

I tillegg må man snakke om husarbeid og fordeling. Husarbeid skal ikke være «betaling» for å bo, da blir maktbalansen i forholdet svært skjev, i tillegg til at man legger opp til en fordeling som ikke er bærekraftig når også hun skal ut i jobb/de får barn, større bolig etc. De må bli enige om hva som er nødvendig å gjøre i løpet av en uke, og så fordele hvem gjør hva. Eller sette av tid sammen til å gjøre det. Dette inkluderer også matlaging og ikke minst mathandling. 

Til slutt: interiør og møbler som du TS hadde med (fått fra din familie) er ditt, og det blir aldri deres i fellesskap. Dermed skal du ta det med deg ved flytting. Kjøper dere ting sammen så hold rede på hvem som betaler, igjen - dere er bare samboere, det du kjøper er ditt og det han kjøper er hans. Dere har ikke noe felleseie, bortsett fra hvis dere betaler like mye for en gjenstand, eller avtaler eksplisitt at dere skal dele noe. Derfor er det også superviktig at du forholder deg til dette og ikke bare «tror» at fordi du feks betaler mest mat så har du vært med på å dele på utgiftene til større innkjøp, når han trekker kortet. Det har du ikke, din eiendom er den (oppspilte) maten, mens hans er det som faktisk finnes. 

[Jolsen]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2020 den 13.41):

Hvis du betaler halvparten, så vil han vel også skrive kontrakt på dette og så tjener du like mye som ham på å betjene huslånet. Hvis du bare betaler "husleie" hos ham; så bør dere ha en samboerkontrakt og du skal ikke betale ned hans lån, men ha mulighet til å spare opp til egen bolig i fremtiden. 

Anonymkode: 75e2f...c16

Hun får jo bo superbillig. Prøv å finn en annonse for rom i bofellesskap hvor du kan få et sted å bo for 750+ del av strøm og internett. Lykke til med søket.

[Jolsen]

TS, jeg synes forresten du skal tilby samboer å betale halvparten av rentekostnader også, så blir det rettferdig.

[AnonymBruker]

Selvsagt skal du være med på å spleise på felles regninger/utgifter. Om det hadde vært veldig mye og det var vanskelig for deg å få råd til det, så kunne du foreslått å tatt det slik at den med størst inntekt betalte mer enn den andre. Men 750kr i måneden er billig. Alternativet er å betale mye mer et annet sted. Om han spiser vesentlig mer enn deg, så kan han gjerne betale mer i mat.

Jeg regner med at siden han jobber og ikke du, så tjener han vesentlig mer enn deg, og at disse pengene går inn til hans konto, og at han ikke bruker det til å kjøpe turer og klær etc til deg.

Slutt å gjøre alt husarbeide og matlaging. Skeivfordelingen plager deg. Men han har ikke valgt at du skal bruke timesvis på å lage middag eller fylle huset med tepper og interiør. Han hadde ikke brukt 1,5t på middag om dere skulle delt 50/50. Del på husarbeide og matlaging siden dere begge bidrar likt økonomisk. Og så bruker du den tiden du får til overs på å studere og trene og ellers det du måtte ønske.

Anonymkode: 82160...c49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2020 den 15.22):

Jeg vet det er en konsensus om at man (som innflytter hos kjæreste med bolig) ikke skal være med på å nedbetale lån til kjæresten. At man derfor bare skal betale halvparten av fellesutgifter. Jeg skjønner også at det kjennes urettferdig og problematisk å betale mer enn halvparten av fellesutgifter fordi man da i teorien er med på å betale ned på en bolig man selv ikke har eiendeler i. 

MEN, jeg synes mange trekker denne problematikken litt vel langt i innflytters favør. Det tas liten, eller ingen høyde for at innflytter bor meget rimelig, faktisk mye rimeligere og med en mye bedre standard enn man selv hadde fått om man skulle fikse seg bolig på egen hånd. Sånn sett kan innflytter legge ganske mye midler til side for egen sparing, mens man bor godt, komfortabelt og billig hos kjæresten.

Mitt poeng er at det er, og bør ikke være, så svart/hvitt som enkelte vil ha det til i denne tråden. Det er den som har investert i boligen som også  har påtatt seg en større gjeld som også skal "bæres" hva det innebærer av risiko og stress og belastning. Jeg synes m.a.o ikke det er urimelig at innflytter godt kan betale noe ekstra i tillegg til halvparten av fellesutgifter, uten at det er å utnytte innflytter og gjøre et stort poeng av at man er med på å betale ned gjelda til kjæresten. Ved å bidra med noe mer enn halvparten av fellesgjeld har man fortsatt et billig husvære, samtidig som kjæreste får litt kjappere nedbetaling av gjeld. Det er fortsatt vinn-vinn for begge parter.

Anonymkode: f8f70...ce7

Jeg er faktisk veldig enig.

Jeg er helt for å være bevisst å ikke havne i noen "kvinnefelle", eller sette seg selv i en ugunstig posisjon i et samboerskap. Det er flere feller man potensielt kan gå i, og det er viktig å passe på. Men jeg er enig i at mange tar dette litt vel langt, og er ekstremt negativt innstilt til boligeieren uansett hva. 

Tidligere i år flyttet jeg inn med kjæresten min, og jeg foreslo, og ønsket altså selv, å betale felleskostnadene fordi jeg syntes det var såpass billig. Dette er et beløp på 3000,- månedlig, noe som er en helt ekstremt rimelig bokost som jeg aldri kunne fått noe som helst annet sted. Tidligere leide jeg for 8000,-  pluss strøm og internett for en mørk kjellerleilighet av helt annen størrelse, plassering og kvalitet. Det er ganske standard/billig pris her i området. Jeg har forøvrlig også litt høyere inntekt enn min samboer.

Alle andre utgifter reduseres også betraktelig når man er to, så jeg har mulighet til å spare langt mer EK nå enn tidligere. Han får så klart også en fordel ved å få redusert sine utgifter, men jeg kommer ikke til å være bitter for å ha betalt 1500,- "ekstra" for ham i måneden i to år (som utgjør usle 24 000,-, eller 3 måneder av min tildigere husleie) dersom noe mot formodning skulle skjedd mellom oss i fremtiden. Jeg hadde uansett ikke hatt muligheten til å spare så mye i egen EK i et sånt tilfelle, så jeg vil si at "the win" har vært minst like stor for min del. Vi passer dog på at han bekoster alle andre typer utgifter som øker boligens verdi. 

Nå skal vi snart kjøpe noe sammen, og det hadde jeg ikke hatt mulighet til å gjøre om jeg bodde alene. Da hadde jeg måtte spare mye lenger og betalt ned på noen fremmedes lån samt hatt dårligere bokvalitet. Jeg har likevel fått høre av enkelte at det er helt feil at jeg betaler felleskostnadene, og fått som oppfølger at "det er viktig å skrive samboerkontrakt, pass på dine egne verdier!!", som jeg ikke kjenner mitt eget beste eller har undersøkt noe som helst i før vi flyttet sammen lol. Samboerkontrakt har vi så klart skrevet. 

Oppsumert (ble litt engasjert her haha): Pass på å ikke bli utnyttet økonomsik, skriv samboerkontrakt, ikke betal for oppussing o.l. som øker boligverdien (uten at du eventuelt får dette tilbake) osv. Men jeg mener man også må huske på at ting ikke er svart/hvitt, og at det ikke bare er en riktig måte å fordele kostnadene i et samboerskap på.  

Anonymkode: 916c4...bcd

[Trolltunge]

Jolsen skrev (2 timer siden):

TS, jeg synes forresten du skal tilby samboer å betale halvparten av rentekostnader også, så blir det rettferdig.

Rettferdig og riktig er ikke alltid det samme. 

Om de satser på hverandre, noe man bør anta når de har flyttet sammen, og han jobber og hun studerer, så skal de fungere sammen som par den tiden hun studerer også. Man fungerer veldig dårlig som par om ene har råd til mye og den andre ikke har råd til noe. 

Det rettferdige er at hun betaler halvparten av alt, fra strøm til fellesutgifter og rentekostnader (minus skattefradrag), og at han tar halvparten av husarbeid og matlaging. 

Det riktige i deres situasjon, som par ment å vare, er at han ikke krever høyere leie enn at hun også sitter igjen med litt penger til opplevelser og ferier de kan ha sammen, samt gjør litt mer enn ham av husarbeid og matlaging siden hun har mest tid til det. 

Å satse på å være et par og fungere som et par er en minst like viktig del av det å satse på hverandre som økonomisk rettferdighet. De er et PAR, ikke bare samboere av økonomiske hensyn. 

Rettferdig 50/50 fordeling av både økonomi og husarbeid bør ikke stå over å fungere som par som samarbeider etter evne og hva som totalt sett er best. 

Før jeg blir beskyldt for å mene dette fordi jeg er kvinne som liker å leve på menn vil jeg nevne at jeg alltid har tjent mer enn min mann. Jeg har derfor alltid betalt mer enn min mann også. I perioder har inntekt vært så skjev at hadde jeg krevd 50/50 deling økonomisk ville jeg kunne reist på ferie flere ganger i året, men han kunne ikke vært med.

Man fungerer dårlig som par om man har så ulikt igjen til andre ting at man må leve to ulike liv. Det må også tas med i beregningen. Økonomisk rettferdighet med 50/50 er ikke alltid det riktige for å ha det bra sammen. 

Endret 9. desember 2020 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Selvsagt skal du betale halvparten av felleskostnadene! 🤦‍♀️ Egentlig skulle du ha betalt halvparten av rentene på lånet også, så dersom samboeren din kun ber om din andel av fellesutgiftene så slipper du billig unna. 
Det er faktisk ikke slik at samboeren din skal fø på deg fordi du er student. Andre studenter må også betale for å bo. 
 

Og at du bruker 3 timer daglig på husarbeid er det reineste tullball! Her bruker vi ikke en brøkdel av den tiden, og vi har fullt hus med små barn som rotet og griser. Dersom du velger å stå og lage mat og dille i 2,5 timer så er det ditt valg, og absolutt ingen nødvendighet, og heller ikke noe samboeren din skal «kompensere» deg for. 
 

 

Anonymkode: b6f92...6ef

[Maskorama]

Her var det mange rare innlegg. 

Nr. 1: Jeg synes absolutt TS skal betale de 750 kr som utgjør halvparten av fellesutgiftene til leiligheten. Dersom leiligheten har fellesgjeld, kan det neppe være mye med tanke at fellesutgiftene er så lave, så det er ikke noe å tenke på her.

Nr. 2: Jeg kan ikke fatte at noen mener hun skal betale halvparten av avdraget på lånet. For det første: de er samboere. Ikke utleier og leietaker. Jeg eier egen leilighet og det kunne ikke falle meg inn å kreve at en ev. samboer skulle betale på avdragene mine. Ser noen snakker om risikoen man tar ved å investere i bolig. Den risikoen har man valgt å ta selv. Hvis man vil at noen skal dele risikoen ved et ev. tap, så må man i så fall være villig til å dele en ev. gevinst (som vel er det mest sannsynlige utfallet for de fleste som investerer i bolig) også. Avdragene er strengt tatt heller ikke en "utgift". Dette er ikke penger som forsvinner ut av vinduet og du aldri vil få muligheten til å se igjen. Dette er penger som trekkes direkte fra lånet og øker EK-en din. 

Dersom man skal behandle samboeren sin som en leietaker økonomisk, må man i så fall sørge for at vedkommende får alle rettigheter en leietaker har juridisk også. Lykke til i kjærlighetslivet om det er den innstillingen man har til en man skal dele livet med. 

Endret 9. desember 2020 av Maskorama

[SamusAran]

Maskorama skrev (8 minutter siden):

Nr. 2: Jeg kan ikke fatte at noen mener hun skal betale halvparten av avdraget på lånet. For det første: de er samboere. Ikke utleier og leietaker. Jeg eier egen leilighet og det kunne ikke falle meg inn å kreve at en ev. samboer skulle betale på avdragene mine. Ser noen snakker om risikoen man tar ved å investere i bolig. Den risikoen har man valgt å ta selv. Hvis man vil at noen skal dele risikoen ved et ev. tap, så må man i så fall være villig til å dele en ev. gevinst (som vel er det mest sannsynlige utfallet for de fleste som investerer i bolig) også. Avdragene er strengt tatt heller ikke en "utgift". Dette er ikke penger som forsvinner ut av vinduet og du aldri vil få muligheten til å se igjen. Dette er penger som trekkes direkte fra lånet og øker EK-en din. 

Så du mener at en samboer som eier en leilighet skal sponse livet til en samboer som ikke eier leilighet? Samboeren som ikke eier ville måtte leie mye dyrere på egenhånd.

[Maskorama]

SamusAran skrev (10 minutter siden):

Så du mener at en samboer som eier en leilighet skal sponse livet til en samboer som ikke eier leilighet? Samboeren som ikke eier ville måtte leie mye dyrere på egenhånd.

Vi to er nok grunnleggende forskjellige når det gjelder holdninger og verdier. Alle skal selvsagt få gjøre som de vil. Personlig ville jeg ikke ha ansett det som å sponse livet til samboer. Hadde vært happy for å bidra til at en samboer kunne slippe å kaste bort mer penger på leiemarkedet og fikk spart seg opp EK. Hva samboer måtte ha betalt i leie om vi ikke bodde sammen, hadde vært irrelevant for meg.