Er det rart jeg ikke har så lyst til å besøke mine svigerforeldre?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har innsett at jeg ikke er så godt likt av mine svigerforeldre. De har aldri sagt et positivt ord til meg . De bildene der barna ligner på meg er aldri fine. De har aldri gitt meg en bursdags presang og heller aldri passet barna. Mine foreldre blir sjeldent eller aldri bedt hjem til de. På besøk sist så jeg at bildet av mine barn var tatt bort. Jeg syns det er dårlig gjort . Har forstått at flere har det sånn med sine svigerforeldre. Jeg holder meg mer og mer bort fra de. Har ikke noe behov for å omgås de eller ringe de opp. Er det andre som har hatt det sånn, og hva gjorde det med deg? Hvordan taklet du det?

Anonymkode: 5a36f...f21

[AnonymBruker]

Kjenner igjen dette. Har aldri fått høre noe positivt. Barna ligner «bare» på farssiden (selv om de har fått hårfargen min, øynene mine osv). Har alltid følt at jeg ikke er bra nok/flink nok. Mulig jeg føler feil, men bare noen gode ord hadde hjulpet veldig...

Anonymkode: 5dd25...b4a

[solmåneogstjerner]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mine foreldre blir sjeldent eller aldri bedt hjem til de.

Det er da virkelig ikke særlig vanlig å invitere barnets svigerforeldre i tide og utide. Normalt sett møtes foreldrene til et par kun hvis paret inviterer hjem til seg, eller i bryllup/dåp og slikt.  

Får litt følelsen av at du leter etter ting de gjør galt. 

Men om du faktisk blir behandlet dårlig så er det helt greit å begrense besøkene. 

Endret 7. desember 2020 av solmåneogstjerner

[SamusAran]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Mine foreldre blir sjeldent eller aldri bedt hjem til de.

Er du av ikke-norsk opprinnelse? Og er svigers av norsk opprinnelse?

Endret 7. desember 2020 av SamusAran

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hei. Jeg har innsett at jeg ikke er så godt likt av mine svigerforeldre. De har aldri sagt et positivt ord til meg . De bildene der barna ligner på meg er aldri fine. De har aldri gitt meg en bursdags presang og heller aldri passet barna. Mine foreldre blir sjeldent eller aldri bedt hjem til de. På besøk sist så jeg at bildet av mine barn var tatt bort. Jeg syns det er dårlig gjort . Har forstått at flere har det sånn med sine svigerforeldre. Jeg holder meg mer og mer bort fra de. Har ikke noe behov for å omgås de eller ringe de opp. Er det andre som har hatt det sånn, og hva gjorde det med deg? Hvordan taklet du det?

Anonymkode: 5a36f...f21

Er det kun dine barn? Jeg synes det er merkelig å forvente at de skal ha bilder på veggen av dem og at de skal passe dem. Jeg har heller aldri fått bursdagsgave og mine foreldre har ikke truffet dem. Men har et fint forhold til dem likevel. 

Anonymkode: ae763...9c8

[AnonymBruker]

Jeg har det litt sånn ja. Svigers er snurte fordi vi flyttet fra byen der de bor (hvilket vi gjorde mye pga svært høye boligpriser), svigers har forsåvidt hatt mulighet til å gi mannen forskudd på arv - det hadde vært eneste mulighet for at vi skulle fått noe greit for oss og barna i den byen - men de tilbød seg aldri det , så da flyttet vi. 
 

svigermor og svigersøster er verst - spesielt når de er sammen. De har klart å lire av seg mye passiv - aggressiv ting.. Svigersøster hilser omtrent ikke på meg , ser meg ikke i øynene og sier hei når vi møtes etter lang tid, tar aldri kontakt , har helt sluttet å ta kontakt med henne også. Svigermor har jeg endel kontakt med i forb med barnebarna og den kontakten er hyggelig , så tenker at så lenge kontakten er hyggelig så er jeg med på det , ikke minst for barnas skyld. 
 

tror at man kan prøve å «spille litt med» i høytidene men dersom noe tilspisser seg så er det ingenting i veien med å ta en rolig og sivilisert samtale der man har samlet opp de hendelser og faktorer som man reagerer på og legge vekt på hvordan DU opplever det

Anonymkode: ec1c0...6ab

[AnonymBruker]

solmåneogstjerner skrev (11 minutter siden):

Det er da virkelig ikke særlig vanlig å invitere barnets svigerforeldre i tide og utide. Normalt sett møtes foreldrene til et par kun hvis paret inviterer hjem til seg, eller i bryllup/dåp og slikt.  

Får litt følelsen av at du leter etter ting de gjør galt. 

Men om du faktisk blir behandlet dårlig så er det helt greit å begrense besøkene. 

Det ka  godt være jeg leter ubevisst etter det. Det har vært endel kommentarer som ikke har vært greit, og jeg er nok preget av det. Et alltid hyggelig mot de for barna sin skyld. Gir gaver og etc. Men jeg har trukket meg unna ellers. . Jeg trodde det var litt mer vanlig å invitere foreldre til barnas kjæreste for å bli mer kjent og ha det hyggelig sammen,  men det et nok ikke så vanlig det serjeg nå. Så der er de unnskyldte.

Anonymkode: 5a36f...f21

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det er sårt. Hva sier mannen din? 

Anonymkode: 9cad1...e67

[AnonymBruker]

Jeg har sluttet å bry meg!

Mannen forstår meg godt, så han besøker henne alene. Nå har hun blitt gammel, syk og spak, så nå kan hun angre på alle ufinhetene mot meg, for jeg kommer ALDRI til å hjelpe henne med noe som helst!!!

Jeg gleder meg til arven  

Anonymkode: e6af8...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har sluttet å bry meg!

Mannen forstår meg godt, så han besøker henne alene. Nå har hun blitt gammel, syk og spak, så nå kan hun angre på alle ufinhetene mot meg, for jeg kommer ALDRI til å hjelpe henne med noe som helst!!!

Jeg gleder meg til arven  

Anonymkode: e6af8...bc8

Her ble det kjølig gitt.

Anonymkode: cce48...054

[AnonymBruker]

Dersom de ikke er regelrett ufine så er det bare å opprettholde minimal, høflig kontakt. Dvs. invitere de i barnas bursdager, dukke opp hos de ved invitasjon og ellers ikke ha særlig kontakt. 

Anonymkode: 14d91...689

[AnonymBruker]

Jeg kuttet helt kontakten. Klarte ikke den familien noe mer. De tok heller ikke kontakt med mindre favoritt barnebarnet kom på besøk til faren sin. Mens vårt felles barn besøkte de så og si aldri. 
 

Saboterte fullstendig barnedåpen og flere juleaftener/nyttårsaften. Så det orket jeg ikke noe mer av. Ble skilt med mannen også mye fordi moren laget et helvete i hele min familie med baksnakking og uthenging. Mannen støttet ikke meg eller forsvarte min familie. Hun baksnakket tantebarna mine også. 
Ene tantebarnet mitt ble lei seg da et yngre søskenbarn av mannen begynte å fortelle hva moren hadde sagt. Jeg skjelte henne ut og kuttet fullstendig kontakten. Jeg savner ikke den familien i det heletatt. 

Anonymkode: 4d9e1...9ed

[SamusAran]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Her ble det kjølig gitt.

Anonymkode: cce48...054

Vel, som man reder, ligger man.

[AnonymBruker]

Jeg har en helt forferdelig kvinne som svigermor. Hun har sagt såååå mye ufint om meg at det ikke er noe sjanse å få forholdet til å bli bedre. Heldigvis bor hun langt langt unna, i annet land. Vi ser hverandre sjelden, og nå enda sjeldnere på grunn av korona - forrige gang var for ett år siden, og neste gang kanskje om ett år.

Først prøvde jeg veldig mye, men ingenting var nok, hun var aldri fornøyd med noe. Det var et evig stress for meg som påvirket livet mitt negativt. Så ble et nytt konflikt bare nok for meg og jeg sluttet å bry meg og kuttet kontakten. Når de kommer på besøk så er de ofte hos oss i to-tre uker, og da reiser jeg gjerne bort og får egentid eller så reiser vi bort med mannen. Og de dagene jeg ikke er bortreist så er jeg ute fra morgen til kveld for å unngå kontakt med dem så mye som mulig.

 

Anonymkode: 00601...9df

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei. Jeg har innsett at jeg ikke er så godt likt av mine svigerforeldre. De har aldri sagt et positivt ord til meg . De bildene der barna ligner på meg er aldri fine. De har aldri gitt meg en bursdags presang og heller aldri passet barna. Mine foreldre blir sjeldent eller aldri bedt hjem til de. På besøk sist så jeg at bildet av mine barn var tatt bort. Jeg syns det er dårlig gjort . Har forstått at flere har det sånn med sine svigerforeldre. Jeg holder meg mer og mer bort fra de. Har ikke noe behov for å omgås de eller ringe de opp. Er det andre som har hatt det sånn, og hva gjorde det med deg? Hvordan taklet du det?

Anonymkode: 5a36f...f21

-At bildene der barna ligner på deg aldri er fine? Kan ikke det være tilfeldig?

- de gir seg ikke gaver eller har passet barna. Men gjør det det for andre svigerdatter og barnebarn eller er det sånn at de på generell basis ikke liker å passe barn eller har gavetradisjon? Misforstå rett, å aldri passe er kjipt, men det er ikke sikkert det er noe som er gjort MOT deg, og heller bare at de ikke er så glad i barn. 

- det er uvanlig å be si sivgerdøtres foreldre. Mine foreldre og mannens foreldre inviterer ikke hverandre. Jeg finner det heller ikke naturlig å be min datters samboers foreldre hit. 

- å ta bort bildet...  henger det bilde av andre barn der? Noen har ikke så mye bilder på veggen. Men om bilder av de andre barnebarna har en hedersplass mens dine barn blir tatt bort så blir saken en annen. 

Kort sagt: blir du forskjellsbehandlet eller er dette sånn de generelt er? Du kan ikke sammenligne deg med mannen din, for han er deres biologiske barn. Det blir noe helt annet. Men du burde bli behandlet likt som andre svigerbarn 

[Gjest AthenaRavenLuna]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har sluttet å bry meg!

Mannen forstår meg godt, så han besøker henne alene. Nå har hun blitt gammel, syk og spak, så nå kan hun angre på alle ufinhetene mot meg, for jeg kommer ALDRI til å hjelpe henne med noe som helst!!!

Jeg gleder meg til arven  

Anonymkode: e6af8...bc8

Arven ? Du arver ingenting, det er det din mann som gjør. Og han trenger faktisk ikke dele arven med deg, arv er personlig.

[AnonymBruker]

Min x svigermor syntes ikke så bra om meg  merket ikke det helt i starten da  første  unge var veldig lik sin far  og  fikk veldig mye oppmerksomhet.  Men så  startet det.   2 mann kom etter lang tids  prøving.  Jeg tror x mannen min  hadde klaget på at jeg ikke var så perfekt  som han trodde og mulig utro, viste seg at han hadde psykiske problemer så nei det var jeg ikke  . Jeg bare  hadde vokst opp og tok ansvar og jobbet. 

 Vel tilbake til min x svigermor. Hun var et meget  kristen og sært menneske.   Suden den yngste kun så ut som meg  trudde ikke   hun at det var hans  barn.  Vi ble fryst ut ved middag  og gaver var gjerne brukte ting som hun hadde  hjemne  for hun følt hun måtte gi noe. 

Elste fikk bedre  Over så meg med glans.   Det toppet seg i konfirmasjon til eldste.  Da prøvde hun å  få min x mann sammen med min  veldig dydige  kristene korsanger av en yngre kusine  av meg.

Vi er ikke gift i dag av gode grunner. Han bor nå hjemme hos mor uten samvær med ungene .  Lurter litt hvor min x fikk psykiske problemer  gitt. 

Anonymkode: c9ae3...122

[AnonymBruker]

Hvordan ville du reagert hvis din mann ville slutte å omgås dine foreldre? Svaret på hva du skal/bør gjøre ligger nok der. Jeg synes man kan svelge en del kameler når det gjelder sin manns foreldre (husk at dine er akkurat like fremmede, annerledes og rare for ham som hans er for deg) og sine barns besteforeldre. I tillegg er man to om en relasjon, det er svært uvanlig at bare den ene har all skyld når en relasjon ikke er bra. Og så har vi kronspørsmålet: har du snakket med dem om hvordan du har det i forhold til dem? Det er det absolutt første du bør gjøre. Det hjelper ikke å klage på forum framfor å faktisk konfrontere de det gjelder. Merkelig at det er så mange som har forferdelige svigermødre. Lurer på om de innser at det sannsynligvis er akkurat like mange kvinner som har forferdelige svigerdøtre. En sak har alltid to sider. 

Anonymkode: ec0f6...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan ville du reagert hvis din mann ville slutte å omgås dine foreldre? Svaret på hva du skal/bør gjøre ligger nok der. Jeg synes man kan svelge en del kameler når det gjelder sin manns foreldre (husk at dine er akkurat like fremmede, annerledes og rare for ham som hans er for deg) og sine barns besteforeldre. I tillegg er man to om en relasjon, det er svært uvanlig at bare den ene har all skyld når en relasjon ikke er bra. Og så har vi kronspørsmålet: har du snakket med dem om hvordan du har det i forhold til dem? Det er det absolutt første du bør gjøre. Det hjelper ikke å klage på forum framfor å faktisk konfrontere de det gjelder. Merkelig at det er så mange som har forferdelige svigermødre. Lurer på om de innser at det sannsynligvis er akkurat like mange kvinner som har forferdelige svigerdøtre. En sak har alltid to sider. 

Anonymkode: ec0f6...253

Jeg er egentlig litt enig i dette, og gjorde dette selv i mange år. At jeg holdt ut så lenge er utrolig i seg selv. Det endte dessverre opp med at svigers ikke klarte å oppføre seg mot verken meg eller mannen slik at min mann selv valgte å kutte kontakt (det var emosjonell omsorgssvikt i bildet så ikke noe lett valg). 

Anonymkode: 4efd0...124

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er egentlig litt enig i dette, og gjorde dette selv i mange år. At jeg holdt ut så lenge er utrolig i seg selv. Det endte dessverre opp med at svigers ikke klarte å oppføre seg mot verken meg eller mannen slik at min mann selv valgte å kutte kontakt (det var emosjonell omsorgssvikt i bildet så ikke noe lett valg). 

Anonymkode: 4efd0...124

Jeg tenker at kombinasjon : svelge kameler + begrense samværet og kontakten er gode tiltak 

Anonymkode: ec1c0...6ab