Slutter man noen gang å se innom barna som sover?

[AnonymBruker]

Altså, før de typ flytter ut?

Nå er min riktignok bare to år, men jeg kan ikke se for meg å noen gang klare å legge meg uten å ha titta innom for å se at alt er bra, at det pustes, legge på dyne osv.

Vi er jo godt forbi risikoen for krybbedød, og toåringen er frisk og rask, men jeg er allikevel alltid redd for at noe skal skje! Hva vet jeg ikke, men dette er sikkert bare det grunnleggende, voldsomme morsinstinktet som holder leven.

Vil det gå seg til etterhvert? Jeg skjønner jo selvfølgelig at man alltid vil være redd for at noe skal skje med barna, men når begynner man å nyte at de sover litt lengre, og ikke bare våkner med en klump i magen fordi man tenker det har skjedd noe?

Hilsen hønemor 🙈

Anonymkode: 0d212...6a2

[AnonymBruker]

Jeg ser fortsatt innom 10-åringen, men ikke 17-åringen, så et sted i mellom der😅

Anonymkode: d3de0...ce0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ser fortsatt innom 10-åringen, men ikke 17-åringen, så et sted i mellom der😅

Anonymkode: d3de0...ce0

Takk, da kan jeg antagelig forvente mange flere år med dette 😅

Anonymkode: 0d212...6a2

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke innom 13 åringen, nei. Er nok noen år siden jeg gjorde det, med mindre det var sykdom inne i bildet.

Anonymkode: d1244...16d

[Blålilla]

Jeg ser innom 12-åringen. Eldste på 17 legger seg etter meg.

Så lenge barna har lagt seg først har jeg sett til dem ihvertfall.

[AnonymBruker]

Sjekker ingen av barna før jeg legger meg nå. Kun når de var babyer. De sover lett og kan fort våkne så den sjansen tar jeg ikke 😂 har en tenåring og to små under fire år. 

Anonymkode: b7fce...83a

[Daria]

Jeg har et minne fra jeg var 13-14 av å være akkurat våken nok til å registrere mamma som kom inn på rommet mitt, sjekket at vinduet sto på gløtt, strøk meg litt på armen (hun trodde jeg sov) og gikk ut igjen. Jeg mistenker at hun kikket inn til meg hver kveld så lenge jeg la meg før henne, om ikke nødvendigvis for å sjekke at jeg pustet... Tror det var standardrutine før hun la seg - slå av lys, sjekke utgangsdøra, sjekke ungene.

[AnonymBruker]

Har også ei på to. Føler det samme som deg Ts

Anonymkode: 7ded8...40d

[AnonymBruker]

Med nr 1 tittet jeg innom til hun var ca 5,5 år. Da sluttet jeg å titte innom henne, 3 åringen og snart 2 åringen. Sjekker kun om jeg hører de sover urolig eller er syk.

Anonymkode: 6fd00...2d6

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Altså, før de typ flytter ut?

Nå er min riktignok bare to år, men jeg kan ikke se for meg å noen gang klare å legge meg uten å ha titta innom for å se at alt er bra, at det pustes, legge på dyne osv.

Vi er jo godt forbi risikoen for krybbedød, og toåringen er frisk og rask, men jeg er allikevel alltid redd for at noe skal skje! Hva vet jeg ikke, men dette er sikkert bare det grunnleggende, voldsomme morsinstinktet som holder leven.

Vil det gå seg til etterhvert? Jeg skjønner jo selvfølgelig at man alltid vil være redd for at noe skal skje med barna, men når begynner man å nyte at de sover litt lengre, og ikke bare våkner med en klump i magen fordi man tenker det har skjedd noe?

Hilsen hønemor 🙈

Anonymkode: 0d212...6a2

Å ha en klump i magen i frykt for at det skal skje noe mens barna sover er for mye bekymring, og vil være belastende for deg. Så dette bør du jobbe med. 

Hva tenker du at vil skje?

[AnonymBruker]

Daria skrev (2 minutter siden):

Jeg har et minne fra jeg var 13-14 av å være akkurat våken nok til å registrere mamma som kom inn på rommet mitt, sjekket at vinduet sto på gløtt, strøk meg litt på armen (hun trodde jeg sov) og gikk ut igjen. Jeg mistenker at hun kikket inn til meg hver kveld så lenge jeg la meg før henne, om ikke nødvendigvis for å sjekke at jeg pustet... Tror det var standardrutine før hun la seg - slå av lys, sjekke utgangsdøra, sjekke ungene.

For et koselig minne det må være å ha 😍

Anonymkode: 0d212...6a2

[Daria]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For et koselig minne det må være å ha 😍

Anonymkode: 0d212...6a2

Det er sånt minne som blir mer verdt med årene, fordi man bedre skjønner hvor mye omsorg som lå i den lille handlingen.

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (1 minutt siden):

Å ha en klump i magen i frykt for at det skal skje noe mens barna sover er for mye bekymring, og vil være belastende for deg. Så dette bør du jobbe med. 

Hva tenker du at vil skje?

Nei, det er jo det, da, at hvis jeg begynner å analysere det litt, så finner jeg ingen grunn til at noe skulle ha skjedd - sånn egentlig. Det er bare den første følelsen jeg får hvis jeg våkner og ser at klokka er mer enn den vanligvis er.

Jeg klarer som regel å komme meg ut av den tankegangen, og jeg løper ikke ut av senga og inn på rommet for å sjekke, for innerst inne vet jeg at det bare soves godt, og jeg vil ikke ta sjansen på å vekke ungen.

Men det er den første reaksjonen der jeg gjerne skulle vært litt foruten 🙈

Anonymkode: 0d212...6a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Altså, før de typ flytter ut?

Nå er min riktignok bare to år, men jeg kan ikke se for meg å noen gang klare å legge meg uten å ha titta innom for å se at alt er bra, at det pustes, legge på dyne osv.

Vi er jo godt forbi risikoen for krybbedød, og toåringen er frisk og rask, men jeg er allikevel alltid redd for at noe skal skje! Hva vet jeg ikke, men dette er sikkert bare det grunnleggende, voldsomme morsinstinktet som holder leven.

Vil det gå seg til etterhvert? Jeg skjønner jo selvfølgelig at man alltid vil være redd for at noe skal skje med barna, men når begynner man å nyte at de sover litt lengre, og ikke bare våkner med en klump i magen fordi man tenker det har skjedd noe?

Hilsen hønemor 🙈

Anonymkode: 0d212...6a2

Min eldste blir straks 6 år, og har det siste året begynt å nyte at hun sover lengre enn meg, uten frykten for st noe har skjedd. Men tør ikke dra på jobb uten å ha sett på henne feks.. 😝

Anonymkode: a63ca...86b

[Gjest Anonymus Notarius]

Mine er 10 og 12, jeg gjør det fortsatt...

[AnonymBruker]

Jeg gjør det også fortsatt med 10-åringen.. 

Anonymkode: ed274...ce1

[AnonymBruker]

Har sluttet å se til elleveåringen. Husker ikke helt når det skjedde, et par år siden kanskje. Hun begynte å sove lettere, kunne finne på å våkne av at vi gikk i døren. Lillesøster på åtte kikker jeg inn til, siden hun har en tendens til å sovne opp ned med dyna på snei og slik, greit å pakke over. 

Anonymkode: 8253b...2f4

[AnonymBruker]

De få gangene 2,5 åringen sover godt så tør jeg ikke sjekke, for da risikerer jeg å vekke henne og da er vi i gang   Så jeg sjekker aldri innom. 

Anonymkode: b66a7...914

[AnonymBruker]

Moren min gjorde visst det lenge, mener hun sa hun at hun av ren vane gikk innom rommet mitt, la over meg dyna og sjekket vinduet helt til jeg var 16/17 🤷🏻‍♀️Hun sluttet å stryke meg på kinnet en tid før det, men jeg liker godt tanken på at hun gikk innom rommet mitt til jeg var så stor 🥰 

Anonymkode: 04838...1a0

[AnonymBruker]

Sjekker 5 åringen, hver kveld uten unntak, men 14 åringen får være. Men om jeg legger meg før henne så banker jeg på å stikker hodet inn «love you, elsker deg, natta, du er best», men ikke når hun sover. Husker ikke helt når jeg sluttet med det, men antar sånn når tenårene kom krypende  

Anonymkode: e8e84...7da