AnonymBruker Skrevet 6. desember 2020 #1 Skrevet 6. desember 2020 Hvordan følte du at overgangen fra 2 til 3 barn var? Hvor gammel var søskene, og hvordan reagerte de på å få et nytt søsken? Angrer du på at du ikke stoppet på 2 barn? Hilsen gravid med tredje barn 😊 Anonymkode: 4ec8c...ae9
Arkana Skrevet 6. desember 2020 #2 Skrevet 6. desember 2020 Overgangen fra 2 til 3 gikk fullstendig smertefritt. Den største overgangen var fra 0 til 1, etter det var vi jo vant til å ha barn og nr 2 og 3 bare føyde seg inn i allerede etablerte rutiner og vaner. Søsknene var 2 og 4 da tredjemann ble født. De var ikke så veldig opptatt av henne i starten, de lekte sammen og hadde sine ting. Vi har aldri opplevd søskensjalusi. Vi har aldri angret på nr 3. Familien føltes komplett og perfekt straks hun ble født. 2
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2020 #3 Skrevet 6. desember 2020 Arkana skrev (14 minutter siden): Overgangen fra 2 til 3 gikk fullstendig smertefritt. Den største overgangen var fra 0 til 1, etter det var vi jo vant til å ha barn og nr 2 og 3 bare føyde seg inn i allerede etablerte rutiner og vaner. Søsknene var 2 og 4 da tredjemann ble født. De var ikke så veldig opptatt av henne i starten, de lekte sammen og hadde sine ting. Vi har aldri opplevd søskensjalusi. Vi har aldri angret på nr 3. Familien føltes komplett og perfekt straks hun ble født. Tusen takk for beroligende svar. Litt nervøs og spent på det som venter meg. Anonymkode: 4ec8c...ae9
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2020 #4 Skrevet 6. desember 2020 Samme som svaret over; største overgangen var fra 0-1. Ikke barn til barn liksom. Fra 2-3 gikk enda greiere enn fra 1-2 faktisk. Tredje var en rolig sovegutt, som kunne sove 4 timer i strekk og liksom "var med under armen"😊 I tillegg var jeg mye tryggere fordi jeg hadde gjort alt to ganger før. Tre år mellom hvert barn. Anonymkode: 3705a...bd2 2
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2020 #5 Skrevet 6. desember 2020 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Samme som svaret over; største overgangen var fra 0-1. Ikke barn til barn liksom. Fra 2-3 gikk enda greiere enn fra 1-2 faktisk. Tredje var en rolig sovegutt, som kunne sove 4 timer i strekk og liksom "var med under armen"😊 I tillegg var jeg mye tryggere fordi jeg hadde gjort alt to ganger før. Tre år mellom hvert barn. Anonymkode: 3705a...bd2 Glemte å si noe om søsknene, men det gikk helt fint😊 Anonymkode: 3705a...bd2 1
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2020 #6 Skrevet 6. desember 2020 Var den enkleste overgangen. Barna var 3 og 6 år da de fikk lillesøster. Hun ble liksom bare med på lasset. Men vær obs på at fødler kan gå raskt jo flere barn. Anonymkode: 3eac7...613
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2020 #7 Skrevet 6. desember 2020 Overgangen var bra den. Er jo hektisk med babyer, men synes nesten det var med stress med de to første. Var så opptatt av at alt skulle være på stell og følge oppdragelsesboka til punkt og prikke. Med tredje så slappa vi mer av. Så merker egentlig ikke så stor forskjell fra 2 til 3:) Hun var liksom den siste brikken som var så ønsket av oss alle. Brødrene var 10 og 4 da hun kom til verden. Angrer ingenting! Kan ikke tenke meg et minutt uten lille dokka vår:) ❤️ Sirkelen er nå sluttet og det har vært veldig riktig for oss. Lykke til:) Anonymkode: 1462f...449
atropos Skrevet 6. desember 2020 #8 Skrevet 6. desember 2020 Overgangen gikk helt fint. Rutinene var jo der, så babyen ble bare med på lasset. Storesøsknene var nettopp fylt 5 og 1,5 år da tredje babyen ble født. dette barnet kom overraskende på. Vi prøvde i tre år for å få baby nr en og to, og var litt slakke på prevensjon mens mannen ventet på klipping av streng. Det viste seg å være dumt😅 jeg var i tvil om vi skulle beholde, men jeg har hatt en abort og ønsket ikke å gjøre dette igjen, så da ble vi tre😅 Det gikk kjempefint det første året, greit det andre. Nå er vi på tredje året og jeg teller ned til sistemann blir litt mer selvstendig. Jeg er sliten!! Men vet jo at dette går over og ville aldri ha valgt noe annet. Sistemann gir så mye og er så stor glede både for oss og søsknene. Og når de er så tette har de veldig mye glede av hverandre.
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2020 #9 Skrevet 6. desember 2020 Jeg syns det var veldig veldig travelt, og at det fremdeles er travelt! Eldste var akkurat 4 år og mellomste var 1,5 år når minste ble født. Mellomste begynte ikke i barnehage før minste var 8-9 måneder. Så jeg hadde begge hjemme, og å levere/hente eldste i barnehage. De har mye glede av hverandre alle tre, angrer ikke. Hver dag blir lettere. Nå er minste akkurat blitt 2 år. Anonymkode: 5d7bc...be1
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #10 Skrevet 14. desember 2020 Noen flere som vil dele erfaringer her? 😊 Anonymkode: 4ec8c...ae9
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #11 Skrevet 14. desember 2020 Tre er topp. Overgangen var ikke noe problem. Den største utfordringen når de er små er nok den følelsen av å være i mindretall. Tidligere kunne vi ta et barn hver. Det er bare en periode. Jeg opplevde ikke overgangen 0-1 som noe stor greie på tross av svært krevende baby og mange utfordringer. 1-2 var definitivt verst. Anonymkode: 561ad...3bf
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #12 Skrevet 14. desember 2020 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Tre er topp. Overgangen var ikke noe problem. Den største utfordringen når de er små er nok den følelsen av å være i mindretall. Tidligere kunne vi ta et barn hver. Det er bare en periode. Jeg opplevde ikke overgangen 0-1 som noe stor greie på tross av svært krevende baby og mange utfordringer. 1-2 var definitivt verst. Anonymkode: 561ad...3bf Søsknene elsker minste. De var 3 og 5. Anonymkode: 561ad...3bf
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #13 Skrevet 14. desember 2020 Her var eldste 10 år når nr 2 kom og nr 2 var 1 år når nr 3 kom. Den største overgangen var nok fra 1-2, siden nr 1 var såpass stor og vi begynte på nytt på en måte. Nå er de 13, 3 og 2 og ting har falt veldig på plass og vi er over «unntakstilstanden». De to minste leker godt og eldste elsker småsøsknene sine. Anonymkode: 93fc5...229 1
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #14 Skrevet 14. desember 2020 AnonymBruker skrev (På 6.12.2020 den 20.19): Hvordan følte du at overgangen fra 2 til 3 barn var? Hvor gammel var søskene, og hvordan reagerte de på å få et nytt søsken? Angrer du på at du ikke stoppet på 2 barn? Hilsen gravid med tredje barn 😊 Anonymkode: 4ec8c...ae9 Liten overgang. 1,5 år mellom nr 2 og 3. Størst overgang var fra 0-1 barn. Og 1-2. Eldste var 8 da nr 3 ble født. Ingen sjalusi, den kom etterhvert da den yngste fikk gaver til bursdag som nr 2 kunne tenkt seg selv. Etter de ble eldre har det vært lite sjalusi. Nå er de ganske store og mest venner. Veldig nære. Fikk et fjerde barn også, så angrer ikke nei. Angrer derimot på at vi ikke fikk et i nær alder med den yngste, ser virkelig verdien i å ha et søsken i nær alder. For sent nå,vi er for gamle. Anonymkode: fe8aa...47e
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2020 #15 Skrevet 15. desember 2020 Som flere skriver ble overgangen lettere for hvert barn. Jeg angrer selvfølgelig ikke på tredjemann, han er verdens beste unge! Men helt oppriktig har jeg angret en del på at vi ikke fikk en fjerde rett etter den tredje! Tre barn kan være vanskelig! Det er alltid en som er utenfor, og myyyyye krangling. Nå er de 12, 10 og 7, så toget har gått for en evt fjerdemann. Men hadde jeg visst det jeg vet nå hadde vi fått en til når yngste var ca 2 år. Anonymkode: 2077a...dbb
asterix Skrevet 15. desember 2020 #16 Skrevet 15. desember 2020 Overgangen var fra 0 til 1, fra å ikke ha barn til å ha barn. Når man først har barn spiller ikke antallet noen voldsom rolle synes jeg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå