Tror eksen har ødelagt meg

[AnonymBruker]

Var igjennom et tøft brudd like før jul i fjor, mannen i mitt liv gjorde det slutt med meg helt ut av det blå. Siden i sommer har jeg datet litt, og møtt flere flotte menn som har mange av de kvalitetene jeg er på jakt etter. Men jeg klarer ikke å oppdrive følelser på samme måte som jeg gjorde da jeg datet eksen, det virker som om et eller annet i meg er ødelagt. Jeg føler egentlig ikke noe som helst for noen, verken for venner, familie eller de jeg har datet. Og angående eksen så er det eneste jeg føler en form for sinne, jeg vil ikke ha han tilbake og har ingen kontakt med han. Så det er ikke fordi jeg ikke er over han. Er det helt idiotisk å tenke at hvis jeg blir sammen med en mann som er bra på alle måter, så vil følelsene utvikle seg etter hvert? 

Anonymkode: 35f55...5d3

[jabx]

Du bør kanskje prøve å få orden på deg selv før du begynner å tenke på å inngå forhold? Det er tydelig at du har noe å bearbeide.

[Virrevirrevapp]

Det er vanlig å være litt nummen i starten. Som du merker, ikke bare overfor fremmede men også kjente. Det er noe med tillit til andre som blir litt forstyrra av et uventa brudd. Dette må du nok jobbe med. 

Sinnet mot eksen din vil avta når du finner andre verdifulle ting i livet ditt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Var igjennom et tøft brudd like før jul i fjor, mannen i mitt liv gjorde det slutt med meg helt ut av det blå. Siden i sommer har jeg datet litt, og møtt flere flotte menn som har mange av de kvalitetene jeg er på jakt etter. Men jeg klarer ikke å oppdrive følelser på samme måte som jeg gjorde da jeg datet eksen, det virker som om et eller annet i meg er ødelagt. Jeg føler egentlig ikke noe som helst for noen, verken for venner, familie eller de jeg har datet. Og angående eksen så er det eneste jeg føler en form for sinne, jeg vil ikke ha han tilbake og har ingen kontakt med han. Så det er ikke fordi jeg ikke er over han. Er det helt idiotisk å tenke at hvis jeg blir sammen med en mann som er bra på alle måter, så vil følelsene utvikle seg etter hvert? 

Anonymkode: 35f55...5d3

Du må først fikse deg selv, det vil aldri fungere med andre. det verste du kan finne på er å inngå et forhold med en som trenger omsorg, da blir det bad , real bad til slutt. Bruk tid på å være lykkelig alene, da er du klar

Anonymkode: 3088e...780

[AnonymBruker]

Terapi.

Anonymkode: 4b001...63f

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (45 minutter siden):

Det er vanlig å være litt nummen i starten. Som du merker, ikke bare overfor fremmede men også kjente. Det er noe med tillit til andre som blir litt forstyrra av et uventa brudd. Dette må du nok jobbe med. 

Sinnet mot eksen din vil avta når du finner andre verdifulle ting i livet ditt. 

I starten ja, men det har jo gått et år nå.. Jeg merker at jeg sliter med å ha tillit til folk, jeg forventer også å bli avvist og klarer nok ikke å gå helt inn i noe mer enn bare flørting før jeg har fått bekreftelse på at det er vits å legge litt energi i det.. Men jeg kjenner at jeg ikke orker å være alene, jeg trenger å ha noen å være glad i og noen som er glad i meg.

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Du må først fikse deg selv, det vil aldri fungere med andre. det verste du kan finne på er å inngå et forhold med en som trenger omsorg, da blir det bad , real bad til slutt. Bruk tid på å være lykkelig alene, da er du klar

Anonymkode: 3088e...780

Trenger ikke alle omsorg? Og hvorfor skulle det være ille?

Anonymkode: 35f55...5d3

[AnonymBruker]

Men er det noen som har formening om hvorvidt følelsene vil komme litt etter hvert hvis jeg føler meg trygg? Jeg vet heller ikke hva det er normalt å føle mtp hvor man er i datingprosessen, og blir redd for at det aldri kan bli noe med mindre jeg føler veldig mye med en gang (som jeg ikke klarer).

Anonymkode: 35f55...5d3

[Eplejuice123]

Du kommer dit! 💓 Men du må elske deg selv før du kan elske noen andre. Klisjé, men sant

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt behov for tid uten fokus på menn ganske lenge etter et brudd. Ulik tid i forhold til hvor mye jeg på en måte måtte bearbeide, men uansett om jeg var den som gikk måtte jeg ha en god tid alene før jeg overhodet var klar for å kunne føle noe interesse for nye menn. 

Det tyngste bruddet mitt gikk det godt over året før jeg var det minste interessert i menn igjen. 

Trodde egentlig det var både normalt og fornuftig. Jeg anså det iallefall som normalt, og lot meg få tiden jeg hadde behov for. Merket når jeg var klar. 

Anonymkode: 4e99a...09c

[Gjest Kaiminator]

Det sies det tar ca halvparten så lang tid å komme over exen som dere var sammen. Av erfaring kan jeg bekrefte det.

[AnonymBruker]

Av og til skrur kroppen av følelsene for å beskytte deg. Tenker du må komme over dette før du tenker på å date.

Hvordan du kommer over dette har jeg dessverre ikke tips om. I ekstreme tilfeller trenger man gjerne terapi

Anonymkode: 7c590...fe4

[Safiye]

Tråden er ryddet for krenkende utsagn

-Safiye, mod

[Pia Sofia]

Du trenger neppe terapi, og han har selvfølgelig ikke ødelagt deg bare fordi han gjorde det slutt!

Du skal selvfølgelig ikke bare bli sammen med en annen og vente på følelser, du skal vente med å bli sammen med noen! Du blir klar, men ett år er ikke så lenge! Tenk på noe annet enn menn en stund, du! Så er du plutselig forelska, kanskje enda mer enn du var i eksen!

 

[AnonymBruker]

Blir bare verre å være singel lenge, mister troen på at noen kan være glad i meg. Så tror ikke løsningen er å bare vente heller..

Anonymkode: 35f55...5d3

[Heihola]

I utgangspunktet så kan man faktisk få følelser for en person etter hvert. Det er ikke som i romantiske komedier alltid, at man møtes og det er umiddelbart kjærlighet. Kjærlighet ved første blikk er faktisk ikke så vanlig som en skulle tro, og ofte må man faktisk jobbe litt med fantasien for å faktisk falle for noen og se for seg en fremtid med noen.

Når det er sagt, så kan det faktisk også hende at du ikke er helt klar til å møte en ny. Bruddet er jo ikke såå langt tilbake i fortid, så du bør ikke legge så stort press på deg selv om å finne noe nytt seriøst. Du bør heller ha det gøy, kjenne litt på det at du blir komfortabel med å være alene. Den tiden man innimellom har som singel er undervurdert - det er ofte da man bygger karakter, utvikler sterke personlighetstrekk, styrker selvstendigheten, osv. som kommer svært godt med etter hvert som man evt. møter noen man ønsker å bygge noe sammen med. Tenk på det - hadde ikke du vært mer tiltrukket av en mann som i utgangspunktet var sterk og selvstendig, enn en som knapt hadde hatt tid til å være singel før han hoppet inn i neste relasjon?

Om du mister troen på deg selv av å være singel, så gjør du det feil. Da fokuserer du helt på de gale tingene; nemlig mangler ved deg, i stedet for dine styrker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2020 den 18.33):

Blir bare verre å være singel lenge, mister troen på at noen kan være glad i meg. Så tror ikke løsningen er å bare vente heller..

Anonymkode: 35f55...5d3

Du skal bli sammen med noen fordi du har følelser for de og dere har det godt sammen. Ikke fordi du må ha type for å bekrefte at noen kan være glad i deg. Det blir som en "fiks". En kjæreste skal ikke fikse deg. Du skal fikse deg selv. Starten på dette er å gå igjennom kjærlighetssorgen. Selv om det virker forferdelig nå, så går det over. Men la det gå over før du hopper over på en ny. Om du finner noen nye i den tilstanden du er nå, så finner du ikke en som vil ha deg for den du er, men en som liker å fikse folk, eller som vet at folk i sorg er lettere å glede for deretter å utnytte.

Anonymkode: 7c590...fe4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.12.2020 den 12.21):

Var igjennom et tøft brudd like før jul i fjor, mannen i mitt liv gjorde det slutt med meg helt ut av det blå. Siden i sommer har jeg datet litt, og møtt flere flotte menn som har mange av de kvalitetene jeg er på jakt etter. Men jeg klarer ikke å oppdrive følelser på samme måte som jeg gjorde da jeg datet eksen, det virker som om et eller annet i meg er ødelagt. Jeg føler egentlig ikke noe som helst for noen, verken for venner, familie eller de jeg har datet. Og angående eksen så er det eneste jeg føler en form for sinne, jeg vil ikke ha han tilbake og har ingen kontakt med han. Så det er ikke fordi jeg ikke er over han. Er det helt idiotisk å tenke at hvis jeg blir sammen med en mann som er bra på alle måter, så vil følelsene utvikle seg etter hvert? 

Anonymkode: 35f55...5d3

Ja, det er idiotisk, og ikke minst slemt mot den det gjelder! Jeg opplevde dette, og når han etter tre år fortalte at han egentlig aldri hadde hatt følelser for meg, raknet hele verden min. Jeg klarer ikke stole på noen igjen.

Anonymkode: d0808...62b

[Pia Sofia]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2020 den 18.33):

Blir bare verre å være singel lenge, mister troen på at noen kan være glad i meg. Så tror ikke løsningen er å bare vente heller..

Anonymkode: 35f55...5d3

Jo. Skjerp deg! Du er vel et eget godt menneske uavhengig av menn!! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Du skal bli sammen med noen fordi du har følelser for de og dere har det godt sammen. Ikke fordi du må ha type for å bekrefte at noen kan være glad i deg. Det blir som en "fiks". En kjæreste skal ikke fikse deg. Du skal fikse deg selv. Starten på dette er å gå igjennom kjærlighetssorgen. Selv om det virker forferdelig nå, så går det over. Men la det gå over før du hopper over på en ny. Om du finner noen nye i den tilstanden du er nå, så finner du ikke en som vil ha deg for den du er, men en som liker å fikse folk, eller som vet at folk i sorg er lettere å glede for deretter å utnytte.

Anonymkode: 7c590...fe4

Ser at det kanskje kom litt feil ut.. Det jeg mente var at jeg tror at hvis jeg skal vente lengre, så bare graver jeg meg ned, mister helt troen på at jeg kan finne noen og da tør jeg ikke prøve på noe heller.. Jeg kommer aldri til å bli sammen med noen helt uten følelser, det kommer ikke til å fungere for meg verken sånn i livet eller med tanke på samvittigheten min. Men om det kanskje er noe der, men ikke full pakke, som kan utvikle seg, er vel kanskje det jeg lurte på. 

TS

Anonymkode: 35f55...5d3

[Gjest Den tredje]

Hah, du er litt som meg med andre ord TS. Jeg har veldig vansker med å motivere meg når jeg er alene det er så vanskelig å ha livsmål uten en spesiell en i livet. Jeg lover jeg kunne lett bare sittet å se på tvn hele dagen og sullet bort livet mitt hadde det ikke vært for min kone. Så syns det virker veldig positivt at du har lagd et slik mål for deg selv.

Altså du har hatt et ganske kraftig tillitsbrudd... Hmmm... Jeg har en historie jeg pleier å fortelle til mennesker som har opplevd et tillitsbrudd eller en annen form for "ondskap". Jeg syns det er vanskelig å kalle tillitsbrudd for noe annet enn ondskap, fordi det er veldig få mennesker når de sliter med segselv følelser til forholdet osv, som prater ut om det og lar paret sammen fikse opp i dette problemet. Jeg syns det er som sagt ondskapsfult å bare ut av det blå slå opp. Han partneren din må ha virkelig ikke klart å være ærlig nok for å beholde et langvarig forhold. Han må jo ha skjønt at noe var i gjæret lenge før han slo opp, og han lot være å prate om det.

Uansett, nok om mine tanker.

 

Det er en gresk mytologisk gude historie som er kanskje litt rar, fordi hovedpersonen skifter skjønn i historien. En kan alltids dykke ned i metaforen i det, men samma historien i seg selv er nok viktigere.

 

Så historien begynner med ei veldig ung pen kvinne. Blondt hår, søt, uskyldig, kanskje litt naiv, genuin og et veldig rent vesen av en kvinne. Alle i byen hennes beundret henne sto opp for henne og beskyttet henne. By folket var veldig interessert i å ta vare på den genuine pene kvinnen. Hun var som et symbol på all uskyld i verden og by folket ønsket å ta vare på dette, de ønsket å ta vare på denne drømmen om at slike rene og genuine vesner skulle kunne finnes i deres by. Hun var sannelig byens store pride. Men ikke så alt for lenge så møtte denne kvinnen en mann. Denne mannen var ved første øyekast både snill, god og sjarmerende. Men under huden var han et monster uten like.

Dette monsteret av en mann sneik inn holdninger, lurte, bedro, løyg, og forvrengte. Kvinnen uskylding, naiv og genuin som hun var hørte på monsterets bedrag. Hun hørte og trodde på hans løgner og lot seg forvrenge. Hun hadde da ingen beskyttelse mot monsterets fordervelige mørke råtne taktikker. Sant nok kom disse holdningene krypende under huden til kvinnen og forvandlet henne til et monster. 

Hun var ikke naiv lengre. Nå hadde hun lært om verdens ondskap. Ikke var hun genuin lengre, monsteret hadde forplantet sine løgner henne. Det som var før et blondt, søt og veldig rent vesen. Hadde nå blitt til et skittent råttent vesen, som ikke viste forskjellen på godt og vondt. Hennes blonde hår og søte ansikt hadde blitt byttet ut med øyne som var som stikkende kniver, skarpe nok for å skremme vekk hvem som helst.

Så hva er hennes løsning? Hun kan ikke returnere til gamle dager hvor hun var blond, søt, uskylding, naiv, genuin og en ren skapning. Det som skjer i historien hvertfall er:

Det kommer en mann ned langs gaten. Han er et monster av en mann. Lyger, mørk, tilltisbryter, bedrager og forvrenger alt som er rundt seg. Men en dag er det noe som kakker han litt i side skinnet. Han føler han ikke lengre kan leve i dette livet sitt lengre. Det er ikke godt nok, han er "unfullfilled" ved å være en løgner, bedrager, løgner og en som forvrenger ting til sin vilje.

Hva er det han begynner å gjøre? Jo, han begynner å gjøre det rette. Han gjør det som er riktig. Han forteller sannheten, tar ansvar for de som er svakere enn han, han tar risiko for fremtiden, han tar ansvar for seg selv, han tar gjør det beste han kan og han prøver å gjøre det som er mest rett.

 

Her slutter også historien. Fordi veien videre er på en måte så mangt, fordi når en klarer å begynne å gjøre det som er rett etter å ha blitt tatt av et monster så begynner nok også en helte historie. Som oftest er helter ikke naive, de er gode mennesker som velger å gjøre det riktige selv om de har opplevd helvette. Det er noe en ser er til felles til alle superhelter, batman, spiderman, superman, flash osv osv osv... De er mennesker som gjør det "rette" selv om de har opplevd helvette og kommer til å oppleve helvette videre.

 

Lykke til, og håper en liten historie på morgenen var til hjelp.