Hvordan hadde du det på barsel etter keisersnitt?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg trenger å skrive denne tråden mest for å lindre vonde følelser etter jeg fikk min sønn i april i år. Koronaen var i full gang og fedre hadde ingen adgang. Jeg hadde ligget med tette rier i 16 timer før det endte med hastekeisersnitt. Mannen min fikk komme de siste 15 minuttene før jeg igjen alene ble rullet inn på operasjonssalen. Etter dette måtte jeg også være på barsel alene, noe som ble en veldig sår opplevelse. Å ha aleneansvaret for en liten tass når du ikke engang klarer å bøye deg nok til å tørke deg etter å ha tisset er ikke moro. Jeg fikk ikke engang gått skikkelig på do fordi jeg visste jeg ikke ville klare å tørke meg bak der. Når jeg hintet til sykepleieren om at jeg trengte hjelp med dette bad hun meg om å sette meg på et bind for å tørke meg bak. Jeg var så skamfull. Ikke klarte jeg å få bøyd meg for å vaske meg i dusjen nedentil heller. Så jeg følte meg både skitten, vondt i magen av å holde igjen og vondt etter å ha fått skjært over buken. Det er vanskelig å få frem egentlig hvordan det føltes her, men jeg var så stressa og hadde så vondt fysisk og psykisk at jeg tror det er derfor melka aldri kom i mer enn noen dråper uansett hvor hardt jeg prøvde i flere måneder etterpå.

Det verste er kanskje at jeg før fødsel hadde gått til flere timer med jordmor på sykehuset på grunn av strek angst fra traumer i barndommen, men ingen av tingene vi snakket om på timene ble brukt verken før, under eller etter fødsel. 

Jeg vet dette likner mange andres opplevelser, og selv om jeg er lei meg for at det er så mange som har det sånn, er det en trøst i fellesskapet. Så ja... Etter alt babbelet håper jeg egentlig på å høre litt hvordan dere hadde det på barsel, gjerne om dere hadde keisersnitt og måtte være alene etterpå. Takk ❤️ 

Anonymkode: 62041...c2a

[AnonymBruker]

Jeg fødte i august, også hastekeisersnitt. Keisersnitt opplevelsen i seg selv var god, jeg følte meg trygg og godt ivaretatt av flinke leger. Barsel derimot var et mareritt selv om far fikk være med. Jeg stresset også så mye at melken ikke løp til før jeg kom hjem, og jeg har heller ikke nok melk.

Men hvordan mente de du skulle ta deg av baby alene det første døgnet? Jeg var hurtig opp av sengen og hadde lite smerter ifht hva som er normalt, men de første 12-24 timene klarte jeg knapt reise meg ut av sengen. 

Anonymkode: 50a42...30d

[AnonymBruker]

Huff, det hørtes kjipt ut. 
 

Min fødsel endte også i keisersnitt i starten av april, men min mann fikk være tilstede helt fra vi ankom sykehuset til 30min etter baby var ute. På barsel var jeg alene, og selv om formen var sånn noenlunde grei, så fikk vi aldri til ammingen. Melken kom ikke, baby var på barneklinikken i nesten et helt døgn, fikk ikke til å håndmelke og når baby endelig kom tilbake fikk jeg ikke til å amme og fikk lite hjelp - de hadde rett og slett ikke nok tid, da de ansatte måtte løpe fra rom til rom. Etter to døgn dro vi hjem. I ettertid har jeg vært mest skuffet over at jeg ikke «fikk til» å føde, men sånn ble det denne gangen. Prøver å tenke minst mulig på det som gikk «galt» og det som kunne ha vært bedre, og heller konsentrere meg om at baby er frisk og rask, og at jeg pinadø har klart å holde liv i han i 8 mnd  
Håper du kan få snakket med noen slik at du får bearbeidet det som skjedde. Det er ikke godt for noen å gå rundt å tenke på kjipe ting så lenge etterpå. 

Anonymkode: 703d9...8cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg fødte i august, også hastekeisersnitt. Keisersnitt opplevelsen i seg selv var god, jeg følte meg trygg og godt ivaretatt av flinke leger. Barsel derimot var et mareritt selv om far fikk være med. Jeg stresset også så mye at melken ikke løp til før jeg kom hjem, og jeg har heller ikke nok melk.

Men hvordan mente de du skulle ta deg av baby alene det første døgnet? Jeg var hurtig opp av sengen og hadde lite smerter ifht hva som er normalt, men de første 12-24 timene klarte jeg knapt reise meg ut av sengen. 

Anonymkode: 50a42...30d

Så leit å høre at du også sleit med melka, det kan fort bli leit når en sliter med det❤ Nei du, ikke vet jeg hvorfor de syntes det var innafor... jeg fikk panikk hver gang babyen våknet og gråt for jeg brukte så uendelig lang tid på å få reist meg fra senga og kommet bort til ham. Frykten var at han skulle kveles og dø av noe på natta før jeg rakk frem til ham. Alarmsnora falt også alltid langt vekk fra senga. Jeg var så trøtt at jeg trodde jeg skulle få slag😑

Anonymkode: 62041...c2a

[AnonymBruker]

Har hatt 3 keisersnitt av ulik grad og dagene etterpå har vært preget av ulike opplevelser. Heldigvis ingen under korona krisen. Men jeg kan si én ting som kanskje hjelper.. Nå er det snart 9 år siden mitt første keisersnitt og jeg husker knapt hvor dramatisk det var den gang da. Og minnene i ettertid som jeg husker best er alt det gode, da jeg holdt barnet mitt for første gang og de gode tingene. Så det er viktig å bearbeide, snakke ut om det og godta at det var sånn det ble. Du kan jo ikke endre den gangen, men mulig du kan få en bedre opplevelse gang nummer to. 

Anonymkode: d0d19...62b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Huff, det hørtes kjipt ut. 
 

Min fødsel endte også i keisersnitt i starten av april, men min mann fikk være tilstede helt fra vi ankom sykehuset til 30min etter baby var ute. På barsel var jeg alene, og selv om formen var sånn noenlunde grei, så fikk vi aldri til ammingen. Melken kom ikke, baby var på barneklinikken i nesten et helt døgn, fikk ikke til å håndmelke og når baby endelig kom tilbake fikk jeg ikke til å amme og fikk lite hjelp - de hadde rett og slett ikke nok tid, da de ansatte måtte løpe fra rom til rom. Etter to døgn dro vi hjem. I ettertid har jeg vært mest skuffet over at jeg ikke «fikk til» å føde, men sånn ble det denne gangen. Prøver å tenke minst mulig på det som gikk «galt» og det som kunne ha vært bedre, og heller konsentrere meg om at baby er frisk og rask, og at jeg pinadø har klart å holde liv i han i 8 mnd  
Håper du kan få snakket med noen slik at du får bearbeidet det som skjedde. Det er ikke godt for noen å gå rundt å tenke på kjipe ting så lenge etterpå. 

Anonymkode: 703d9...8cd

Huff, den ammingen er så lei å ikke få til. Takk for at du deler❤ Jeg skulle også så gjerne ønske at jeg fikk en normal fødsel, mest fordi det virker så mye enklere (etterpå). Om man ikke får store skader selvsagt😬 Og ja - som deg er jeg stolt av å ha holdt han i livet i 8 mnd, men merker det blir vanskeligere og vanskeligere nå som han alltid vil ut på farlige eventyr😅

Anonymkode: 62041...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har hatt 3 keisersnitt av ulik grad og dagene etterpå har vært preget av ulike opplevelser. Heldigvis ingen under korona krisen. Men jeg kan si én ting som kanskje hjelper.. Nå er det snart 9 år siden mitt første keisersnitt og jeg husker knapt hvor dramatisk det var den gang da. Og minnene i ettertid som jeg husker best er alt det gode, da jeg holdt barnet mitt for første gang og de gode tingene. Så det er viktig å bearbeide, snakke ut om det og godta at det var sånn det ble. Du kan jo ikke endre den gangen, men mulig du kan få en bedre opplevelse gang nummer to. 

Anonymkode: d0d19...62b

Tusen takk❤ Det er det jeg prøver å gjøre, og å sette ting i perspektiv. Som at mange kvinner i andre land føder under omstendigheter så helt utenkelig mye verre enn hva vi gjør her. De ville sikkert ledd av at jeg klager over å ikke få gått skikkelig på do😂

Anonymkode: 62041...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tusen takk❤ Det er det jeg prøver å gjøre, og å sette ting i perspektiv. Som at mange kvinner i andre land føder under omstendigheter så helt utenkelig mye verre enn hva vi gjør her. De ville sikkert ledd av at jeg klager over å ikke få gått skikkelig på do😂

Anonymkode: 62041...c2a

Jo, men det er din opplevelse av det og din opplevelse eier bare du. Så ikke sett den opp mot andre. Det som er viktigst fremover er hvordan du takler den videre. Det ER jo vondt å ikke komme seg på do 🤣 

Anonymkode: d0d19...62b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jo, men det er din opplevelse av det og din opplevelse eier bare du. Så ikke sett den opp mot andre. Det som er viktigst fremover er hvordan du takler den videre. Det ER jo vondt å ikke komme seg på do 🤣 

Anonymkode: d0d19...62b

Det er sant, det ER vondt, spesielt med et stort sår gjennom magen💪😂 Men jeg tror på det du sier - tiden leger alle sår❤

Anonymkode: 62041...c2a

[AnonymBruker]

Jeg hadde hastekeisersnitt i høst. Jeg fikk ha mannen med på hele barseloppholdet og operasjonen gikk veldig fint uten komplikasjoner. Ammingen gikk lett og babyen var enkel. Forøvrig var babyen også helt frisk. Rammene rundt mitt haste-ks kunne virkelig ikke vært bedre, allikevel var jeg skikkelig lei meg for at det endte i ks og for at jeg var i så dårlig fysisk form og visste at det skulle vare en god stund. Jeg kan bare forestille meg hvor forferdelig jeg hadde hatt det i din situasjon. 

Anonymkode: 87afc...b31

[AnonymBruker]

Jeg hadde keisersnitt for noen år siden. Jeg hadde mye vondt det første døgnet og trodde magen skulle revne og alt dette ut. Det var mer vondt enn jeg hadde forventet. Hu ene jordmora kjeftet på meg og mente at jeg måtte opp å gå så tidlig som mulig og presse meg selv til masse bevegelse sammen med smertene. Husker jeg syns hu var et hespetre, men gjorde som hu sa. Etterhvert som jeg fikk beveget meg rundt, så økte blodsirkulasjonen og jeg innså at det gikk bedre og bedre. I ettertid er jeg glad hu sa det til meg. Amming gikk veldig fint. Jeg slet jo litt med å ta opp baby, men hadde han mye med meg i senga. Jeg slo meg til ro med at det var slik situasjonen var der og da og at det ville gå bedre og bedre etterhvert. Og jordmødrene var veldig hjelpsomme da de var innom. Selv om far var tilstede. Men jeg var veldig glad for å komme hjem 😊 jeg var på barsel i seks dager. 

Anonymkode: 30a92...ac3