Skilsmissebarn ønsker

[AnonymBruker]

Vi er skilt på andre året, barna ønsker at far og mor treffes spiser middag sammen eller tar en kaffe i ny og ne. Far ønsker ikke det. 

Hva kan jeg gjøre? annet enn å snakke med far? Skulle ønske han klarte å holde ut en times tid en sjeldent gang, slik at barna kan føle at foreldre er venner eller føle på en trygghet om en slags samhold blant foreldrene. 

Er det noe jeg kan ta opp på familiekontoret? Eller må jeg bare respektere at far ikke vil det? 

Vi har 50/50. Bør vi gå bort fra det om far ikke engang klarer å levere barna til døra for å unngå meg? 

 

Anonymkode: 5dafb...9e5

[AnonymBruker]

Barna er små, 5 og 7 år. 

 

TS. 

Anonymkode: 5dafb...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi er skilt på andre året, barna ønsker at far og mor treffes spiser middag sammen eller tar en kaffe i ny og ne. Far ønsker ikke det. 

Hva kan jeg gjøre? annet enn å snakke med far? Skulle ønske han klarte å holde ut en times tid en sjeldent gang, slik at barna kan føle at foreldre er venner eller føle på en trygghet om en slags samhold blant foreldrene. 

Er det noe jeg kan ta opp på familiekontoret? Eller må jeg bare respektere at far ikke vil det? 

Vi har 50/50. Bør vi gå bort fra det om far ikke engang klarer å levere barna til døra for å unngå meg? 

 

Anonymkode: 5dafb...9e5

Hvorfor vil han ikke det? Anbefaler familiekontoret her, ja. Du informerer far om det og møter han ikke opp så kan ihverfall du få noen råd om hvordan forholde seg til far. Noen nekter jo å komme på familiekontoret fordi at de føler seg kritisert og truet. Skal 50/50 samvær fungere må jo foreldre kunne snakke sammen. 

Anonymkode: c7781...faf

[AnonymBruker]

Han sier han vil ha et profesjonelt forhold. Hva enn det betyr. Han vil ikke se meg annet enn kort sms kontakt ang barna. Men de er såpass små og det er ofte man vil snakke om saker og diskutere som blir litt vanskelig over sms og tlf. Og barna er såpass små og tar dette tungt, de har begynt å skjønne at vi ikke er kjærester osv, og da har de begynt å komme med ønske om at dere kan jo spise middag eller være litt sammen bare osv, det gjør vondt å ikke kunne gi dem det engang fordi far er så bitter. Når bruddet skyldes mer enn nok oss begge, ja jeg tok valget, men forholdet var ikke dårlig kun pga meg, det var vi to om ihvertfall. 

Det har vært en innmari følsom og tøff dag, barna har vært ekstremt lei seg og jeg har prøvd å trøste alt jeg kan. 😔

Er vel bare en drømmetenking at man kunne vært litt mer venner tross for brudd for barna sin skyld. 

Får prøve meg på familiekontoret ja. 

Anonymkode: 5dafb...9e5

[PM75]

Jeg kan ikke se at det kommer noe godt ut av å forlange felles middager og slikt, når den ene parten ikke vil. Barnefar kan ha sine gode grunner til å ikke ville det, kanskje han sliter mer med sorgen etter skilsmissen enn det du er klar over? 

Jeg mener det er en bedre ide at du er tydeligere overfor barna om at mamma og pappa ikke er kjærester og aldri kommer til å bli det. Men at dere begge elsker barna og vil passe på at de har det godt. Da slipper de å gå og drømme om at dere skal bli kjærester igjen og vil tilpasse seg livet som skilsmisse-barn på en mye bedre måte. 

Men det å forvente dialog om barna og deres hverdag - det er noe helt annet. 

[AnonymBruker]

PM75 skrev (2 minutter siden):

Jeg kan ikke se at det kommer noe godt ut av å forlange felles middager og slikt, når den ene parten ikke vil. Barnefar kan ha sine gode grunner til å ikke ville det, kanskje han sliter mer med sorgen etter skilsmissen enn det du er klar over? 

Jeg mener det er en bedre ide at du er tydeligere overfor barna om at mamma og pappa ikke er kjærester og aldri kommer til å bli det. Men at dere begge elsker barna og vil passe på at de har det godt. Da slipper de å gå og drømme om at dere skal bli kjærester igjen og vil tilpasse seg livet som skilsmisse-barn på en mye bedre måte. 

Men det å forvente dialog om barna og deres hverdag - det er noe helt annet. 

Ja, du har et poeng der. Men bør man ikke ta hensyn til barnas sorg først og fremst? Sorg er vi alle i, men om barna ønsker å en sjeldent gang se begge foreldre i samme rom, bør vi voksne kunne legge våre sorg litt på siden? 

Jeg har forklart mange ganger og trøstet angående situasjonen, de har begynt å skjønne at vi ikke blir sammen igjen eller ikke er kjærester. De ønsker fortsatt å se et vennskap, se begge sine foreldre snakke sammen, være i samme rom. Tror det hadde vært godt for dem bare det. De ber ikke om mer. Synes vi bør kunne klare såpass. 

 

Anonymkode: 5dafb...9e5

[PM75]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, du har et poeng der. Men bør man ikke ta hensyn til barnas sorg først og fremst? Sorg er vi alle i, men om barna ønsker å en sjeldent gang se begge foreldre i samme rom, bør vi voksne kunne legge våre sorg litt på siden? 

Jeg har forklart mange ganger og trøstet angående situasjonen, de har begynt å skjønne at vi ikke blir sammen igjen eller ikke er kjærester. De ønsker fortsatt å se et vennskap, se begge sine foreldre snakke sammen, være i samme rom. Tror det hadde vært godt for dem bare det. De ber ikke om mer. Synes vi bør kunne klare såpass. 

 

Anonymkode: 5dafb...9e5

Jeg ser at du ønsker det beste for barna. Men jeg tror det er enklere for så små barn når du gir helt forutsigbare og trygge rammer, slik at de ikke drømmer seg inn i noe som ikke kommer til å skje. Da tror jeg også at sorgfasen blir kortere. Så lenge du og barnefar er gode foreldre og følger opp, så legger dere et godt grunnlag i livet til barna deres. 

[AnonymBruker]

Du skriver at barna begynner å skjønne at dere ikke lenger er kjærester, antar at det ikke er så lenge siden dere ble skilt? Hvor gamle er barna?

Dersom dere nylig har gått fra hverandre så tenker jeg at du bør gi barnefar litt tid. Det kan nok være at han tok bruddet ganske hardt og trenger litt tid til å komme seg over det. Du bør ikke presse for hardt på.

Det er ganske vanlig at skilte foreldre ikke spiser middag eller tar en kopp kaffe sammen.

Når dere har ting som må diskuteres, tar han ikke telefonen når du ringer? Dersom han gjør det kan dere fint diskutere ting over telefon, må ikke møtes for det.

Anonymkode: ad7ab...d55

[Memyselfandi00]

Kan vel ikke kreve at dere skal spise middag sammen kun fordi barna ønsker det? Dere har vel gått fra hverandre for en grunn? Dette blir for dumt TS. Tror barn med skilte foreldre har best av rammer/rutiner som går igjen og at de vet hva de har å forholde seg til. Er selv skillsmissebarn (var 8 da de skilte seg) å jeg fikk forhåpningene opp da mamma og pappa prøvde de første årene å gjøre ting (feire jul osv) som normalt sammen etter skillsmissen, ble verre da de sluttet med dette etter noen år å jeg virkelig 'innså' at nå var de ikke sammen lengre. 

[AnonymBruker]

Hvis du skal tvinge han til å møtes på middag så er det fare for at du bare kommer til å gjøre vondt verre. Det er bedre for barna om du forklarer hva som skjer istedenfor å prøve å få til fellesaktiviteter.

Hva far mener med et profesjonelt forhold tenker jeg vil si at han kun ønsker kontakt angående barna. Han ønsker ikke noe kontakt med deg uten at det er noe om barna som skal frem.

Og det er faktisk mulig å diskutere ting over melding. Hvis det er noe du tenker på er det bare å sende avgårde en melding å høre om han er enig, eller har noen innvendinger.

Jeg håper det ikke sitter noe sjalu ny kjæreste bak han som fremprovoserer oppførselen hans. Hvis det bare er han selv og hans tanker så synes jeg du skal gi det god tid, og prøve å spille litt etter hans fløyte. For alt du vet har han ikke kommet over deg, og gjør det han kan for å få deg på avstand, så han kan begynne på nytt. Familievernkontoret er et alternativ hvis han slutter å svare på meldinger så du ikke får til noe kontakt angående barna.

Og ikke snakk ned om far foran barna, ikke kommenter at far ikke ønsker å spise middag med oss og sånt. Prøv heller å forklar at dere aldri kommer til å bo sammen eller gjøre ting sammen, siden dere ikke er kjærester lenger.

Jeg håper det ordner seg for dere! 

Anonymkode: a8169...9cb

[Kenelz]

Tenker det er bedre å understreke til barna at dere ikke er lengre kjærester og kommer heller ikke til å bli kjærester. 

Vondt for et barn å ønske dette og så få forhåpningene sine opp. 

Ellers synes jeg at dere skal burde vær sivile mot hverandre når det kommer til foreldremøter, forestillinger på barneskolen/barnehagen, barneselskap, osv. Da får barna sett at dere er i samme rom og klarer å trykke inn i et lite kakestykke. 

[Gjest WhisperingWind]

Er stor sjanse for at barna får forhåpninger om at dere blir sammen igjen med fellesmiddager og aktiviteter. 

Det er bra for dem at det er tydelig at dere aldri blir sammen igjen. 

Da kan barna bearbeide det. 

Hadde faktisk gjort det samme selv. Man kan fint samarbeide godt uten at man spanderer tid sammen som en familie. 

Barna er så små og sårbar at å se dere sammen på sikt vil skape mer sorg når de innser at det faktisk er over. 

Så lenge dere er glad i dem, snakker positivt om hverandre og samarbeider godt så er det for det beste for barna. 

[Gjest O.G.]

Hva ungen ønsker her er irrelevant.

[AnonymBruker]

Ja, vil helst ikke forlenge sorgfasen, den er ekstremt tung. Forutsigbarhet er nok mest riktig å gi her. Får fortsette med det. 

Takker for alle svar. 

Anonymkode: 5dafb...9e5

[minister-mio]

Barna på syv og fem ønsker at dere drikker kaffe ja... på tide å slutte å tilegne barna hva du selv ønsker 

[AnonymBruker]

minister-mio skrev (Akkurat nå):

Barna på syv og fem ønsker at dere drikker kaffe ja... på tide å slutte å tilegne barna hva du selv ønsker 

Jeg ønsker ikke det personlig for min del, og barna er ganske veslevoksne blitt og kan faktisk si sånt. 

Skal sies at vi har tidligere prøvd det i starten, men da har eksen lagt an på meg seksuelt og kommet med ekle seksuelle kommentarer og jeg har følt meg trakassert i etterkant av møtene. Så nei jeg ønsker ikke utsette meg for det. Nå har vi holdt oss til sms i 6-7 mnd tid, og barna synes det var lenge siden sist de hadde sett oss sammen og savnet det. 

Når jeg trøster og sier at det er sånn det er nå, men vi er alle glade i hverandre, men er ikke lenger kjærester osv, så sier dem men dere kan jo treffes selv om og tenker tilbake til da vi spiste middag eller drakk kaffe sammen kun. 

Han har tidligere sagt at han kun kan tenke seg slike treff om jeg går med på å ligge med han, ikke ellers. 

Hva får jeg ut av å lyve om slikt som anonym her? Spar folk som allerede har tunge dager er du snill. Ikke fortell meg at jeg tillegger barna mine ønsker, jeg skulle ønske de ga f i å se oss foreldre sammen. Det hadde gjort livet mitt enklere. 

Jeg har brukt helgen på å trøste gråtende barn og er fortvilt. Jeg vet selv at det ikke vil være lurt, men trengte høre det fra andre for å få det inn. 

Anonymkode: 5dafb...9e5

[AnonymBruker]

Du må respektere hva far ønsker, ja. 

Nesten alle barn i den alderen ønsker jo at foreldrene skal bli sammen igjen, i det minste at de skal tilbringe tid sammen som familie. Men det er jo en grunn til at dere er skilt. Det høres ut som dere må være mer konsekvente på å realitetsorientere barna om hvordan hverdagen vil være. 

Og selvsagt ikke si at dere ikke kan a eller b fordi far ikke vil, men fordi det ikke er slik lenger. Så får du fokusere ekstra på de hyggelige tingene du skal gjøre med dem alene, eller far skal. Dere får jo begge tid med barna der dere får fokusert mer på dem. 

Min kjæreste har vært skilt i to år og barna er godt inneforstått med at tid med mor og far er separat. 

Anonymkode: 5f8fd...a89

[AnonymBruker]

Memyselfandi00 skrev (9 timer siden):

Kan vel ikke kreve at dere skal spise middag sammen kun fordi barna ønsker det? Dere har vel gått fra hverandre for en grunn? Dette blir for dumt TS. Tror barn med skilte foreldre har best av rammer/rutiner som går igjen og at de vet hva de har å forholde seg til. Er selv skillsmissebarn (var 8 da de skilte seg) å jeg fikk forhåpningene opp da mamma og pappa prøvde de første årene å gjøre ting (feire jul osv) som normalt sammen etter skillsmissen, ble verre da de sluttet med dette etter noen år å jeg virkelig 'innså' at nå var de ikke sammen lengre. 

Selv om man går fra hverandre , kan man da oppføre seg sivilisert for barnas skyld. Barna har godt av å se at forekdre kan samarbeide og være venner 

Anonymkode: 40956...20e

[AnonymBruker]

Jeg synes dere er litt harde mot ts her.

Flere av dere skriver "du kan ikke tvinge ham!" og "du kan ikke bare kreve dettte!" - slik jeg leser ts så er det et ønske om å møte barna på noe som er viktig for dem nå. Ikke noe mer.

Vær litt milde, folkens! Ja, forutsigbarhet er viktig for ts, barna og eksen, men dere trenger ikke få ts til å fremstå som en krevende eks som vurderer tvang, for det er langt fra det hun skriver!

Anonymkode: 0ce2f...69c

[AnonymBruker]

Regner med det var mor som dumpet far og avsluttet det stabile familieforholdet barn trenger? Er som regel det.

Kanskje ikke så rart at mannen vil unngå å skulle ha for nært forhold til noen som dumpet han, trist med konstant påminnelse og å kjenne på savnet.

Anonymkode: 44a86...8ae