AnonymBruker Skrevet 5. desember 2020 #1 Skrevet 5. desember 2020 Der føler jeg alle mulige romanser bare går i knas. Jeg gjør ikke det. Akkurat nå. Jeg er sykemeldt/AAP og prøver å rehabilitere meg frisk nok til enten å jobbe igjen, eller til livskvalitet og dermed ufør. Jeg er på sykehus for medisin, hos fysio to ganger i uken, og en gåtur i skogen om jeg klarer. Jeg burde trene på et treningssenter, men jeg tør ikke i frykt for smitte siden jeg er immunsuprimert. Bra åpningsreplikk... Likevel; jeg elsker barn, gjør ingen ting om han har to/tre. Jeg skal ikke ha fler ,(en snart voksen). Jeg holder meg oppdatert på utdannelsen min, og også sykdommen, jeg elsker å grave meg ned i første og andre verdenskrig, historiske hendelser, ser gode dokumentarer, samt en og annen halvdårlig legeserie på sumo🙈 Men den jobbsituasjon...den skremmer folk. Anonymkode: 19c6a...bb1 1
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2020 #2 Skrevet 5. desember 2020 Jeg hadde en kort romanse i flere deler med en som aldri spurte om det. Jeg spurte ikke han heller. Vi møttes flere ganger på musikkfestival og snakket om helt andre ting. Vi passet dessverre dårlig sammen pga alder og livsstil. Han ville ha barn, jeg var i ferd med å bli for gammel til det, han var ekstremt sosial og bymenneske, jeg var en eremitt som bodde langt ute på landsbygda uten nære naboer. Folk som spør om jobb helt i begynnelsen er i grunn uaktuelle for meg, de mangler totalt fantasi. I tillegg er det litt frekt syns jeg, har hørt at de slett ikke graver og spør om dette i utlandet. Anonymkode: 2760c...2d6
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2020 #3 Skrevet 5. desember 2020 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg hadde en kort romanse i flere deler med en som aldri spurte om det. Jeg spurte ikke han heller. Vi møttes flere ganger på musikkfestival og snakket om helt andre ting. Vi passet dessverre dårlig sammen pga alder og livsstil. Han ville ha barn, jeg var i ferd med å bli for gammel til det, han var ekstremt sosial og bymenneske, jeg var en eremitt som bodde langt ute på landsbygda uten nære naboer. Folk som spør om jobb helt i begynnelsen er i grunn uaktuelle for meg, de mangler totalt fantasi. I tillegg er det litt frekt syns jeg, har hørt at de slett ikke graver og spør om dette i utlandet. Anonymkode: 2760c...2d6 Oida, du skjønner at det ene ikke utelukker det andre, sant? At du opplever det som frekk graving, sier vel mer om deg. Anonymkode: d3165...6a1 2
Snabeltann Skrevet 5. desember 2020 #4 Skrevet 5. desember 2020 (endret) Kan du ikke si hva du er utdannet som, og la alt det andre komme etterhvert? Typ "jeg er sykepleier" og så vri samtalen over på andre ting? Endret 5. desember 2020 av Snabeltann 3
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2020 #5 Skrevet 5. desember 2020 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Oida, du skjønner at det ene ikke utelukker det andre, sant? At du opplever det som frekk graving, sier vel mer om deg. Anonymkode: d3165...6a1 Kan du fortelle meg hvorfor folk skal vite dette? Anonymkode: 2760c...2d6
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2020 #6 Skrevet 5. desember 2020 Snabeltann skrev (39 minutter siden): Kan du ikke si hva du er utdannet som, og la alt det andre komme etterhvert? Typ "jeg er sykepleier" og så vri samtalen over på andre ting? Det er jo enda mindre interessant. Anonymkode: 9cc04...9ac
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2020 #7 Skrevet 5. desember 2020 AnonymBruker skrev (41 minutter siden): Kan du fortelle meg hvorfor folk skal vite dette? Anonymkode: 2760c...2d6 Det er jo ofte en stor del av hverdagen til folk. Men har vert på AAP selv og da var det noe jeg helst ikke snakka om. Nå har jeg derimot blitt arbeidsnarkis og jobben er livet mitt. Anonymkode: 29d74...3e3
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2020 #8 Skrevet 5. desember 2020 Jeg var på aap før. Jeg pleide å si at jeg jobba som den siste jobben jeg hadde og at jeg var i rehabilitering fra den. Som jo var ca sant. Jeg var ærlig om helsetilstanden, uten å gå i detalj om aap. Man finner seg etterhvert måter å si ting på. Jeg sa feks at min jobb var egen rehabilitering. Jeg brukte mye egne midler på det, var veldig aktiv, fikk nye venner, verv mm. Ved hjelp av medisiner, fysiske behandling, trening, arbeidspraksis og mye tid, blei jeg frisk nok til videre utdanning og fulltidsjobb. Da jeg møtte nåværende kjæreste, var jeg fortsatt i videreutdanning og deltidsjobb. Anonymkode: 08a88...fb0
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2020 #9 Skrevet 5. desember 2020 AnonymBruker skrev (1 time siden): Folk som spør om jobb helt i begynnelsen er i grunn uaktuelle for meg, de mangler totalt fantasi. I tillegg er det litt frekt syns jeg, har hørt at de slett ikke graver og spør om dette i utlandet. Anonymkode: 2760c...2d6 Folk i utlandet spør og graver mye om familie og økonomi. Det kan være like nærgående. De fleste spør fordi de lurer, de skjønner ikke sykdom og de prøver å plassere den de prater med. Jeg kjenner mange på uføretrygd, de beskriver ofte livene sine omtrent som mange alderspensjonister gjør, med fokus på hobby, trening, venner og familie. Det spørs jo litt hva man feiler og hvorfor man ikke er i jobb. Anonymkode: 08a88...fb0
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2020 #10 Skrevet 10. desember 2020 Det burde ikke bety noe! Vær ærlig, og vær deg selv... Du virker jo slettes ikke uinteressant , -og med alle de interessene!:) En person ER jo ikke sin jobb heller ! Er det kun om man har jobb og hvordan jobb som betyr noe- så vær glad de forsvinner! Finns bedre😊 Anonymkode: 718e1...703
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå