Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Har vært gravid og mistet i 5. måned. Traumatisk opplevelse i seg selv. Var ikke planlagt graviditet men han gikk med på å beholde og vi så frem mot barnet. Det er 2 år siden nå. Først orket jeg ikke å prøve igjen men etterhvert når jeg var klar igjen hadde samboeren min bestemt seg for at han ikke vil prøve igjen. Han føler ikke han har tid til barn. Er 39 år så føler at han setter meg i en umenneskelig situasjon. Vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg kan bli gravid nå men vet jeg ikke hvor lenge, det som hindrer graviditet er at han er blitt mer og mer bestemt på å ikke få barn. Forstår han, fordi barn tar tid, men er også bitter for at han kan gjøre dette etter alt vi har vært gjennom. Vet ikke om jeg skal gå. Har flere venninner rundt meg og en søster som er gravid nå, og synes det er vondt å bli minnet på hva jeg ikke har 

Anonymkode: 60fdc...c43

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Gå fra han. Ikke mist tiden din. Fød fra donor. 

Anonymkode: 0f5b4...464

  • Liker 27
Skrevet

Han er ingen match for deg, det med barn er utrolig viktig å være like på, finn en annen før det er for sent 

  • Liker 16
Skrevet

Hvis ønsket om barn er så viktig for deg, må du gå fra mannen din.

  • Liker 15
Skrevet

Han vil ikke ha barn. Han "gikk med på det" sist.

Jeg skjønner at for deg er det vanskelig, men mannen din er ærlig og har rett på å ikke ville bli far altså. 

  • Liker 12
Skrevet
SoWhat? skrev (5 minutter siden):

Han vil ikke ha barn. Han "gikk med på det" sist.

Jeg skjønner at for deg er det vanskelig, men mannen din er ærlig og har rett på å ikke ville bli far altså. 

spørsmålet mitt var ikke hva han hadde rett på

  • Liker 2
Skrevet
Beate Beate skrev (5 minutter siden):

spørsmålet mitt var ikke hva han hadde rett på

Hva du har rett på? 

  • Liker 2
Skrevet
Beate Beate skrev (1 minutt siden):

spørsmålet mitt var ikke hva han hadde rett på

Forstår deg slik at han ikke ville. Men så skjedde det likevel. Og så aksepterte han det.

Da har han jo ikke vært annet enn ærlig hele veien?

Han skylder deg da ingenting. 

Men du må også velge å leve ditt liv. Som ei venninne av meg gjorde. Hun sa "jeg er glad i deg, men barn er viktigere for meg, jeg drar til Danmark". Han valgte å gå, hun gjennomførte noen forsøk alene som ikke gikk. Hun angrer ikke, for hun vet hun prøvde alt. 

Men du kan virkelig ikke legge dette ansvaret på en mann som ikke ønsker barn. 

Anonymkode: 5616d...cd4

  • Liker 23
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Forstår deg slik at han ikke ville. Men så skjedde det likevel. Og så aksepterte han det.

Da har han jo ikke vært annet enn ærlig hele veien?

Han skylder deg da ingenting. 

Men du må også velge å leve ditt liv. Som ei venninne av meg gjorde. Hun sa "jeg er glad i deg, men barn er viktigere for meg, jeg drar til Danmark". Han valgte å gå, hun gjennomførte noen forsøk alene som ikke gikk. Hun angrer ikke, for hun vet hun prøvde alt. 

Men du kan virkelig ikke legge dette ansvaret på en mann som ikke ønsker barn. 

Anonymkode: 5616d...cd4

Nettopp 

  • Liker 2
Skrevet

Han ønsker ikke barn, noe som er en ærlig sak. Enten må du gå fra han og få barn med donor/alene, eller så må du respektere hans ønske. Forstår at dette er vanskelig, men man skal aldri tvinge noen til å få et barn de ikke ønsker.

  • Liker 12
Skrevet
Beate Beate skrev (12 minutter siden):

spørsmålet mitt var ikke hva han hadde rett på

Hva har du rett på da?

Skrevet
Beate Beate skrev (14 minutter siden):

spørsmålet mitt var ikke hva han hadde rett på

Forventer du svar her ala "bli gravid uten at han vet"?

Anonymkode: 55a87...c5f

Skrevet

Har du spurt ham rett ut - om han ikke ønsker seg barn noen gang, overhodet?

For noen menn, og dette kan jeg linke til forskningsartikler på, ser for seg at de skal bli far. Engang. Men ikke nå. Nå har de det så travelt.

Også venter og venter de til dama går fra de og får barn med en annen. Og de finner ut at det kanskje ikke er så mange fertile kvinner som står i kø for å få barn med de når de nærmer seg 50.

Også var sjansen løpt fra de. Selv om de egentlig ville bli pappa. En gang. Bare ikke nå. For nå er det for travelt.

 

Om han er klar og tydelig på at barn overhodet ikke er aktuelt for ham. Han vil ikke bli pappa, noensinne. Da må du gjøre dine valg utfra det. 

Kan du leve ditt liv uten barn - og uten å bli bitter?

 

Neste tanke å ha i bakhodet, og dette er litt vondere å vurdere. Beklager.

Hva om han plutselig kjenner klokka tikke når han tipper nærmere femti - og sjansen er gått for at du kan bli gravid. Hva da, om finner ut at ønsket om eget barn er sterkere enn forholdet...? 

Da sitter du virkelig igjen som den tapende part, som aldri fikk oppfylt ditt livsønske.

I akkurat dette spørsmålet finnes det dessverre ingen kompromisser. Og kun du kan ta ansvar for dine egne ønsker. Du har dessverre ingen garanti for at partner vil prioritere forhold over barn, om problemstillingen skulle oppstå litt fram i tid.

Anonymkode: 28068...f44

  • Liker 10
Skrevet

Skjønner at du er veldig fortvilet. Men derfor er det så viktig å få avklart slike ting før man etablerer seg. 

Skrevet

Tillegg - og om han ser for seg å bli far, engang. Bare ikke nå. Så skal du selvfølgelig ikke gå og vente på at han blir klar. Det har du ikke tid til.

Men da kan det forsøkes noen dype, seriøse samtaler omkring dette, og realitetene i både hans og din situasjon.

Så får du ta ditt valg etter det.

 

Anonymkode: 28068...f44

  • Liker 3
Skrevet

Vil han ikke bli far eller vil han ikke bli far til et barn der du er mora? er hva jeg sitter og spør meg selv.

Skrevet
AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Forstår deg slik at han ikke ville. Men så skjedde det likevel. Og så aksepterte han det.

Da har han jo ikke vært annet enn ærlig hele veien?

Han skylder deg da ingenting. 

Men du må også velge å leve ditt liv. Som ei venninne av meg gjorde. Hun sa "jeg er glad i deg, men barn er viktigere for meg, jeg drar til Danmark". Han valgte å gå, hun gjennomførte noen forsøk alene som ikke gikk. Hun angrer ikke, for hun vet hun prøvde alt. 

Men du kan virkelig ikke legge dette ansvaret på en mann som ikke ønsker barn. 

Anonymkode: 5616d...cd4

 

Skrevet

Jo han har villet før. Du kommenterer på helt feil ting. Jeg hadde bare et spørsmål. Har ikke latt han ta ansvar for noe, eller sagt han skylder meg noe. Dette er utrolig sårbart tema i og med at jeg har mistet, så hadde satt pris på om man kunne kommentere med omtanke, angrer på at jeg la ut innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Forventer du svar her ala "bli gravid uten at han vet"?

Anonymkode: 55a87...c5f

Hva som får deg til å skrive noe slikt? Det kunne jeg aldri gjort.

  • Liker 1
Skrevet
7 minutter siden, Beate Beate said:

Jo han har villet før. Du kommenterer på helt feil ting. Jeg hadde bare et spørsmål. Har ikke latt han ta ansvar for noe, eller sagt han skylder meg noe. Dette er utrolig sårbart tema i og med at jeg har mistet, så hadde satt pris på om man kunne kommentere med omtanke, angrer på at jeg la ut innlegg

Spørsmålet ditt er om du skal bli eller om du skal gå, hvis jeg forstår deg rett? I såfall er mitt svar til deg at du skal bli dersom du kan akseptere å ikke få barn og du skal gå fra ham dersom du vet at barn er noe du virkelig ønsker. 

Så enkelt, men så vanskelig.

  • Liker 4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...