Gå fra barnefar.. blir ting lettere?

[AnonymBruker]

Så jeg skal nå flytte fra barnefar, og ha barnet 80%. Vi har et barn på 3år og det han har gjort de 3 årene er og stå opp og kjøre barnet i bhg og hente barnet i bhg. Pluss at han legger barnet på kveldene relativt ofte. Det er fordi hen legger seg da med en gang, med meg er hen flink til og hale ut tiden. (Han kjører pga han har lappen, og bhg er et stykke unna) 
 

Ellers står jeg får alt, jeg rydder, vasker, vasker klær, bretter, bytter sengetøy, ja liksom alt annet som skal gjøres her. Er med barnet når hen er hjemme. Han spiller når barnet er hjemme, spiller når barnet er i bhg om han ikke sover. Og spiller på kvelden.  Han er arbeidsledig, så tiden går til soving og spilling. Selvom det skulle vært gjort andre ting hele tiden. Jeg er også arbeidsledig. 
 

Jeg blir ekstremt sliten av at han sitter i sofaen, ser på meg vaske, rydde og ordne ting. Blir så irritert også, jeg har på en måte tatt vare på han også. Da sosial til og med klarer han ikke søke selv, eller gidder da. Så jeg søker alt for han, osv. mange tenker at du gidder? Vi har et barn, og hadde vi ikke hatt det hadde jeg ikke vasket klærna, huset eller søkt penger for han. Men pga vi har et barn må det være ryddig, og leia må være betalt. 
 

Så føler jeg har hatt mer ansvar en nødvendig, da jeg ved siden av har tatt vare på en mann som oppfører som et barn. Jeg spør nå gjerne om dere som har hatt en ekstremt lat mann, ble det bedre? Ble ting lettere? For jeg føler jeg aldri blir ferdig og rydde, vaske eller noe. Får aldri pustet ut, da det stabler seg mer og mer en jeg rekker og gjøre. 

Anonymkode: 035f3...fdb

[AnonymBruker]

Det blir jo ikke noe mindre jobb når du går fra å gjøre det meste alene, til å gjøre alt alene.

Anonymkode: 6a099...3cf

[AnonymBruker]

Litt mer jobb blir det jo, men du gjør kun ting for deg og barn da. 

Anonymkode: cbfc9...3fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det blir jo ikke noe mindre jobb når du går fra å gjøre det meste alene, til å gjøre alt alene.

Anonymkode: 6a099...3cf

Blir jo mindre rot i form av «voksen ting» mindre klær, mindre oppvask, mindre rot som bruktsnus ect. Blir mindre søking hos nav, må passe på mindre ting. 
 

Jeg spurte om noen som har erfaring med «ekstremt lat» mann. Fordi en ekstremt lat mann, gjør basically ingenting. 
 

Jeg må vekke han kanskje klokken 13.00 for og sende han på et møte som gjør at han ikke mister penger hos nav, der det blir full krangel for og få han ditt. Men for og holde husleie osv betalt må jeg det også. 
 

Anonymkode: 035f3...fdb

[AnonymBruker]

med 80 % blir det jo mye på deg da TS, du har vel jobb og skal hente og levere i barnehagen så ofte? Det må du huske. Og så er det jo disse 17 maiene og bursdagene og julene som dere skal dele på. Men om han er så giddalaus så kan det jo være at han ikke er så veldig emosjonell av seg også? At det ikke er så mye "bry seg" energi der?

Men for min del, så ble det mye mindre stress å forholde seg til mann som ville ha ditt og datt av mat og styr. Men mer skummelt siden man er alene om å alt. Jeg har også lappen, men kjører ikke, så det er litt kjedelig også. Man blir jo litt "stuck" i hjemmet, så lurt å bo et sted du har råd til å kjøpe noe med litt plass for å skape et godt liv for deg og barnet. Det går med liten leilighet også, men man blir jo litt mer koko siden man er mer oppå hverandre. 

Anonymkode: 3a727...394

[AnonymBruker]

Det blir ikke mindre å gjøre, men man slipper å være frustrert fordi det bare er du som gjør det. 100 ganger lettere synes jeg vertfall, helt sykt slitsomt å ha en mann i hus som ikke bidrar.

Anonymkode: c0412...c06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det blir ikke mindre å gjøre, men man slipper å være frustrert fordi det bare er du som gjør det. 100 ganger lettere synes jeg vertfall, helt sykt slitsomt å ha en mann i hus som ikke bidrar.

Anonymkode: c0412...c06

Takk, det jeg tenkte på. 

Anonymkode: 035f3...fdb

[AnonymBruker]

Jeg var en ekstremt lat mann og så si lik din. Jeg skjerpa meg etter hun gav meg ultimatum. Men mitt problem var at jeg ikke så det selv hvor lat jeg var. 

Anonymkode: fe416...d3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det blir ikke mindre å gjøre, men man slipper å være frustrert fordi det bare er du som gjør det. 100 ganger lettere synes jeg vertfall, helt sykt slitsomt å ha en mann i hus som ikke bidrar.

Anonymkode: c0412...c06

Helt enig! Man må fortsatt gjøre alt selv, men slipper å bruke energi på å være irritert over at man forventer at mannen skal gjøre noen av oppgavene i hjemmet.

TS, du er heldig. Han leverer og henter hvertfall i bhg. Jeg måtte gjøre det også. 

Anonymkode: 80105...f48

[AnonymBruker]

Jeg synes det ble mye lettere. Mannen slet også veldig psykisk så alt jeg gjorde hjemme ble nærmest overvåket. Han regelrett fotfulgte meg rundt i huset når jeg gjorde noe så jeg ikke gikk på «feil sted», han gjemte masse greier både i bod, et ekstra soverom vi hadde, loft og garasje. Om han skjønte jeg skulle noen av de stedene var han plutselig «på» og skulle «hjelpe meg» disse stedene. Jeg skjønte jo etterhvert årsaken.

Mye lettere til sinns etterhvert selv om vi hadde en «kamp» mht samvær i flere år. Til tross for at han ofte knapt klarte å ta vare på seg og sitt krevde han nærmest 50/50 fordeling - som jo var en utopi. Jeg har i bunn og grunn vært alenemamma siden barnet ble født og de siste årene har det ikke vært noe samvær. Godt at barnet nå er eldre og mer selvstendig, kommer seg til/fra skole selv, lager litt mat og kan hjelpe til. Barnet lærer å bidra, mens faren - pga sykdom og oppvekst der moren gjorde alt «kvinnfolkarbeid» rett og slett hadde skjemt bort barna.. 

Husk at det er krevende noen år, men så blir det gradvis lettere og lettere. 

Anonymkode: 455af...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Helt enig! Man må fortsatt gjøre alt selv, men slipper å bruke energi på å være irritert over at man forventer at mannen skal gjøre noen av oppgavene i hjemmet.

TS, du er heldig. Han leverer og henter hvertfall i bhg. Jeg måtte gjøre det også. 

Anonymkode: 80105...f48

Ja det skulle bare mangle etter familien min både har gitt han bil, og betalt forsikring.  
 

Tror heldig kan diskuteres😂 Jeg har nok mine ulemper ved siden av der igjen, som at jeg må styre med alt av søknader han må sende, regningene hans, meldekort. Har på en måte blitt vergen hans også. 

Anonymkode: 035f3...fdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg var en ekstremt lat mann og så si lik din. Jeg skjerpa meg etter hun gav meg ultimatum. Men mitt problem var at jeg ikke så det selv hvor lat jeg var. 

Anonymkode: fe416...d3a

Skulle virkelig ønske det funket her også, men da blir det bare krangling. Han ser det nok når han flytter for seg selv, at han må gjøre alt selv. 
 

you go! For og ha klart og se det og gjøre noe med det da! 👏🏼
 

Anonymkode: 035f3...fdb

[AnonymBruker]

Dette er jo ikke en voksen mann som barnet deres bør se opp til. Det du får mer av er henting og bringing i barnehagen, og legging. Vasking osv blir det litt mindre av når man blir en person mindre. Samtidig som du slipper å vekke ham, skrive søknader, irritere deg osv. Det høres ikke akkurat ut som om du er glad i ham heller, så ser ikke noen grunn til å bli.

Anonymkode: 9f5f2...cdf

[AnonymBruker]

Jeg er i ganske stor vennegjeng, og alle har barn. Noen av dem har gått fra den andre forelderen. Mitt tips til deg ut fra egne erfaringer.. ikke gå fra hverandre når forholdet er på sitt mest slitsomme. Når dere har et barn på 3 kan livet være veldig tøft, og man er ofte langt nede. Ikke gå fra hverandre når dere er langt nede. Dette er ikke tiden for å ta slike valg. Stå i det, det vil bli bedre når ungen blir eldre. Hvis ikke. så kan dere evt ta valget da. 

Anonymkode: f2072...62e

[AnonymBruker]

Hvorfor er dere begge arbeidsledige og hjemme? Hva lever dere av? 

Btw jeg tror ikke at det blir lettere alene. 

Anonymkode: bd07e...d5e

[AnonymBruker]

Du må jo si rett ut til han hvor landet ligger. At hvis han ikke får baken opp av sofaen, hjelper til og prøver å få seg en jobb så er det finito. Så lenge han ikke er mentalt tilbakestående er det ingen grunn til at en voksen mann med barn skal kunne greie å bidra og søke offentlige kontorer om diverse. Han burde jo sittet det meste av dagen og søkt jobber, Ikke game.

Anonymkode: 09c41...da8

[AnonymBruker]

Jeg er skilt, det blir ikke bedre nei. Blir mer ansvar alene. Blir en sorg å ta seg av oppi det hele attpåtil. Skulle ønske noen sa det sterkt til meg, ikke gå når barna er små. Kun om det er vold og slikt i bildet! Ikke gå pga. lat mann! 

Anonymkode: d8e42...a86

[AnonymBruker]

For meg ble det lettere. Oppdaget det etterhvert. Min mann forlot meg etter 16 år sammen, 2 barn på 6 og 10 år. 

Jeg visste fra før at jeg gjorde det aller meste i Familien AS; vaske, rydde, handle, lage mat lekser og aktiviteter med barna, holde kontroll på alt av møter, bursdager, gaver osv osv. Min x gjorde noe som feks måke snø, klippe gress og en del tyngre ting. Men det ble mye mindre enn hva jeg bidro med. 

Når jeg ble alene ble det lettere på flere måter. Jeg fikk full kontroll på økonomien, det var enklere å holde det ryddig (min x er rotete av seg). Når ting har en fast plass blir det lettere å holde det ryddig og pent. 

Men det viktigste var egentlig vissheten om at jeg var alene om det. Jeg slapp skuffelsen av å dra lasset alene når vi burde være to, et team. Er man alene vet man at man må gjøre alt alene. For meg førte det til en enklere og mer forutsigbar hverdag. 

 

Anonymkode: b4be5...807

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

For meg ble det lettere. Oppdaget det etterhvert. Min mann forlot meg etter 16 år sammen, 2 barn på 6 og 10 år. 

Jeg visste fra før at jeg gjorde det aller meste i Familien AS; vaske, rydde, handle, lage mat lekser og aktiviteter med barna, holde kontroll på alt av møter, bursdager, gaver osv osv. Min x gjorde noe som feks måke snø, klippe gress og en del tyngre ting. Men det ble mye mindre enn hva jeg bidro med. 

Når jeg ble alene ble det lettere på flere måter. Jeg fikk full kontroll på økonomien, det var enklere å holde det ryddig (min x er rotete av seg). Når ting har en fast plass blir det lettere å holde det ryddig og pent. 

Men det viktigste var egentlig vissheten om at jeg var alene om det. Jeg slapp skuffelsen av å dra lasset alene når vi burde være to, et team. Er man alene vet man at man må gjøre alt alene. For meg førte det til en enklere og mer forutsigbar hverdag. 

 

Anonymkode: b4be5...807

Dette. 

Det ble utrolig mye lettere. 

Anonymkode: e2844...7b9

[AnonymBruker]

Her deler vi husarbeid, men ungene tar jeg meg av nesten 100%. Jeg står opp med dem, tar all klesskift, bleie, mat, tannpuss, mesteparten av lekingen siden han ikke er så ofte tilstede, kjøring og henting i bhg... 

Han vet såvidt hva barna skal kles i.. 

Men jeg vet at ting ikke blir lettere om jeg går ifra han for da faller både all husarbeid og barna på meg... Og så satser jeg på at det lir bedre når barna blir eldre.. 

Anonymkode: c9369...356