Har du lykkes med å få nære venner i voksen alder?

[AnonymBruker]

I mange tråder om ensomhet kommer rådet om at må prøve å skaffe seg venner. Dette kommer gjerne fra de med mange venner. Men hvor mange er det egentlig som klarer det? Hvor mange er det man møter som voksen, som har plass til en god venn i livet sitt? 

Tenker det er et råd som er enkelt å gi, men nesten umulig å få til i praksis 🤔

Anonymkode: ce52a...568

[AnonymBruker]

Jeg gir dette rådet i alle disse trådene fordi jeg har vært der selv. Jeg har flere nære venner og en del bekjentskaper nå, men nesten alle disse er skaffet de siste 8 årene, de fleste de siste 2 årene pga flytting. Det er absolutt ikke umulig i praksis, men det er mer jobb og myr skumlere enn å sitte hjemme å klage. 

Anonymkode: 6a78b...72b

[Gjest O.G.]

Ja.

Ble kjent med en fin dame som har blitt en utrolig god venninne i 2017 og har i dag bare gode folk i rundt meg.

[Hengebuksvinet]

Jeg har også fått nære venner, etter jeg ble voksen. Være på tilbudssiden på jobb, fått 2 gode kollegavenner. Og en nabo jeg begynte å gå tur med. + noen flere. Viser du interesse for andre du møter, handler det bare om å dra god kjemi videre.

Den jeg kanskje er mest med nå, er en relativt ny venninne. Som jeg har kjent i bare 3 år.

 

[AnonymBruker]

Nær venn? Som du deler alt med? Slike ting var i barndommen.

I voksenlivet trenger jeg ikke den slags, heldigvis. Eller noen til å støtte seg på.

Vennskap finnes på mange nivåer, nære styrer jeg unna.

Anonymkode: faa43...f47

[Kokeshi]

Ja, det har jeg. Gjennom aktiviteter, jobb etc.

[AnonymBruker]

Kokeshi skrev (16 minutter siden):

Ja, det har jeg. Gjennom aktiviteter, jobb etc.

Nære? Hva definerer du som nære venner?

Anonymkode: faa43...f47

[Kokeshi]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nære? Hva definerer du som nære venner?

Anonymkode: faa43...f47

Nære, ja. Som i noen av de nærmeste man har. Ikke bekjente man prater med en sjelden gang.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig vanskelig her, og mange andre sier det samme om dette området.

Jeg har god tone med folk på jobb, og har tatt initiativ til felles aktiviteter, men det kommer aldri noe tilbake.

Jeg går på trening og hilser alltid, prøver å få til litt smalltalk før, i pauser eller etterpå, men folk er lite interessert, og det blir aldri noe mer. 

Er hyggelig mot naboer og har invitert på besøk, og en gang i blant ringt på med noe hjemmelaget, men tilbake er det maks hei ved postkassen.

Folk her har visst det sosiale livet sitt på forening med folk de gikk på skolen sammen med, og det er utrolig vanskelig å få innpass. Aner ikke hva mer jeg kan forsøke. 🤔

Anonymkode: 9da8f...7fd

[Khloe P.T]

Ja, jeg har fått en nær og god venninne gjennom jobb. Nå var jeg ikke på "jakt" etter nye venner, men vi hadde så god kjemi at det var nesten uunngåelig å ikke bli venner.  Vi har holdt kontakten på tross av at det er fem år siden jeg byttet jobb. 

[Tanuki]

Ja, men ikke i Norge. 

[parmanoia]

Tanuki skrev (3 minutter siden):

Ja, men ikke i Norge. 

Er det enklere å få venner der du bor enn i Norge?

[AnonymBruker]

parmanoia skrev (4 minutter siden):

Er det enklere å få venner der du bor enn i Norge?

Norge er ikke landet å bo i om du søker sosial kultur.

Anonymkode: faa43...f47

[AnonymBruker]

Ja. Mine tre nærmeste venninner har jeg møtt i voksen alder, altså etter fylte 25. To av de er mødre med barn i samme klasse som mine, den siste møtte jeg via en felles venninne. 

Anonymkode: 466b8...ef7

[AnonymBruker]

Ja, flere. Har møtt dem på jobb og fritidsaktiviteter. Jeg bor i Oslo. Møtt alle de beste venninnene mine i voksen alder med unntak av to. Jeg var litt «awkward» som ungdom, men tror jeg blir oppfattet som hyggelig og laidback som voksen. 

Anonymkode: 54cab...d99

[Perleugla]

Ja, nabo, mødre av barnas venner, en jeg traff gjennom felles hobby, kollega. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg synes det er veldig vanskelig her, og mange andre sier det samme om dette området.

Jeg har god tone med folk på jobb, og har tatt initiativ til felles aktiviteter, men det kommer aldri noe tilbake.

Jeg går på trening og hilser alltid, prøver å få til litt smalltalk før, i pauser eller etterpå, men folk er lite interessert, og det blir aldri noe mer. 

Er hyggelig mot naboer og har invitert på besøk, og en gang i blant ringt på med noe hjemmelaget, men tilbake er det maks hei ved postkassen.

Folk her har visst det sosiale livet sitt på forening med folk de gikk på skolen sammen med, og det er utrolig vanskelig å få innpass. Aner ikke hva mer jeg kan forsøke. 🤔

Anonymkode: 9da8f...7fd

Du har jo brukt feil arenaer, det er generelt veldig vanskelig i norge. Man har nok med sitt, sin egen klikk/gjeng.

Aldri få deg venner via jobb, det kan komplisere arbeidsforholdet fullstendig. Behold det så profft som mulig.

Trening eller en annen fritidsaktivitet kan være nøkkelen, men går du på et senter så har folk nok med det de skal gjøre på treninga. Så du bør du søke mer andre aktiviteter.

En nabo kan føle det bli veldig nært, man bor jo kanskje vegg i vegg. Da vil et nært forhold bli veldig intimt, er på hils med mine naboer sels. Kan tåkeprate, men ville aldri invitert eller besøkt de. Blir for nært.

Mange for også nok omgang med mennesker på jobb, resten av tiden bruker de på sine nærmeste. Som er naturlig.

Jeg har bodd i andre land med sosial kultur, det er en helt annen verden. Om det ikke var for korona så hadde jeg flyttet ut av norge for vinteren.

Anonymkode: faa43...f47

[AnonymBruker]

Ja. Jeg er 40 år.
 

Jeg hadde en del venner før, men ble veldig syk i nesten 10 år. Mistet da de fleste vennene mine. Nå er jeg bedre og var ganske ensom og venneløs en periode (var det som syk også, men da hadde jeg nok med sykdommen...), men de siste 2 årene har jeg fått 3 nye nære, veldig gode venninner. Hu ene har jeg bare kjent ett år.. Det beste er at de nye venninnene mine går veldig bra overens med de gamle venninnene, så nå er vi en fin gjeng på 6-7 stk som husker på hverandre bursdager osv. 

Anonymkode: f509c...e7c

[parmanoia]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Norge er ikke landet å bo i om du søker sosial kultur.

Anonymkode: faa43...f47

Det er grunnen til at jeg iblant vurderer å flytte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du har jo brukt feil arenaer, det er generelt veldig vanskelig i norge. Man har nok med sitt, sin egen klikk/gjeng.

Aldri få deg venner via jobb, det kan komplisere arbeidsforholdet fullstendig. Behold det så profft som mulig.

Trening eller en annen fritidsaktivitet kan være nøkkelen, men går du på et senter så har folk nok med det de skal gjøre på treninga. Så du bør du søke mer andre aktiviteter.

En nabo kan føle det bli veldig nært, man bor jo kanskje vegg i vegg. Da vil et nært forhold bli veldig intimt, er på hils med mine naboer sels. Kan tåkeprate, men ville aldri invitert eller besøkt de. Blir for nært.

Mange for også nok omgang med mennesker på jobb, resten av tiden bruker de på sine nærmeste. Som er naturlig.

Jeg har bodd i andre land med sosial kultur, det er en helt annen verden. Om det ikke var for korona så hadde jeg flyttet ut av norge for vinteren.

Anonymkode: faa43...f47

Så hva foreslår du? Og gjerne andre også! 😀

Jeg var på senter først, men der var de fleste veldig unge (er selv i 40-årene), så jeg byttet til to faste treninger i uka med påmelding i gymsalen. Det er to ulike parti. 

Det er ikke så mange andre arenaer jeg har funnet her, men tar gjerne imot alle tips! 

Anonymkode: 9da8f...7fd