Barnet vil til far

[AnonymBruker]

Skriver her for å få noen oppmuntrende ord, selv om jeg er usikker på om Kvinneguiden egentlig er rett sted. Men vi har nettopp begynt med 50/50, og barnet sier han ofte vil til far når han er hos meg. I tillegg har far fått ny kjæreste som er introdusert og far skriver mange meldinger til meg om dette og skryter av det nye forholdet. Det viktigste for meg er at hun er snill mot barnet vårt, men følte meg bare plutselig veldig alene når barnet i tillegg bare snakker om å reise til far. Det var ikke slik før vi begynte med 50/50. Noen har noen trøstende ord og at har erfaringer om at ensomhetsfølelsen vil bli bedre? Savner jo en partner jeg og.

Anonymkode: 64da7...c01

[Gjest Chroma]

Forstår at det er sårt for deg, allikevel er dette veldig mye bedre enn de barna som gråter og ikke vil til pappa, men så må man sende de allikevel. 
 

Prøv å snu det til noe positivt og tenk at det er bra at de har et godt forhold. 
Kanskje sier han at han vil til mamma når han er hos de? 

[AnonymBruker]

Far skryter av det nye forholdet sitt til deg? Hva? Hva er det for en ting å gjøre? Da kan du i alle fall være trygg på at det forholdet ikke er så bra som han ønsker å få deg til å tro. 

Anonymkode: f6fe7...fdf

[Aristoteles]

Det blir bedre  Her var de to yngste stebarna, da tre og fem, overlykkelige når far ble sammen med meg. Men det handlet selvsagt ikke om at de var mindre glade i mor, men jeg var ny og spennende. Lagde annen mat, bakte mye med dem fordi jeg liker å bake, var mye på turer med dem osv. Det var sikkert sårt for mor når barna ville til far, men det går seg til.

[AnonymBruker]

Tror du må prøve lukke ørene for Papa-Fuckface sin manglende sosiale intelligens/forsøk på å gjøre deg forbannet og skjule for ungen at du blir såret av at Papa-Fuckface blir favorisert etter beste evne. Det utligner seg nok. Plutselig er du favoritten. 

Anonymkode: 877d6...22d

[Bernardette]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tror du må prøve lukke ørene for Papa-Fuckface sin manglende sosiale intelligens/forsøk på å gjøre deg forbannet og skjule for ungen at du blir såret av at Papa-Fuckface blir favorisert etter beste evne. Det utligner seg nok. Plutselig er du favoritten. 

Anonymkode: 877d6...22d

Oida, så bitter, ble du forlatt?

Ts; det er kjempebra at barnet liker å være hos far. Det hadde vært mye verre for deg som mor hvis barnet gråt og motsatte seg ved hver bytting.

[AnonymBruker]

Bernardette skrev (2 minutter siden):

Oida, så bitter, ble du forlatt?

Ts; det er kjempebra at barnet liker å være hos far. Det hadde vært mye verre for deg som mor hvis barnet gråt og motsatte seg ved hver bytting.

Mange ganger, men de har heldigvis alle hatt mer respekt og vett enn å gni inn at de har ny dame. For et kasus av en mann. 

Anonymkode: 877d6...22d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Skriver her for å få noen oppmuntrende ord, selv om jeg er usikker på om Kvinneguiden egentlig er rett sted. Men vi har nettopp begynt med 50/50, og barnet sier han ofte vil til far når han er hos meg. I tillegg har far fått ny kjæreste som er introdusert og far skriver mange meldinger til meg om dette og skryter av det nye forholdet. Det viktigste for meg er at hun er snill mot barnet vårt, men følte meg bare plutselig veldig alene når barnet i tillegg bare snakker om å reise til far. Det var ikke slik før vi begynte med 50/50. Noen har noen trøstende ord og at har erfaringer om at ensomhetsfølelsen vil bli bedre? Savner jo en partner jeg og.

Anonymkode: 64da7...c01

Hvor gammelt er barnet? Jeg er veldig imot 50/50, syns barnet skal ha et hjem mer enn det andre. Så jeg som mor har 40% nå og syns det er helt ok. Jeg vet at barnet mitt har det bra, det er kun mine følelser det går utover. Men hva gjør man ikke for barna sine. I fremtiden kan det jo endre seg. 

Anonymkode: dc539...aeb

[AnonymBruker]

Jeg er stemor, og vært det i snart 10 år:) Tror du kan føle deg trygg på at barnet også ønsker å være hos deg når han er hos far. Sånn har det alltid vært her og. Mor var ganske fortvilet en periode fordi barnet ville til faren. Men vi opplevde jo det samme. Barnet savnet også moren sin mye i våre uker. Tror også det går litt opp og ned. Når barnet er lite, savner det oftere moren sin, men når det begynner å bli eldre identifiserer han seg mer med far og vil kanskje føle det mer naturlig å være der noen ganger. Et tips til dere er at han har mulighet til å ringe dere når som helst, uansett hvor han er. Det har funket fint her.

Anonymkode: c0e7b...383

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg er stemor, og vært det i snart 10 år:) Tror du kan føle deg trygg på at barnet også ønsker å være hos deg når han er hos far. Sånn har det alltid vært her og. Mor var ganske fortvilet en periode fordi barnet ville til faren. Men vi opplevde jo det samme. Barnet savnet også moren sin mye i våre uker. Tror også det går litt opp og ned. Når barnet er lite, savner det oftere moren sin, men når det begynner å bli eldre identifiserer han seg mer med far og vil kanskje føle det mer naturlig å være der noen ganger. Et tips til dere er at han har mulighet til å ringe dere når som helst, uansett hvor han er. Det har funket fint her.

Anonymkode: c0e7b...383

Så fint at dere kan ha en så god og åpen dialog om sånt. Jeg er ikke ts, men temaet var oppe hos faren her. Han var så koselig å sa at "barnet nevner aldri deg når han er hos meg." 

Anonymkode: dc539...aeb

[AnonymBruker]

Hva legger du egentlig i "skryter" - hvis du kan komme med et eksempel?

Skjønner at det er sårt at barnet vil til far, men det vil variere med tiden, og kan utløses av ganske tilfeldige ting.

Anonymkode: 54c72...943