Mitt søsters liv

[AnonymBruker]

Hun er fem år eldre en meg, og jeg er i slutten av tyveårene. Vi hadde begge en vanskelig barndom, hun mer en meg. Jeg husker vi lovte hverandre å ikke begå de samme feilene som våre foreldre. Sette familien først. Dette betyr å ikke ydmyke sin mann foran oss. Det betyr å ikke fortelle hans dypeste hjemligheter til oss, eller snakke om alle feilene hans. Jeg er sjokkert og skuffet hvordan en menneske med selvinnsikt og godhet kan bli en så bitter menneske. Jeg har spurt hvorfor hun er slik, men jeg får ikke noe svar. Hun har økonomien i orden, eier bolig, friske barn og tilsynelatende helt ok ektemann. Men det virker som hun angrer på hele livet sit, og er bitter å være fanget i et a4 liv. Hun er fortiden overbevist om at mannen hennes er utro. Jeg har lyst til si "er det så rart, med hvordan du har oppført deg de siste fire årene? men jeg vet, sier jeg det så blir hun langsint, og stenger meg ute til hun har glemt det. Det betyr jeg ikke se hennes barn i den perioden også. Dette så jeg med min yngre bror som "fornærmet" henne i sommer. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne lenger. Det er bare oss tre, og det er ofte hun som hatt "mamma rollen" gjennom oppvekt og til dels ennå. Noe som også gjør det vanskelig å kritisere henne. Hun takler heller ikke kritikk. Jeg føler jeg ikke kjenner henne lenger og har mistet respekt for henne. Vil heller ikke kutte henne ut av livet mitt, for jeg er jo tante til barna hennes. Jeg føler meg ganske rådvill.

Anonymkode: e3a4d...32a

[Sensi]

Ligner hun på moren din i lynne? Kan det være at arv kan spille inn? 
 

Ellers har jeg ikke noe annet råd enn å akseptere din søster slik hun er. Du kan ikke endre henne. Vær høflig og grei men sett grenser. Når hun snakker nedsettende om mannen sin kan du støtte henne sånn indirekte ved å si at du syns hun er heldig som han en sånn snill mann og si noe positivt om han. I værste fall så si at du ikke har lyst å høre så mye negativt om han.