Legning og forhold

[AnonymBruker]

Noen som har oppdaget at man har en annen legning i voksen alder ETTER at man har etablert seg i et heterofilt forhold og fått barn, hus, hund og bil? Gikk du fra ektefellen/ samboeren din eller holder du det for deg selv å fortsetter forholdet trass manglende tiltrekning? Dette er så vanskelig! Vil gjerne høre andres tanker og erfaringer

Anonymkode: 6afa4...9a7

[Hannah80]

Selv så oppdaget jeg det før skolealder, så null erfaring der;)

Men kjenner et par stykker som er late bloomers. De valgte å bryte ut av forholdet. Det har gått veldig bra med dem. Og ungene har taklet det fint. (etterhvert) Men det satt jo igjen to knuste ektemenn. Den ene ganske så bitter. Men det har jeg full forståelse for, da. 

[AnonymBruker]

Eksmannen min slet psykisk med noe over tid. Vi ble skilt, og han turte endelig innrømme for seg selv at han var homofil. Jeg så et par tegn, men avfeide det, og er glad han fant ut av det til slutt. Det ble ikke slutt fordi han sa at han var homofil, det kom et par år etter skilsmissen, men jeg mener at skilsmissen skjedde pga alt han slet med innvendig, som han ikke hadde innrømmet for seg selv engang. 

Jeg er bitter pga måten jeg ble behandlet på (det var ikke bra), men ikke over at han fant seg selv til slutt. Jeg heier på kjærlighet i alle former. Fant meg en ny fantastisk mann, så har det bra nå.

Hadde han gitt meg beskjed om det mens jeg var i forholdet hadde jeg jo selvsagt gjort det slutt, det er jo ingen poeng i å ha et forhold med en du ikke matcher med Og hvis du selv har oppdaget at du er noe annet enn du trodde, vær så snill og si ifra. Ikke la den andre leve i et forhold du selv ikke er investert i, og ikke bli bitter selv fordi du går glipp av noe. Partneren din fortjener å være lykkelig, og hvis ikke du kan gjøre partneren lykkelig lengre, så er det egoistisk å holde på han/henne. 

Det er helt fair å finne ut av dette i voksen alder, men jeg mener man MÅ si ifra. 

Anonymkode: 9788b...650

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg har endelig etter å ha undertrykt følelsene i årevis nå akseptert for meg selv at jeg er bifil. Jeg savner muligheten til å utforske denne delen av meg for det kan jeg jo ikke gjøre så lenge jeg er i et forhold. Men jeg er så bekymret for hvordan barna vil oppleve et splittet hjem og jeg ønsker ikke å såre mannen. Jeg prøver å finne et passende tidspunkt å fortelle han alt sammen men jeg klarer ikke å ytre ordene høyt ennå. Dette spiser meg opp innvendig. Jeg trenger å både høre fra folk som har opplevd at dette går bra og der det ikke gikk bra.

Anonymkode: 6afa4...9a7

[Hannah80]

Det er en forskjell syns jeg. Om man faktisk vet med seg selv at man er homofil, før man går for hele pakka (ekteskap,barn), så syns jeg det er direkte ondskapsfullt.  

Joda, man skammer seg over egen legning, man vil passe inn i A4 livet osv, så man vil gi det et forsøk.  Jeg forstår alle disse følelsene rundt det. Men man drar ikke andre mennesker inn i det. 

Selv så hadde jeg blitt rasende hvis det viste seg at ektefellen min med viten og vilje hadde giftet seg med meg på falske premisser. Kun for å holde på en eller annen fasade.  

 

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her. Jeg har endelig etter å ha undertrykt følelsene i årevis nå akseptert for meg selv at jeg er bifil. Jeg savner muligheten til å utforske denne delen av meg for det kan jeg jo ikke gjøre så lenge jeg er i et forhold. Men jeg er så bekymret for hvordan barna vil oppleve et splittet hjem og jeg ønsker ikke å såre mannen. Jeg prøver å finne et passende tidspunkt å fortelle han alt sammen men jeg klarer ikke å ytre ordene høyt ennå. Dette spiser meg opp innvendig. Jeg trenger å både høre fra folk som har opplevd at dette går bra og der det ikke gikk bra.

Anonymkode: 6afa4...9a7

Bifile er jo stort sett monogame. Vil du ut av forholdet fordi du ikke elsker han lenger? Da er jo det at du er bifil ganske så underordnet;)

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (4 minutter siden):

Bifile er jo stort sett monogame. Vil du ut av forholdet fordi du ikke elsker han lenger? Da er jo det at du er bifil ganske så underordnet;)

Oida! Er "bifile stort sett monogame?" På samme måte som at straighte mennesker stort sett er monogame da eller? Det er en del av meg som jeg aldri har fått utforsket og som jeg først nå innser. Hvem vet, kanskje jeg er lesbisk men tror at jeg er bifil fordi jeg har vokst opp i ett heteronormativt samfunn som har formet mitt syn på livet og jeg er usikker på alt. Det er skikkelig vanskelig å sitte med slike tanker og følelser å føle at man kanskje er på feil plass i livet og så kommer det en person som får problemet til å handle om noe annet. Hadde jeg bare ikke vært forelsket lengre hadde jeg ikke dratt i legning i bildet. Om du ikke har noe konstruktivt å komme med trenger du ikke å svare heller

Anonymkode: 6afa4...9a7

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (16 minutter siden):

Det er en forskjell syns jeg. Om man faktisk vet med seg selv at man er homofil, før man går for hele pakka (ekteskap,barn), så syns jeg det er direkte ondskapsfullt.  

Joda, man skammer seg over egen legning, man vil passe inn i A4 livet osv, så man vil gi det et forsøk.  Jeg forstår alle disse følelsene rundt det. Men man drar ikke andre mennesker inn i det. 

 

Nei, dersom du ikke har opplevd dette selv forstår du ikke alle følelsene rundt det. Du vet ikke hvor viktig det er for "alle" rundt deg at du skal passe inn i vår verden som vi har skapt for heterofile, hvor farlig det kan være å komme ut og alt man risikerer å miste ved å komme ut av skapet. I mitt tilfelle kom tankene for over 10 år siden etter at jeg hadde vært sammen med mannen i nesten 10 år allerede og jeg har slitt med de siden. Jeg ser tilbake nå å innser at dersom det hadde vært større aksept og mer åpenhet rundt tema når jeg vokste opp, hadde jeg kanskje innsett det før. Men det gjorde jeg ikke..Har ikke lurt noen til noe som helst.

Anonymkode: 6afa4...9a7

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, dersom du ikke har opplevd dette selv forstår du ikke alle følelsene rundt det. Du vet ikke hvor viktig det er for "alle" rundt deg at du skal passe inn i vår verden som vi har skapt for heterofile, hvor farlig det kan være å komme ut og alt man risikerer å miste ved å komme ut av skapet. I mitt tilfelle kom tankene for over 10 år siden etter at jeg hadde vært sammen med mannen i nesten 10 år allerede og jeg har slitt med de siden. Jeg ser tilbake nå å innser at dersom det hadde vært større aksept og mer åpenhet rundt tema når jeg vokste opp, hadde jeg kanskje innsett det før. Men det gjorde jeg ikke..Har ikke lurt noen til noe som helst.

Anonymkode: 6afa4...9a7

Selvfølgelig vet jeg dette.  Jeg har hatt det knalltøft på veien med å komme ut. Det er en reise som aldri tar slutt.   Jeg har vokst opp i en familie som har vært/er pinsevenner. Og homofili har alltid vært en styggedom. Så jeg vet hvordan forventninger føles på kroppen. Og hva som kunne skje den dagen bomben ble sluppet.  

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (1 minutt siden):

Selvfølgelig vet jeg dette.  Jeg har hatt det knalltøft på veien med å komme ut. Det er en reise som aldri tar slutt.   Jeg har vokst opp i en familie som har vært/er pinsevenner. Og homofili har alltid vært en styggedom. Så jeg vet hvordan forventninger føles på kroppen. Og hva som kunne skje den dagen bomben ble sluppet.  

Da beklager jeg min reaksjon på innlegget ditt. Jeg ser nå at du svarte først i tråden. 

Anonymkode: 6afa4...9a7

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da beklager jeg min reaksjon på innlegget ditt. Jeg ser nå at du svarte først i tråden. 

Anonymkode: 6afa4...9a7

Det er helt greit:) Skjønner at du er i en veldig vanskelig situasjon. Derfor ignorerte jeg det innlegget;)

[AnonymBruker]

En venninne av meg opplevde dette når hun var i slutten av 20 årene, da traff hun sin "soulmate" og det var ikke mannen hun var gift med. Så de ble skilt og et par år etter giftet hun seg og barna bor 50/50. Tok litt tid før mannen klarte å håndtere situasjonen, men nå kan de i allfall treffes uten at det blir krig.

Flotte damer begge to.  Hun har i ettertid sagt at hun ikke hadde noe valg, hun måtte gå, alt annet hadde blitt feil. Hun forsto da hun møtte kona at hun var 110% lesbisk, hun hadde bare gjort det hun trodde hun måtte og at hun ikke kunne føle som hun gjorde før hun traff kona.

Anonymkode: 7b1ec...0c4

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (5 minutter siden):

Det er helt greit:) Skjønner at du er i en veldig vanskelig situasjon. Derfor ignorerte jeg det innlegget;)

Ja, det er helt jævlig. Vet ikke hvordan jeg skal kunne føle meg glad igjen

Anonymkode: 6afa4...9a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

En venninne av meg opplevde dette når hun var i slutten av 20 årene, da traff hun sin "soulmate" og det var ikke mannen hun var gift med. Så de ble skilt og et par år etter giftet hun seg og barna bor 50/50. Tok litt tid før mannen klarte å håndtere situasjonen, men nå kan de i allfall treffes uten at det blir krig.

Flotte damer begge to.  Hun har i ettertid sagt at hun ikke hadde noe valg, hun måtte gå, alt annet hadde blitt feil. Hun forsto da hun møtte kona at hun var 110% lesbisk, hun hadde bare gjort det hun trodde hun måtte og at hun ikke kunne føle som hun gjorde før hun traff kona.

Anonymkode: 7b1ec...0c4

Ja, jeg ser attraktive damer overalt og for tiden ingen attraktive menn, men jeg har vært interessert i menn før og selvsagt mannen siden vi ble kjærester i utgangspunktet, men tenk om jeg bare har trodd det fordi det er det som er forventet av meg. Tenk om en dame får frem andre følelser enn det jeg har opplevd hittil i livet?

 

Anonymkode: 6afa4...9a7

[AnonymBruker]

kjenner en som oppdaget sin bifile side i førtiårene. Hun ble overrasket over at hun kunne bli forelsket i samme kjønn . Hun flyttet ut da det sluknet helt hjemme.

Anonymkode: 64f80...85a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her. Jeg har endelig etter å ha undertrykt følelsene i årevis nå akseptert for meg selv at jeg er bifil. Jeg savner muligheten til å utforske denne delen av meg for det kan jeg jo ikke gjøre så lenge jeg er i et forhold. Men jeg er så bekymret for hvordan barna vil oppleve et splittet hjem og jeg ønsker ikke å såre mannen. Jeg prøver å finne et passende tidspunkt å fortelle han alt sammen men jeg klarer ikke å ytre ordene høyt ennå. Dette spiser meg opp innvendig. Jeg trenger å både høre fra folk som har opplevd at dette går bra og der det ikke gikk bra.

Anonymkode: 6afa4...9a7

Er du bare bifil kan jo dette gå helt fint, inkludert utforsking. Tviler på at mannen din ville hatt noe problem med at du utforsket litt med andre damer, kanskje foreslå trekant? 🙂

Anonymkode: f7d34...7a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Er du bare bifil kan jo dette gå helt fint, inkludert utforsking. Tviler på at mannen din ville hatt noe problem med at du utforsket litt med andre damer, kanskje foreslå trekant? 🙂

Anonymkode: f7d34...7a1

Nei, har verken lyst til å ha trekant eller utforske med andre når jeg er i et forhold.  

Anonymkode: 6afa4...9a7

[AnonymBruker]

Den klassiske kvinnelige midtlivskrisa. Vet ikke hvor mange helt klin like historier jeg har hørt om eller lest. Svært få fortsetter med kvinner, de aller fleste angrer bittert på at de forlot mannen. Anbefaler å søke opp det du kan finne av tråder om damer som har følt dette. 

Anonymkode: 20880...95b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Den klassiske kvinnelige midtlivskrisa. Vet ikke hvor mange helt klin like historier jeg har hørt om eller lest. Svært få fortsetter med kvinner, de aller fleste angrer bittert på at de forlot mannen. Anbefaler å søke opp det du kan finne av tråder om damer som har følt dette. 

Anonymkode: 20880...95b

Men dette er tanker jeg har hatt i flere år som jeg har prøvd å fortrenge og som det siste året har presset seg frem tross iherdig fornekting. Skjønner nå at jeg har vært interessert i damer fra jeg var ganske ung uten helt å forstå det. Kan en "midtlivskrise" starte i 20- årene og fortsette langt ut i 30årene og fremdeles kalles en midtlivskrise? Når går det i såfall over?

Anonymkode: 6afa4...9a7