AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #1 Skrevet 4. desember 2020 Mann 35 her. Jeg opplevde nylig at samboer flytta ut og rett inn med en tidligere kompis. Har senere funnet ut at de har holdt på en stund også mens vi bodde sammen. Da mistet jeg min bedre venn, kjereste og sitter med barnet kun 30% Jeg har veldig få venner og sitter alene så si hele tiden. Er ufør. Har fokusert på familien og ikke prioritert venner de siste 13år. Da jeg trodde dette skulle vare livet ut. Hadde planer om og fri på julaften. Så nå sitter jeg her uten noen, ingen og prate med og Ingen og reise på besøk til eller ha besøk av. Hva kan jeg gjør for og komme over dette fortest mulig. Jeg bruker mye av dagene på og gå i skogen og høre på podcast så jeg ikke tenker. Jeg har prøvd og ta kontakt med alle de gamle vennen men de få som faktisk svarte så hadde de flytta. Anonymkode: 8e611...2a5
Nåleputa Skrevet 4. desember 2020 #2 Skrevet 4. desember 2020 Spill wordfeud Jeg gjorde d etter en krise for ett år siden. Starta 10-20 spill på rad bare for å holde meg flytende og slapp å tenke på d som skjedde. Ble god i ordkryss etterhvert også
Gjest Kirsebæra Skrevet 4. desember 2020 #3 Skrevet 4. desember 2020 Sliter med kjærlighetssorg selv, så tar i mot tips selv. Jeg derimot klarer ikke være sur på han. Han bare mistet følelsene og var ærlig om det. Eneste jeg føler er en slags stolthet over at han tok et så voksent valg såpass kjapt, og ikke lot det gå for langt. Men det gjør så jævlig vondt. Jeg skulle ønske vi var verdt mer, mer å kjempe for.
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #4 Skrevet 4. desember 2020 Kirsebæra skrev (10 minutter siden): Sliter med kjærlighetssorg selv, så tar i mot tips selv. Jeg derimot klarer ikke være sur på han. Han bare mistet følelsene og var ærlig om det. Eneste jeg føler er en slags stolthet over at han tok et så voksent valg såpass kjapt, og ikke lot det gå for langt. Men det gjør så jævlig vondt. Jeg skulle ønske vi var verdt mer, mer å kjempe for. Har du noen du kan være sammen med? Det hjelper veldig. Anonymkode: 8e611...2a5
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #5 Skrevet 4. desember 2020 Jeg har ikke hatt det selv men har hørt at det er best å rettt og slett la det gå sin gang i fullstendig blomstring en stund. Det er jo en slags sorg du må gjennom. Sett deg to uker for eks hvor du VIRKELIG syns synd på deg selv og får utløp for all sorg. Se triste filmer, spill låter (ikke de du vil høre på i ettertid, men noe helt annet enn dine favoritter) og gi deg selv tid til å sørge. Etterpå finner du på noe tidsfordriv, typ spill eller en hobby, snakk med gode venner osv. Anonymkode: c9119...6ae
Gjest Kirsebæra Skrevet 4. desember 2020 #6 Skrevet 4. desember 2020 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Har du noen du kan være sammen med? Det hjelper veldig. Anonymkode: 8e611...2a5 Et par venninner bare. Nå gjør vi kanskje hele bruddet på feil måte, og folk reagerer, det vet jeg, men vi er jo venner, i bunnen er det jo et veldig godt og solid vennskap som ligger der, så det bevarer vi. Så vi møtes av og til. Ser en film/fortsetter et par serier vi har begynt. Skal fortsatt feire jul/nyttår sammen. Vi har ingen felles barn, men hver være som er venner. Det er nok litt utfordrende for meg, for mine følelser er jo der. De forsvinner jo ikke bsre, men vi har avklart at hvis det blir vanskelig så tar vi en pause. Men sånn ellers, så er jeg mye alene. Er utenfor arbeidslivet pga revmatisme så dagene går mye til hvile, behandling og oppfølging av barnet mitt. Det holder meg opptatt.
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #7 Skrevet 4. desember 2020 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Mann 35 her. Jeg opplevde nylig at samboer flytta ut og rett inn med en tidligere kompis. Har senere funnet ut at de har holdt på en stund også mens vi bodde sammen. Da mistet jeg min bedre venn, kjereste og sitter med barnet kun 30% Jeg har veldig få venner og sitter alene så si hele tiden. Er ufør. Har fokusert på familien og ikke prioritert venner de siste 13år. Da jeg trodde dette skulle vare livet ut. Hadde planer om og fri på julaften. Så nå sitter jeg her uten noen, ingen og prate med og Ingen og reise på besøk til eller ha besøk av. Hva kan jeg gjør for og komme over dette fortest mulig. Jeg bruker mye av dagene på og gå i skogen og høre på podcast så jeg ikke tenker. Jeg har prøvd og ta kontakt med alle de gamle vennen men de få som faktisk svarte så hadde de flytta. Anonymkode: 8e611...2a5 Du har ikke venner fordi du trodde dere skulle være sammen resten av livet? Beklager å måtte si det, men det høres ut som om du ikke har noe liv utenom henne. Og det finnes ikke attraktivt. Ufør eller ei. Man MÅ ha et eget liv ved siden av. Du m åvære selvstendig og gjøre ting som bare er for deg. Skjønner hun kan ha blitt lei. Ikke vondt ment. Men tenk på d. Få deg noen hobbyer, nye venner. Å joda, d går ant å få seg venner I voksen alder uannsett om man ikke jobber eller trener. Fult mulig. Husk å ha et eget liv neste gang du blir sammen med noen. Er ikke noe attraktivt med noen som ikke har et eget liv. Du legger alt ansvar på henne om å gjøre deg lykkelig Du skal gjøre deg lykkelig. Din partners kjærlighet er en fin bonus. Men d skal ikke re hele livet ditt. Da sitter man med skjegget i kassa som du gjør nå. Anonymkode: 03716...e33 1
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #8 Skrevet 4. desember 2020 Kirsebæra skrev (1 time siden): Et par venninner bare. Nå gjør vi kanskje hele bruddet på feil måte, og folk reagerer, det vet jeg, men vi er jo venner, i bunnen er det jo et veldig godt og solid vennskap som ligger der, så det bevarer vi. Så vi møtes av og til. Ser en film/fortsetter et par serier vi har begynt. Skal fortsatt feire jul/nyttår sammen. Vi har ingen felles barn, men hver være som er venner. Det er nok litt utfordrende for meg, for mine følelser er jo der. De forsvinner jo ikke bsre, men vi har avklart at hvis det blir vanskelig så tar vi en pause. Men sånn ellers, så er jeg mye alene. Er utenfor arbeidslivet pga revmatisme så dagene går mye til hvile, behandling og oppfølging av barnet mitt. Det holder meg opptatt. Du burde holde deg langt unna henne om du vill komme over henne. Bare tull og skulle holde på sånn når du egentlig vill være sammen med henne. Anonymkode: 03716...e33
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #9 Skrevet 4. desember 2020 For meg hjalp det mye å trene! Jeg løp og gikk på fjellturer hver dag. Jeg var i min livs form og følte meg uovervinnelig en kort periode. Bare ikke gjør som meg: Jeg trente så mye og ensidig at jeg endte opp med en overbelastning og måtte kutte ned - da kom tankene igjen. Anonymkode: 1ece9...e0f
Gjest Kirsebæra Skrevet 4. desember 2020 #10 Skrevet 4. desember 2020 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Du burde holde deg langt unna henne om du vill komme over henne. Bare tull og skulle holde på sånn når du egentlig vill være sammen med henne. Anonymkode: 03716...e33 Jeg er ikke TS, og er kvinne og exen er en mann, men jeg ser hva du skriver. Vi er ikke mye sammen, men av og til, og det er et skille der, jeg klarer å skille mellom vennskapelig samkvem og forhold. Men det er vanskelig. Men det er en trygghet der. Jeg er ikke alene, for det er jeg i byen, ingen familie. Derfor feirer vi også jul/nyttår sammen. Som sagt, mange reagerer. Vi prøver å bevare vennskapet. Jeg må bare prøve å slukke følelsene mine. Det er ikke et vondt brudd.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå