Har lyst på kjæreste, et trygt og stabilt forhold , men ikke å bo sammen!

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i beg av 40 årene.  Jeg har to barn i 20 årene som bor hjemme.  Jeg bodde sammen med faren deres, vi var gift i 10 år , men det var et tragisk forhold. Dette har gjort meg redd for å  bli samboer igjen. Jeg har hatt to fohold etter skilsmissen på henholdsvis 6 og 4 år.  Begge av disse mennene ville at vi skulle bli samboere, men da stod det på at jeg solgte mitt og med han ene var det å kjøpe noe nytt sammen , men han siste var det kun et valg ; jeg måtte selge og flytte inn til han, og selvfølgelig uten barna , ( han likte de ikke  og de likte ikke han). Han bodde veldig dårlig til, i et hus som trengte full oppussing og mye mer , jeg følte han tenkte kun på at det ble bedre for han økonomisk hvis jeg solgte og flyttet til han. For da kunne jeg bruke min egenkapital og pusse opp med .    Han ble til slutt lei og gjorde slutt. Hadde ingen forståelse for at huset mitt er tryggheten min. Det er bardomshjemmet til ungene og  jeg vil ha en plass de kan komme til med barne barn den dagen det skjer. Jeg har betalt ganske mye ned på huset og lånet er under en mill, jeg trives her jeg bor og har jobben i nærheten. Nå har han  tatt kontakt igjen og sier han elsker meg forsatt og savner meg og sier nå at hvis vi blir sammen igjen trenger jeg ikke selge , jeg kan leie ut, men jeg må finne en jobb der ute som han bor ( en time unna) så jeg kan flytte inn til han . Han mener han er raus som gir meg en ny sjanse. Det er gått et år siden vi gjorde slutt, Og så og si null kontakt, og nå kommer han plutselig og sier han han vil ikke ha ha noen andre. Men det ligger sååå langt inne å skulle flytte inn til han, føler jeg mister frihet og kjenner på en klaustrofobisk følelse. Men jeg kjenner og innerst inne at jeg forsatt elsker han, til tross for utrolig mye skuffelse, avvising og ignorering og stygge ord fra han.  Tror ikke å bo med han kommer å gå bra. Og at han krever at jeg skal leie ut mitt og finne en annen jobb.  Jeg er svært knyttet til hjemmet  mitt, og får jo ikke tatt med annet enn klærne mine til han. Han har ikke  plass til mine ting og bilder osv. Det er som å gi slipp på en del av meg selv.  Men samtidig vet jeg at når mine to barn som bor hjemme flytter ut , og det skjer snart. Da kommer jeg å bli ensom   Og det er vel ikke så lett å finne en annen som vil flytte inn til meg. De fleste menn i 40 årene har vel sitt eget sted med sine egne ting.  Men vil ha en å bli gammel med.  Noen tanker om dette?

Anonymkode: 6acc2...668

[AnonymBruker]

Ville aldri flyttet inn med en som ikke liker barna min, eller de han. Han virker veldig egoistisk. 

Anonymkode: 7ada6...02e

[Brukerano]

Herrefred, dett kan du ikke mene? Du kan ikke flytte sammen med en slik person! 

[AnonymBruker]

Trenger ikke bli ensom om du finner en som ønsker å være særboer, men at dere kan komme og gå til hverandre slik dere vil. Finnes da flere som ser for seg det i den delen av livet, akkurat pga de grunnene du selv oppgir. 

Jeg kommer aldri til å selge heller og det ligger langt inne å flytte sammen med noen her også pga at jeg har småbarn og vet at forhold kan ryke uansett hvor trygg man føler seg akkurat nå. 

Fortsette som særboer videre også du, og han fyren bør du ikke gå tilbake til. Aldri gi fra deg friheten din på den måten for en mann.  

Anonymkode: 1e0b8...367

[AnonymBruker]

Han høres ut som en dust, så han hadde jeg ikke satset på.

Derfra til å være helt låst på at du nekter å flytte, når det faktisk høres ut som du egentlig kunne tenke deg å være samboer så snart de voksne barna har flyttet, er det jo et stykke. Det ville jeg jobbet med. Det er ingen selvfølge at du eventuelt skal flytte til en partner, men heller ikke omvendt. 

Anonymkode: b95ea...616

[AnonymBruker]

Så du skal flytte ffra huset ditt som er din trygghet, skifte jobb og flytteinn til han fordi han er så raus at han tar deg tilbake. 

Og du vil gjøre alt dette fordi du er reddfor å bli ensom. 

Skaff deg en hobby! 

Anonymkode: e6d57...86d

[AnonymBruker]

Wow, han anser seg som  raus når han "gir deg en ny sjanse", og forventer at du skal gi opp livet og tryggheten din?! jeg er målløs. Du står i fare for å ta et veldig dårlig valg som vil påvirke livet ditt i lang tid. Stå på ditt! 

Hvis du firer på standardene dine (som er helt rimelige), så kommer du til å ende opp som bitter. Finn noen som er bra nok for deg. Det er fort gjort å få følelser for noen som ikke er bra for en, men det er viktig å ikke handle på de hvis man vet at det ikke er godt for en. 

Det er ikke umulig å finne en som bor nærmere og som også vil være særboere. Jeg har troa!

Anonymkode: 8f5e1...3fc

[Pappi]

Rødt kort, finn noen andre.

[AnonymBruker]

Han kan jo like godt selge selv. Eller dere kan være særboere. 

Men hvor lenge skal de voksne barna dine bo hjemme? 

Anonymkode: fcfdc...d2d

[AnonymBruker]

Jeg er som deg! Er også i 40-åra.

Skal aldri ha samboer igjen, men liker å ha en trygg kjæreste  

Når man bor sammen så bruker man altfor mye tid sammen! Helt håpløst i lengden, men mindre man har 2 etasjer: en hver.

Anonymkode: b26e8...81f