Samboer går meg på nervene!

[AnonymBruker]

Jeg er permittert og samboer ufør. Siden jeg ble permittert så føler jeg forholdet virkelig har blitt satt på prøve. Nå som jeg går hjemme så virker det nemlig som jeg har fått i oppgave å underholde samboer og jeg ser nå hvor forskjellige vi er. Jeg har flere hobbyer, mens han så og si har ingen. Det eneste han liker å gjøre er å gå tur, men nå som jeg er hjemme er det tydeligvis uaktuelt å gå tur i nærområdet, siden han ikke har lappen så maser han om at jeg kan kjøre han til turområder og bli med på tur. Greia er at jeg er medlem av treningssenter og på denne tiden av året liker jeg best å trene inne. Samboer derimot kan fint gå tur i regnet. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger han har mast seg til viljen sin og jeg har dratt med. Det samme gjelder andre ting, bli kjørt til kjøpesenter, hente take away osv. Det skal hele tiden «skje noe». I tillegg blir dette dyrt. 
 

Det har rett og slett blitt så ille at når jeg våkner nå så tenker jeg: «Uff, hva skal jeg finne på med han idag?» Han er rett og slett som et barn som kjeder seg og må bli underholdt! Totalt avhengig av meg. Dette går også hardt utover min egentid, fordi han mener jeg er egoist hvis jeg lar han bli sittende alene når jeg skal til venninner eller på trening! 
 

Jeg har ikke hatt samboer før, men dette er vel ikke normalt? Dere som er samboere, dere har vel et eget liv? Jeg vet ikke hvor lenge jeg takler dette! 

Anonymkode: 4dc3e...f86

[AnonymBruker]

Dere må virkelig snakke grundig sammen. Forklare at egentid er veldig viktig, og det betyr ikke at en ikke liker hverandre. Men man trenger tid til seg selv. Det er ikke lov å legge skyldfølelse over på den andre personen fordi han eller hun skal være med venner. Det er ikke lov å bruke skyldfølelse mot noen, noen gang. 

Kan han sykle til andre områder for å gå tur? Investere i en elsykkel? 

Dere må også prate om forventninger til hverandre, og hvordan dere ser for dere livet sammen på lang sikt. 

En skal ikke være avhengig av hverandre, men kose seg og nyte de stundene en har sammen. 

Når det er sagt er det også viktig å gi av seg selv. Du vet han blir glad når du er med på tur. Så da kan du være med på tur av og til (ikke alltid!). Han må forstå at du trenger egentid eller vil være sammen med venner, så da må han unne deg det og være glad for at du har det bra. 

For å få til dette så må dere snakke sammen. Dere kan også skrive ned det dere begge føler og ønsker. Så går dere gjennom listene sammen og finner kompromiss. 

Det er IKKE lov å snakke nedlatende til hverandre og en må faktisk gjøre en innsats for å få et bra samliv! 

Lykke til

Anonymkode: e1cd3...03d

[AnonymBruker]

Det er jo dette som er haken med å bli sammen med uføre, dersom de ikke evner å bygge seg et eget liv. Hadde akkurat samme opplevelse selv, og jeg jobbet attpåtil turnus, og følte vedig på presset om aktivitet sammen på dagtid, når jeg hadde kveldsvakt. Altså, når jeg har kveldsvakt vil jeg gjerne sove lenge og chille på sofaen, ikke slite meg ut på tur i skogen, og nesten sovne ved midnatt på jobb. Dette var ikke grunnen til at det ble slutt, men kommer nok til å være mer forsiktig med å flytte sammen med noen uten jobb en annen gang. 

Anonymkode: 49ed2...596

[got2go]

Kjør han til en plass i marka, så drar du på trening mens han vaser i skogen. Hent han etter at du er ferdig med trening. Blir det for lenge åvente for han,så får han ta bussen hjem,eller begynne å gå imot deg.

[AnonymBruker]

Hva har dere egentlig til felles? Hva var det som gjorde at du falt for ham og tenkte at dette er en mann jeg vil dele livet mitt med? 
 

For meg høres det kanskje litt ut som om du ikke er særlig interessert i ham i det hele tatt. Du har ikke lyst til å tilbringe tid sammen med ham. Du vil helst tilbringe tiden din uten ham. Mens han høres ut som om han er veldig forelsket i deg og gjerne vil tilbringe tid sammen med deg. Han vil gjerne at dere skal gå tur sammen. Høres ut som om han prøver å foreslå hyggelige ting dere to kan gjøre sammen. Men når du ikke vil noen av de tingene blir det jo litt vanskelig. 
 

Så jeg vil råde deg til å tenke grundig gjennom hvorfor du valgte deg denne mannen, og om dette er et forhold du fremdeles ønsker å være i eller om du egentlig heller vil bruke juleferien på å flytte. 
 

Anonymkode: d8df1...002

[AnonymBruker]

Har du startet tråd om dette før? Høres kjent ut.

Uansett så må jo du sette grenser. Du kan ikke først kjøre din samboer til alt og så klage i etterkant.

Anonymkode: f10e3...2a6

[Kokeshi]

Har dere snakket sammen om disse tingene, slik at begges synspunkter kommer fram?

 

[AnonymBruker]

Jeg er så glad jeg bor alene nå som barna er voksne. Orker ikke underholde en voksen mann... 

Anonymkode: 511bb...3b3

[AnonymBruker]

Greit nok å ikke ha bobbyer og mye venner, men da må han vartfall klare å underholde seg selv og trives i eget selvskap.. Men har dere virkelig ingenting til felles? Brettspill, serier, matlaging/baking, gaming eller noe? Og regner jo ikke hver dag.

 

Men dere må sette dere ned å kommunisere skikkelig, du skal ikke være taxi eller underholder. Dere er kjærester og familie, men det skal være likt.

Anonymkode: 2f69f...907

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.12.2020 den 12.28):

Jeg er permittert og samboer ufør. Siden jeg ble permittert så føler jeg forholdet virkelig har blitt satt på prøve. Nå som jeg går hjemme så virker det nemlig som jeg har fått i oppgave å underholde samboer og jeg ser nå hvor forskjellige vi er. Jeg har flere hobbyer, mens han så og si har ingen. Det eneste han liker å gjøre er å gå tur, men nå som jeg er hjemme er det tydeligvis uaktuelt å gå tur i nærområdet, siden han ikke har lappen så maser han om at jeg kan kjøre han til turområder og bli med på tur. Greia er at jeg er medlem av treningssenter og på denne tiden av året liker jeg best å trene inne. Samboer derimot kan fint gå tur i regnet. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger han har mast seg til viljen sin og jeg har dratt med. Det samme gjelder andre ting, bli kjørt til kjøpesenter, hente take away osv. Det skal hele tiden «skje noe». I tillegg blir dette dyrt. 
 

Det har rett og slett blitt så ille at når jeg våkner nå så tenker jeg: «Uff, hva skal jeg finne på med han idag?» Han er rett og slett som et barn som kjeder seg og må bli underholdt! Totalt avhengig av meg. Dette går også hardt utover min egentid, fordi han mener jeg er egoist hvis jeg lar han bli sittende alene når jeg skal til venninner eller på trening! 
 

Jeg har ikke hatt samboer før, men dette er vel ikke normalt? Dere som er samboere, dere har vel et eget liv? Jeg vet ikke hvor lenge jeg takler dette! 

Anonymkode: 4dc3e...f86

Problemet er at du ikke klarer snakke med han og du klarer ikke sette ned foten men bare legge all skyld på han. Du har litt feil i dette også. Lær deg å kommunisere du...

Du selv legger opp til dette ved alltid si jaa, ikke si hva du føler og la ting gå som han ønsker. 

Du må SNAKKE om det du føler , ikke hinte, ikke danse rundt grøten, men si rett ut hva du tenker og føler og du selv vil. Det er hva samboere gjør, de SNAKKER. 

Det er du som lar ting ende slik. Og så kaller du han et barn. Altså wtf. Lær deg å kommunisere!!

Anonymkode: d821e...b22

[AnonymBruker]

Han er ufør. Han har ikke lappen. Han har ikke hobbyer. Han maser og gnåler. Og oppfører seg som et sutrete barn. 

Du er sikker på at du ikke er verdt mer enn dette? 

Anonymkode: 4aea4...c03

[AnonymBruker]

Nei! Det er ikke din oppgave. Du må sette deg ned og bestemme deg for hvor grensen går. Og det er ditt ansvar for å sørge for at grensene blir holdt. Og det finnes en mellomting. Når du føler deg som en støttekontakt, så har det gått for langt.

Husk selv samboere bestemmer over seg selv. Lar du han styre deg, så er det din egen feil.

Anonymkode: 8df8a...72f

[AnonymBruker]

Hm, det er jo fint å komme seg ut på tur da.. en fin ting å gjøre sammen. Men kanskje avtale turdag noen faste dager i uka? Det er viktig at dere gjør noe sammen. Men i denne tiden når dere begge er hjemme så trenger du antagelig mer alene-tid enn du får? Jeg ville satt av tid til faste turdager, der han planlegger sted. Men jeg ville også ha satt av tid til egentid, der han må finne på ting alene utenfor huset. (Det er en grunn for at menn flest har man-cave..)

Anonymkode: 6bd14...46e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Problemet er at du ikke klarer snakke med han og du klarer ikke sette ned foten men bare legge all skyld på han. Du har litt feil i dette også. Lær deg å kommunisere du...

Du selv legger opp til dette ved alltid si jaa, ikke si hva du føler og la ting gå som han ønsker. 

Du må SNAKKE om det du føler , ikke hinte, ikke danse rundt grøten, men si rett ut hva du tenker og føler og du selv vil. Det er hva samboere gjør, de SNAKKER. 

Det er du som lar ting ende slik. Og så kaller du han et barn. Altså wtf. Lær deg å kommunisere!!

Anonymkode: d821e...b22

Tro meg, jeg har prøvd å snakke til han. Sier jeg er lei av å kjøre han rundt, syntes han maser og må få seg hobbyer og venner. Han svarer da med å kalle meg egoist og mener at man som kjærester skal være sammen hele tiden, derfor er jeg «frekk» som tror jeg kan dra til venninner uten han. Da er jeg stygg mot han, ifølge han.

Ts

Anonymkode: 4dc3e...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Tro meg, jeg har prøvd å snakke til han. Sier jeg er lei av å kjøre han rundt, syntes han maser og må få seg hobbyer og venner. Han svarer da med å kalle meg egoist og mener at man som kjærester skal være sammen hele tiden, derfor er jeg «frekk» som tror jeg kan dra til venninner uten han. Da er jeg stygg mot han, ifølge han.

Ts

Anonymkode: 4dc3e...f86

Hjelpes, for et tafatt menneske av en samboer du har! Hva pleier han å gjøre ellers når du er i jobb?

Anonymkode: 9119d...da0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tro meg, jeg har prøvd å snakke til han. Sier jeg er lei av å kjøre han rundt, syntes han maser og må få seg hobbyer og venner. Han svarer da med å kalle meg egoist og mener at man som kjærester skal være sammen hele tiden, derfor er jeg «frekk» som tror jeg kan dra til venninner uten han. Da er jeg stygg mot han, ifølge han.

Ts

Anonymkode: 4dc3e...f86

Høres ut som en idiot. Jeg er selv ufør, og har ikke noe som helst problem med å underholde meg selv. Jeg har hobbyer og venner, og trives særdeles godt i eget selskap. Planlegger å være singel resten av livet, så jeg slipper stresset med å hele tiden ta hensyn til en annen person.

At han er ufør er ikke problemet. Problemet er at dere eksisterer i to forskjellige verdener. I hans verden, så skal partnere være sine beste venner, henge sammen og gjøre alt sammen. Du derimot, vil gjerne ha tid for deg selv til å møte venner, trene osv. Han forstår ikke hvorfor du ikke vil være sammen med ham hele tiden. Du forstår ikke hvorfor han ikke kan få seg venner og hobbyer. 

Dette vil ikke funke særlig lenge. 

Anonymkode: 200be...a98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Tro meg, jeg har prøvd å snakke til han. Sier jeg er lei av å kjøre han rundt, syntes han maser og må få seg hobbyer og venner. Han svarer da med å kalle meg egoist og mener at man som kjærester skal være sammen hele tiden, derfor er jeg «frekk» som tror jeg kan dra til venninner uten han. Da er jeg stygg mot han, ifølge han.

Ts

Anonymkode: 4dc3e...f86

Han må jo få lov til å synes det. Men det er jo ikke ditt problem. Du VET jo at du ikke er egoistisk! Han må selv ta tak i problemene sine. Du er ikke mammaen hans. Det er ingen som nekter han å ta lappen! Eller gå seg en tur i nærheten.

Anonymkode: 8df8a...72f