AnonymBruker Skrevet 3. desember 2020 #1 Skrevet 3. desember 2020 Møter dere ofte på pasienter som dere vet hvem er? Feks tidligere klassekamerater, bekjente. Hvordan oppleves det å eventuelt få de som pasienter? Hvordan reagerer de på det dersom du må pleie/behandle de i en sårbar situasjon? Og snakker dere også privat? Nå er det lenge siden osv Anonymkode: a4ad4...e55
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #2 Skrevet 4. desember 2020 Jobbet et år på sykehus. Møtte da på en tidligere klassekamerat. En venn og en slektning. To kjendiser (kjente jo ikke de da, men var litt rart). Har ikke møtt denne klassekameraten igjen. Tror ikke det ville vært kleint. Var innlagt for noe helt normalt og opplysningene jeg fikk under innleggelsen inneholdt ikke noe spesielt som personen kanskje ville skjule (psykisk sykdom, flaue sykdommer osv). Hvis jeg møter vedkommende igjen så later jeg selvsagt som ingenting. Og skulle vedkommende sagt noe slik at andre viste at hen hadde vært innlagt hos meg, så hadde unngått å svare noe som helst om ikke noen spurte om noe. Og hvis noen hadde spurt så hadde jeg sagt "jeg har taushetsplikt og kommer ikke til å uttale meg om noe". Jeg ga beskjed til kollegaer at jeg hadde gått i klasse med denne pasienten og ga da uttrykk for hva jeg synes var greit å hjelpe med og ikke. Greit å ha avklart. Sa at jeg f.eks kunne dele ut medisiner (stod på helt vanlige medisiner og ikke noe som personen kanskje helst ikke ville jeg skulle vite/synes var spesielt jeg ga). Vedkommende trengte ikke hjelp til stell, men jeg ga beskjed om at det ønsket jeg ikke å hjelpe til med. Sa også at jeg ikke ville hjelpe til ved prosedyrer som kunne være for personlig som f.eks kateterisering. Denne gangen valgte jeg å ikke spørre om det var greit at jeg hjalp denne klassekameraten. Noen vakter ville det vært omtrent umulig å unngå. Men situasjonen hadde stilt seg annerledes om f.eks klassekameraten hadde vært innlagt med en sex-skade, hadde hatt en psykisk lidelse eller prosedyrer som ville blitt sett på som "flaut". Jeg har nulltoleranse for å ha venner/slektninger som pasienter. Noen synes det går helt greit å feks dele ut paracet og andre enkle ting. Men jeg ønsker det ikke. For plutselig kan de komme med noe personlig eller spørre meg om noe jeg kan synes er ubehagelig å vite neste gang vi treffes. Synes det var rart å behandle kjendiser. Man er liksom mer redd for å gjøre feil fordi man vet de har så mye "makt" hvis de faktisk hadde vært misfornøyd med noe. De ble ofte behandlet bedre. Fikk bedre rom, folk gikk raskere på klokken når de ringte osv. Synes det er veldig feil, men slik var det dessverre. Anonymkode: 39a92...be2 1
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #3 Skrevet 4. desember 2020 Jobber på sykehus er litt lite beskrivende. Jeg jobber på sykehus og ser aldri en eneste pasient. Anonymkode: d56aa...18e
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #4 Skrevet 4. desember 2020 Det har hendt at vi har hatt pasienter som jeg kjenner på min avdeling, men vi unngår alltid at den som kjenner til pasienten har den som pasient. Det kan oppleves ubehagelig for pasienten, spesielt siden man må lese i journalen til vedkommende for å dokumentere og lese seg opp på helsetilstanden til vedkommende. Anonymkode: 44b7c...816
Hannah80 Skrevet 4. desember 2020 #5 Skrevet 4. desember 2020 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Det har hendt at vi har hatt pasienter som jeg kjenner på min avdeling, men vi unngår alltid at den som kjenner til pasienten har den som pasient. Det kan oppleves ubehagelig for pasienten, spesielt siden man må lese i journalen til vedkommende for å dokumentere og lese seg opp på helsetilstanden til vedkommende. Anonymkode: 44b7c...816 Dette:)
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #6 Skrevet 4. desember 2020 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Jobber på sykehus er litt lite beskrivende. Jeg jobber på sykehus og ser aldri en eneste pasient. Anonymkode: d56aa...18e Da er du i tilfelle blind, ikke noe galt det Anonymkode: 40ea5...308
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #7 Skrevet 4. desember 2020 Jeg har vært pasient på egen avdeling på sykehuset, og det tror jeg var litt kleint for mine kollegaer. Jeg vet at de var redd for å gjøre noe feil, og jeg vet også det ble flyttet om i avdelingen slik at jeg skulle få enerom. Selv var jeg så syk at jeg ikke brydde meg så mye, og måtte det første døgnet ha hjelp til bekken, medisiner osv. Neste dag ble jeg flyttet til en annen avdeling, det var veldig godt - og tror det gjorde det lettere for både meg og mine kollegaer når jeg kom tilbake på jobb. Anonymkode: 9493f...bbe
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå