Når forholdet blir usikkert

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste som ganske nylig ble min samboer. Vi har vært mye sammen før dette og våre barn har blitt godt kjent. De var alle klar over at vi skulle flytte sammen og de fikk vite det tre mnd før vi faktisk flyttet sammen. Nå har hans barn bestemt seg for at han ikke vil være her mer, for mine barn er for mye. Jeg er fullstendig knust, for nå vet jeg ikke om han blir her eller lar sønnen velge. Jeg har tre barn som er blitt knyttet til han og nå kan han ikke svare meg om han blir hos oss. Jeg trekker meg vekk for å beskytte meg, mens han anklager meg for å dytte han vekk. 
 

Jeg er vant til at man er et team å snakker sammen når ting oppstår, men jeg blir stengt ute og får bare beskjed om at han skal snakke med barnet i morgen. Så vi står på vent til han får snakket med barnet. For meg er det ikke aktuelt å gå tilbake i forholdet, så flytter han ut er vi over. Mine barn trenger ikke en som kommer inn i livet vårt for så å bare dra når ting blir vanskelig. Det har vi hatt nok av. Jeg er fullstendig knust og han er skudd av. Det fine forholdet uten særlig konflikt kollapset for meg plutselig. 
jeg kan jo si at mine barn hadde ikke fått styre dette, ikke med en så tynn grunn som at de andre barna lager for mye lyd. 

Anonymkode: 4e508...8ce

[AnonymBruker]

Hvor gammel er sønnen hans og dine barn?

Anonymkode: e9607...2e7

[Kaisamaia]

La han nå få snakke med barnet sitt først. 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvor gammel er sønnen hans og dine barn?

Anonymkode: e9607...2e7

13 på han, 11, 9 og 3 på mine. 

Anonymkode: 4e508...8ce

[AnonymBruker]

Du er selv forelder og har ansvaret for barn, men likevel er du så blottet for forståelse for at din kjæreste har det samme ansvaret overfor sitt barn? 
Da dere valgte å flytte sammen, endret jo det også livet til barna deres fullstendig. Du og kjæresten din fikk noe positivt, mens barna deres fikk noe negativt. Når din stesønn opplever flytting og stesøsken såpass ille må dere da ta det på alvor? Hvordan synes dine barn det har vært å flytte og få en stefar og et stesøsken? 

Hvorfor er du så bestemt på at du nekter å være særboer? Kan du virkelig ikke se at det kan være bra å gå tilbake til en løsning som fungerte bra og som gir barna det de trenger i hverdagen? 

Anonymkode: 596a9...acb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2020 den 22.12):

Jeg har en kjæreste som ganske nylig ble min samboer. Vi har vært mye sammen før dette og våre barn har blitt godt kjent. De var alle klar over at vi skulle flytte sammen og de fikk vite det tre mnd før vi faktisk flyttet sammen. Nå har hans barn bestemt seg for at han ikke vil være her mer, for mine barn er for mye. Jeg er fullstendig knust, for nå vet jeg ikke om han blir her eller lar sønnen velge. Jeg har tre barn som er blitt knyttet til han og nå kan han ikke svare meg om han blir hos oss. Jeg trekker meg vekk for å beskytte meg, mens han anklager meg for å dytte han vekk. 
 

Jeg er vant til at man er et team å snakker sammen når ting oppstår, men jeg blir stengt ute og får bare beskjed om at han skal snakke med barnet i morgen. Så vi står på vent til han får snakket med barnet. For meg er det ikke aktuelt å gå tilbake i forholdet, så flytter han ut er vi over. Mine barn trenger ikke en som kommer inn i livet vårt for så å bare dra når ting blir vanskelig. Det har vi hatt nok av. Jeg er fullstendig knust og han er skudd av. Det fine forholdet uten særlig konflikt kollapset for meg plutselig. 
jeg kan jo si at mine barn hadde ikke fått styre dette, ikke med en så tynn grunn som at de andre barna lager for mye lyd. 

Anonymkode: 4e508...8ce

Du sier du er vant med å snakke sammen som et team, men du trekker deg tilbake? Du må da skjønne at han må snakke med sin sønn om dette i morgen. Og om dere er særboere en stund er ikke det det samme som at han «drar når ting blir vanskelig», tvert imot her har du funnet en mann som setter barnet sitt først. Det er en fin kvalitet det. Det er sikkert kjempetøft for en tenåring å få tre yngre barn i huset, og sønnen bør definitivt bli hørt av sin far. Hvis du slår opp på så tynt grunnlag som at han tar hensyn til sitt barn så er det ditt tap, han virker som en fantastisk pappa. 

Anonymkode: 42c30...e38

[AnonymBruker]

Har alle egne rom? Får 13-åringen fred? Eller stemmer det at det er mye bråk? Selv om dere synes bråkingen er på et ok nivå, så er det ikke sikkert 13-åringen synes det. Og dette er ikke så lett å forutse heller. Selv for en 13-åring

Anonymkode: 63f2d...ad5

[Kokeshi]

Han må få snakke med sønnen sin, men han bør også kunne snakke med deg.