Ser dere opp til såkalt vellykkede A4-familier?

[AnonymBruker]

Blir dere imponert og ser opp til såkalt vellykkede par med et eller flere barn som har holdt sammen i årevis?

Det er fint at det finnes par som er gift/ sammen i årevis også. Er det disse familiene man bør ta etter og søke «veiledning» fra om f.eks. barneoppdragelse og parforhold? 

Anonymkode: 59c59...34b

[AnonymBruker]

Man veit jo ikke om de er fasade folk eller ikke da. For noen er det viktig.

Anonymkode: ff71f...10b

[AnonymBruker]

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg tenker faktisk lite over det, og bryr meg lite om det/dem. Jeg tipper også at bak enhver "vakker" fasade så finnes det også haugevis av hverdagsproblemer, og mange som er ulykkelige. Mange lever under A4-liv som dem ikke ønsker å leve i. Så hvorfor skal jeg se opp til det? 

Anonymkode: f202e...7be

[AnonymBruker]

Jeg blir ikke imponert. Men jeg synes det er inspirerende med folk som f.eks min ene søster og mannen. De har det virkelig godt sammen, vært gift i snart 15 år. De har sine utfordringer, men ikke som par. De er stødige.

Anonymkode: d3d42...962

[AnonymBruker]

Jeg blir imponert av par som er som de i addams family. De er seg selv selv om de er rare, de elsker hverandre og viser det åpent og er kjærlige foreldre og har et hus som DE synes er fint. Fasadefolk somber ulykkelige i hjemmet ser jeg gjennom. 

Anonymkode: e1632...057

[AnonymBruker]

Jeg blir misunnelig. Har levd i et ulykkelig forhold i tjue år selv, og skjønner at jeg burde gjøre noe med det. 

Anonymkode: b28d4...838

[Muskath]

Nei. Absolutt ikke. Aldri skue hunden på hårene, tenker jeg.  Det skjer mye rart bak fasadene rundt omkring. 

[hemmelig158]

Nei. Trives best alene. Ingen kjæreste. Ingen barn. Jeg er kongen i mitt eget liv   Jeg ser på det å være single og barnløs som å gå glipp av å kjøpe billetter til Titanic

Endret 3. desember 2020 av hemmelig158

[AnonymBruker]

Absolutt ikke, tenker aldri over sånt. Hvis jeg skal tenke noe i det hele tatt, så er det at familielivet kan være stressende uansett hvordan det ser ut utenfra. 

Anonymkode: 86a1f...ded

[AnonymBruker]

Uff, jeg får bare negative assosiasjoner til det å bli kategorisert som «A4». Et firkantet, tomt ark...

Jeg vil mye heller at folk skal se familien vår som et fargerikt kunstverk uten en eneste rett linje.

Anonymkode: 4cfef...f87

[AnonymBruker]

Ja, ser opp til det. Mine foreldre har vært gift i over 35 år, har alltid vært på godfot med hverandre og er stødige som fjell. Alle barna har vokst opp opp til å bli gode og trygge voksne. Det er mye å beundre med det.

Anonymkode: fe69a...41f

[AnonymBruker]

Nja.. Litt misunnelig kanskje. Er selv fra en a4 familie, vi får det ikke helt til selv fordi vi leier og har gammel bil.. Men! Leier trygt, så barna har det i hvertfall fint 😊

Anonymkode: 2b2d5...686

[ukjentjente]

Ikke misunnelig i det hele tatt. Føles godt å ikke være i den boksen er aller fleste andre ser ut til å gå inn i.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Blir dere imponert og ser opp til såkalt vellykkede par med et eller flere barn som har holdt sammen i årevis?

Det er fint at det finnes par som er gift/ sammen i årevis også. Er det disse familiene man bør ta etter og søke «veiledning» fra om f.eks. barneoppdragelse og parforhold? 

Anonymkode: 59c59...34b

Har et sånt par i min familie og de ser jeg opp til. Kan ikke forstå at noen av de noen gang har gjort noe ufint mot hverandre. Merker at jeg prøver å gjøre som de gjør og at jeg søker det samme tette båndet de har. 

Har vel ikke spurt direkte om råd for forholdet, men hender at jeg spør om råd rundt barna. Skal sies at mine foreldre er noe av det mest ustabile menneskene man finner. Så derfor velger jeg å spørre mer stabile folk. 

Anonymkode: 56f03...03d

[AnonymBruker]

nei, er ikke opptatt av fasade

Anonymkode: 4d502...d46

[AnonymBruker]

Nope. Har sett så mange tilfeller der alt ser helt perfekt ut utenfra, også er den ikke det på innsiden. 

Anonymkode: 9b25d...b34

[AnonymBruker]

Jeg pleier ikke å sammenligne meg og mitt liv med andre. 
 

Føler det er så bortkastet. Fokuserer heller på mitt eget liv. 

Anonymkode: bbebc...271

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke si at jeg ser opp til dem, for jeg vil sitat jeg har en ganske fin A4-familie selv. Men det er klart at jeg tenker fint om dem, og at jeg beundrer dem for å ha holdt ut i tykt og tynt (for langvarige forhold er tross alt arbeid). 

Jeg tror det er vanskelig å skulle søke veiledning fra en annen tilsynelatende vellykket familie, for man vet ikke hva som skjuler seg bak lukkede dører. Det er heller ikke gitt at de har samme forutsetninger som oss. Kanskje de har såkalte sovebarn, våkner uthvilt hver dag, og dermed ikke har gode råd for hva vi skal gjøre med vårt kolikkbarn. 

Anonymkode: 64c87...bf6

[AnonymBruker]

Ser ikke «opp til» noen foran andre. Er det en ting jeg har lært på kroppen, så er det hvordan folk oppfører seg i det ene også det andre øyeblikket. Og vet selv etter 20 års ekteskap i tillegg til et par kortere forhold, både det ene og det andre. Alle har vi noe og stri med. Noen mer enn andre. Er mye tilfeldigheter som gjør at ting blir slik de blir. Noen har ekstra utfordringer og enda hvor hardt de jobber for det, er det ikke sikkert de kommer like godt ut av det som de som slipper å jobbe for det. 

Anonymkode: 9c931...614

[Sunnys]

Familieliv handler om å ha det bra, og få ting til å fungere bra i hverdagen. At både barn og voksne har det bra uavhengig av bosituasjon eller status. 
vi er en typisk A4 familie, vært sammen i 20 år og gift, barn som nå er ungdommer. Stor villa, hund og 2 biler. 
vi har det bra sammen og er en stødig familie. 
det betyr ikke at vi ikke har utfordringer som alle andre. 
for å holde sammen og ha det bra som par respekterer vi hverandre, stopper ikke hverandre til å holde på med sine interesser, treffe venner o.l gir hverandre rom, tar hensyn til hverandre, gjør ting for hverandre som en vet den andre setter pris på, unngå å krangle om småting som hvem som tok kjøkkenet sist. Unngår å lage dårlig stemning av bagateller. Men vi har også gått i felle og fritert oss over bagateller. 
 

hadde aldri kunne tenkt meg å vært alenemor, men garanti i livet har ingen.