Påvirker hudfarge hvor godt et adoptert barn trives i Norge?

[AnonymBruker]

Vi har to biologiske barn, men ønsker å adoptere et eller to barn til. Vi har frem til nå tenkt mest på Sør-Afrika. De siste månedene har flere lurt på hvorfor vi ikke velger Ungarn/Bulgaria og at det er bedre for barna at de likner mest mulig på oss foreldrene.. Er det virkelig noe man bør ta hensyn til?

For meg personlig spiller utseende/hudfarge ingen rolle, men jeg vil jo gjøre det som er best for vårt fremtidige barn.

Anonymkode: efa46...900

[Heihola]

Jeg tror hvor godt et barn trives i Norge, vil handle veldig mye om dere som foreldre. Om dere lærer barna deres at hudfarge bare er en farge, og ikke har noen betydning for hvordan vi bør bli behandlet, så vil barna forhåpentligvis bli sterke og ha god selvtillit uavhengig av hva andre måtte mene. Det er mange som opplever mobbing i en eller annen form, og det trenger ikke handle om hudfarge, det kan handle om mye annet. Barnet kan stamme f.eks., kanskje får dere et barn med tics, kanskje har barnet rød hårfarge, eller så kan barnet oppleve å bli urettferdig behandlet av andre totalt uten noen synlig årsak. Og det er i disse tilfeller vår oppdragelse og vårt forhold til mor og far blir viktig...

Alle barn går igjennom tunge og tøffe perioder, kanskje noen mer enn andre. Heldigvis så tror jeg at vi er så åpne her i Norge når det gjelder etnisitet, at akkurat hudfargen på barnet dere ikke vil ha særlig betydning. Det viktigste med å adoptere, er jo tross alt å gi hjem til et barn som trenger det, uavhengig av hvor barnet kommer fra.

[AnonymBruker]

Uten at jeg er adoptert,  så føler kanskje ungen mer tilknytning til noen de ligner mer selv og savn på å ikke gjøre det :

De kommenterte alle sammen at biologisk likhet var et vanskelig tema i blandingsfamilien, og hos flere var det et ikke-tema . Utseendemessige likhetstrekk blir hysjet ned. Det føles som et savn hos de biologiske barna og ikke få ligne på foreldrene. 

https://www.duo.uio.no/handle/10852/31890

Anonymkode: 1207c...1f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Uten at jeg er adoptert,  så føler kanskje ungen mer tilknytning til noen de ligner mer selv og savn på å ikke gjøre det :

De kommenterte alle sammen at biologisk likhet var et vanskelig tema i blandingsfamilien, og hos flere var det et ikke-tema . Utseendemessige likhetstrekk blir hysjet ned. Det føles som et savn hos de biologiske barna og ikke få ligne på foreldrene. 

https://www.duo.uio.no/handle/10852/31890

Anonymkode: 1207c...1f8

Har lest linken. Slik jeg forstår det, så savnet de biologiske barna å kunne snakke om utseendemessige likhetstrekk med sine foreldre, siden dette ble et ikke-tema av hensyn til de adopterte søsknene. Da er kanskje løsninga å ha større åpenhet rundt disse tingene? Ja, vi er forskjellige/like på noen områder, men vi er uansett samme familie.

Anonymkode: efa46...900

[AnonymBruker]

Sjekk ut stulen_identitet på Instagram, skriver mye om hvordan det er å være adoptert internasjonalt. Obs: Mye av innholdet er ganske negativt, ikke bli støtt av det for det er mange problematiske sider og fallgruver ved internasjonal adopsjon som dere bør sette dere grundig inn i.

Anonymkode: e9bc1...918

[AnonymBruker]

Selvsagt bør ikke shudfargen spille noen rolle for hvor godt barnet .

Norge er et rasistisk land og det er veldig dumt, og jeg håper ikke det skjer dette barnet, men det er stor sannsynlighet for at barnet vil møte på forskjellsbehandling på grunn av hudfargen. Så dessverre er det avhengig av samfunnet rundt, og personen er liksom nødt til å bli sterk av det.. 

Tror det viktigste dere som foreldre kan gjøre er å trygge barnet og jobbe for god tilknytning. For all del, ikke demp det ned om barnet påpeker utseendemessige forskjeller. Her hjemme bekrefter vi at vi ser alle forskjellige ut, og det er kjempefint. 

 

 

Anonymkode: 0f2ff...ea3

[AnonymBruker]

Har ikke et svar på spørsmålet ditt, men ville bare påpeke dette:

Hudfargen er aldri problemet. Problemet er rasister og rasisme. Hvis du velger å adoptere fra et afrikansk land, husk å ha dette i tankene. Skal du forklare f.eks. et rasistisk drap, ikke si "han ble drept fordi han hadde en annen hudfarge", men heller si "han ble drept fordi morderen var rasist". En liten, men viktig detalj. 

Anonymkode: 15dbb...8ce

[Pipaluk]

jeg tenker at det må være vanskeligere å vokse opp med anderledes hudfarge i et lite fiskevær i Finnmark, enn i en storby, som er preget av stor innvandring.  På små steder blir det mye folkesnakk, og vanskelig å være den som skiller seg ut. 

Hvis du adopterer fra Romania og Bulgaria, så kan de barna ha levd med så stor omsorgssvikt, at  de vil få store tilknytningsvansker i Norge.  Tilknytningsvansker kan de ha uansett, men har hørt at Øst-Europa skiller seg ut, da barna er på barnehjem og ikke i fosterhjem. 

Jeg innbiller meg også  ( vet ikke om det stemmer) at det vil være vanskeligere for et adoptert barn å bli adoptert inn i en familie med allerede  to biologiske søsken.  Vil ikke det barnet kjenne ekstra på at hn er adoptert da?  Har du da overskudd til dette tredje barnet, som kan trenge veldig mye ekstra oppmerksomhet Dette må du tenke nøye over før du adopterer. Du må også ta et stort forbehold om at ting ikke nødvendigvis går slik som du har tenkt. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Sjekk ut stulen_identitet på Instagram, skriver mye om hvordan det er å være adoptert internasjonalt. Obs: Mye av innholdet er ganske negativt, ikke bli støtt av det for det er mange problematiske sider og fallgruver ved internasjonal adopsjon som dere bør sette dere grundig inn i.

Anonymkode: e9bc1...918

Høres ut som at vi bør styre unna Sør-Korea i hvertfall

Anonymkode: efa46...900

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har ikke et svar på spørsmålet ditt, men ville bare påpeke dette:

Hudfargen er aldri problemet. Problemet er rasister og rasisme. Hvis du velger å adoptere fra et afrikansk land, husk å ha dette i tankene. Skal du forklare f.eks. et rasistisk drap, ikke si "han ble drept fordi han hadde en annen hudfarge", men heller si "han ble drept fordi morderen var rasist". En liten, men viktig detalj. 

Anonymkode: 15dbb...8ce

Et veldig viktig og godt poeng! Takk!

Anonymkode: efa46...900

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (3 minutter siden):

jeg tenker at det må være vanskeligere å vokse opp med anderledes hudfarge i et lite fiskevær i Finnmark, enn i en storby, som er preget av stor innvandring.  På små steder blir det mye folkesnakk, og vanskelig å være den som skiller seg ut. 

Hvis du adopterer fra Romania og Bulgaria, så kan de barna ha levd med så stor omsorgssvikt, at  de vil få store tilknytningsvansker i Norge.  Tilknytningsvansker kan de ha uansett, men har hørt at Øst-Europa skiller seg ut, da barna er på barnehjem og ikke i fosterhjem. 

Jeg innbiller meg også  ( vet ikke om det stemmer) at det vil være vanskeligere for et adoptert barn å bli adoptert inn i en familie med allerede  to biologiske søsken.  Vil ikke det barnet kjenne ekstra på at hn er adoptert da?  Har du da overskudd til dette tredje barnet, som kan trenge veldig mye ekstra oppmerksomhet Dette må du tenke nøye over før du adopterer. Du må også ta et stort forbehold om at ting ikke nødvendigvis går slik som du har tenkt. 

 

Jeg er enig i mye av det du sier. Sør-Afrika er kjent for å la barna vokse opp hos fosterforeldre, pluss at barna gjerne er yngre når de blir adoptert. Vi bor i en liten by i Agder.

Jeg har også lurt litt på det. Derfor vurderer vi å adoptere to barn. Våre er 4 og 6 nå, men det går jo fort et par år før man får tildelt barn. Vi har kapasitet og hjerterom. 

Anonymkode: efa46...900

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er enig i mye av det du sier. Sør-Afrika er kjent for å la barna vokse opp hos fosterforeldre, pluss at barna gjerne er yngre når de blir adoptert. Vi bor i en liten by i Agder.

Jeg har også lurt litt på det. Derfor vurderer vi å adoptere to barn. Våre er 4 og 6 nå, men det går jo fort et par år før man får tildelt barn. Vi har kapasitet og hjerterom. 

Anonymkode: efa46...900

Det går mange år før dere evt. får.. Produser egne barn når dere kan.

Anonymkode: 29033...630

[Pipaluk]

Spørsmålet dere også må stille dere, er hvorfor dere ønsker å adoptere? er det for å være snille? Gi et lite barn en ny sjanse i livet?  Skal dere " redde" dette barnet?  

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (3 timer siden):

Spørsmålet dere også må stille dere, er hvorfor dere ønsker å adoptere? er det for å være snille? Gi et lite barn en ny sjanse i livet?  Skal dere " redde" dette barnet?  

Det er flere grunner.

Først og fremst fordi vi ønsker oss flere barn. Jeg har alltid sett for meg at jeg ville adoptere. Dessuten bør jeg unngå å utsette kroppen min for flere keisersnitt.

Men vi tenker også på det at det allerede finnes mange barn der ute uten en trygg familie å vokse opp i. Selvfølgelig forventer jeg ikke at barnet skal være takknemlig eller at det vil få en komplikasjonsfri oppvekst hos oss. Det beste ville jo selvsagt vært at bioforeldrene kunne tatt seg av dem. Men når de først er under det offentliges ansvar, tror jeg at adopsjon må være det nest beste alternativ. De får jo tross alt en adoptivfamilie som elsker dem. Selv om jeg forstår at situasjonen ikke er ideell uansett.

Anonymkode: efa46...900