Hvorfor kan man ikke forvente noe av voksne barn?

[Gjest Innsikten]

Jeg har lest mange tråder her på forumet der det snakkes om at foreldre bør bidra til at barna deres som er studenter får ett månedlig bidrag, egenkapital, fine julegaver, passe barnebarn osv. Jeg har også en venninne som anser dette som en selvfølge, hun fikk ett månedlig bidrag da hun var student, fikk mye hjelp til boligkjøp, og dyre gaver hver jul og bursdag. Men så fikk faren hennes seg ny samboer i godt voksen alder og moren ble alene og minstepensjonist. 

Faren hennes droppet kontakten etterhvert, og selvsagt uteble de dyre gavene fra begge. Moren har det nå veldig trangt økonomisk. Jeg satt og snakket med henne om at kanskje hun kunne komme med ett månedlig bidrag til sin mor. Gi henne ett par tusen i måneden, eller  i hvert fall rett før jul, sånn at hun får det litt romsligere økonomisk. Hun har jo vært vandt med å få mye hjelp selv, både under studietiden og med egenkapital. Min venninne ble faktisk helt satt ut av det jeg sa! For så ille var det! Nei, sa hun. Det at moren har valgt å ikke jobbe noe særlig og kun vært hjemme i alle år, det burde hun selv stå for. Hun har ikke noe å bidra med, det er ikke hennes ansvar. Jeg sa dette fordi både venninnen min og mannen hennes sitter godt i det med svært gode jobber, god økonomi og høy inntekt. De er av typen som lett kan bruke 70 000-90 000 på en ferie, de spiser ofte ute på fine restauranter og kjøper seg designerklær. Så jeg tenkte kanskje at 5000-6000 kr i året til sin minstepensjonist mamma skulle være en smal sak for henne. Spesielt etter å ha fått så veldig mye av henne selv. 

 

Men det er kanskje en uting? At eldre foreldre skal få økonomisk hjelp fra sine egne voksne barn? Eller hva tenker dere? 

Endret 3. desember 2020 av Gjest

[AnonymBruker]

Que?

Anonymkode: fad4f...95d

[AnonymBruker]

Når jeg foretar et søk på ordet "imke" så får jeg to treff. Inkludert denne tråden.

Anonymkode: 4664e...eb3

[Gjest Innsikten]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Que?

Anonymkode: fad4f...95d

 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Når jeg foretar et søk på ordet "imke" så får jeg to treff. Inkludert denne tråden.

Anonymkode: 4664e...eb3

Beklager 😅 Det gikk litt fort i svingene, har redigert innlegget nå. 

[AnonymBruker]

Innsikten skrev (38 minutter siden):

Jeg har lest mange tråder her på forumet der det snakkes om at foreldre bør bidra til at barna deres som er studenter får ett månedlig bidrag, egenkapital, fine julegaver, passe barnebarn osv. Jeg har også en venninne som anser dette som en selvfølge, hun fikk ett månedlig bidrag da hun var student, fikk mye hjelp til boligkjøp, og dyre gaver hver jul og bursdag. Men så fikk faren hennes seg ny samboer i godt voksen alder og moren ble alene og minstepensjonist. 

Faren hennes droppet kontakten etterhvert, og selvsagt uteble de dyre gavene fra begge. Moren har det nå veldig trangt økonomisk. Jeg satt og snakket med henne om at kanskje hun kunne komme med ett månedlig bidrag til sin mor. Gi henne ett par tusen i måneden, eller  i hvert fall rett før jul, sånn at hun får det litt romsligere økonomisk. Hun har jo vært vandt med å få mye hjelp selv, både under studietiden og med egenkapital. Min venninne ble faktisk helt satt ut av det jeg sa! For så ille var det! Nei, sa hun. Det at moren har valgt å ikke jobbe noe særlig og kun vært hjemme i alle år, det burde hun selv stå for. Hun har ikke noe å bidra med, det er ikke hennes ansvar. Jeg sa dette fordi både venninnen min og mannen hennes sitter godt i det med svært gode jobber, god økonomi og høy inntekt. De er av typen som lett kan bruke 70 000-90 000 på en ferie, de spiser ofte ute på fine restauranter og kjøper seg designerklær. Så jeg tenkte kanskje at 5000-6000 kr i året til sin minstepensjonist mamma skulle være en smal sak for henne. Spesielt etter å ha fått så veldig mye av henne selv. 

 

Men det er kanskje en uting? At eldre foreldre skal få økonomisk hjelp fra sine egne voksne barn? Eller hva tenker dere? 

Har barn fått mye støtte fra foreldre etter de ble over 18, så bør de bidra økonomisk hvis foreldre kommer i en vanskelig økonomisk situasjon! Særlig når de har god råd selv, som i dette tilfellet! Jeg skjønner ikke at de har samvittighet til å gjøre noe annet!

 

 

Anonymkode: 50ee5...ca8

[AnonymBruker]

Jeg har etterlyst det same her på KG i disse trådene. Men hjelpen skal tydeligvis bare gå en vei for "skal ha-generasjonen". Jeg tilhører foreldregenerasjonen som ikke forsørger mine voksne barn, og jeg trenger ikke hjelp heller. Men vet jo at det er mange foreldre som har dårlig råd, mens de voksne barna nærmest lever et luksusliv. 

Anonymkode: fd331...8ca

[AnonymBruker]

Man kan det. Jeg gir alle mine barn fine julegaver, men det har ingenting med forventninger å gjøre. Har en 16 år gammel sønn som har kjøpt seg mopedbil fordi busstilbud hos oss er ikke-eksisterende. Jeg sa med en gang at jeg ikke hadde råd til noe sånt, så han betalte hele greia selv. Jeg betalte førerkortet på 18 000.

Jeg forventer at han selv passer på at kjøretøyet sitt, fyller på drivstoff, sjekker olje, skifter dekk (etter opplæring fra samboer første gang) og holder kjøretøyet i stand, blant annet sier fra om feil slik at vi kan bestille time til reparasjon. Jeg forventer at han rydder etter seg, setter skitten oppvask i maskinen, setter klærne sine i klesvaskdunken, står opp på morgenen, kommer til skolen i tide og gjør det som han skal av lekser med god innsats.

Jeg forventer også at han hjelper til i huset, blant annet med henting av småsøsken når min logistikk sprekker totalt. At han behandler meg og søsken med respekt. Jeg oppmuntrer ham til å søke jobber, selv om det er veldig vanskelig nå for ungdom under 18 her jeg bor, mye er jo lagt ned/redusert grunnet koronatiltak. 

Jeg har aldri forstått foreldre som ikke forventer noe av sine voksne barn, de gjør dem jo en stor bjørnetjeneste. 

Anonymkode: 4f6d3...c8f

[AnonymBruker]

Innsikten skrev (47 minutter siden):

Jeg har lest mange tråder her på forumet der det snakkes om at foreldre bør bidra til at barna deres som er studenter får ett månedlig bidrag, egenkapital, fine julegaver, passe barnebarn osv. Jeg har også en venninne som anser dette som en selvfølge, hun fikk ett månedlig bidrag da hun var student, fikk mye hjelp til boligkjøp, og dyre gaver hver jul og bursdag. Men så fikk faren hennes seg ny samboer i godt voksen alder og moren ble alene og minstepensjonist. 

Faren hennes droppet kontakten etterhvert, og selvsagt uteble de dyre gavene fra begge. Moren har det nå veldig trangt økonomisk. Jeg satt og snakket med henne om at kanskje hun kunne komme med ett månedlig bidrag til sin mor. Gi henne ett par tusen i måneden, eller  i hvert fall rett før jul, sånn at hun får det litt romsligere økonomisk. Hun har jo vært vandt med å få mye hjelp selv, både under studietiden og med egenkapital.

Jeg synes det er skrullete at foreldre bidrar med masse egenkapital, månedlig bidrag og veldig dyre gaver. Folk må lære å stå på egne ben!

Men når det først er gjort, og så blir barna rike og foreldrene "fattige" så er det jo på sin plass å gi litt tilbake. Det kan ikke forventes, men det er jo det mest oppegående å gjøre.

Anonymkode: 51701...1d6

[AnonymBruker]

Nå har jeg mindre utbetalt enn min mor, og egentlig aldri fått noe økonomisk støtte etter jeg flyttet ut. Men all kjærligheten, tiden og andre ressurser hun har brukt på meg gjør at jeg ikke ville tenkt meg om i det hele tatt om hun kom i økonomisk knipe. 

Anonymkode: 743a0...258

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg synes det er skrullete at foreldre bidrar med masse egenkapital, månedlig bidrag og veldig dyre gaver. Folk må lære å stå på egne ben!

Men når det først er gjort, og så blir barna rike og foreldrene "fattige" så er det jo på sin plass å gi litt tilbake. Det kan ikke forventes, men det er jo det mest oppegående å gjøre.

Anonymkode: 51701...1d6

Problemet er jo at man må nesten sulte seg i 10 år og helst si nei til studier for å kunne spare til egenkapital med dagens boligpriser og krav fra banken. Unge mennesker har ikke sjanse på boligmarkedet uten hjelp fra foreldrene. Det er lagt opp slik fra staten/bankene. At foreldrene stiller som kausjonister gjør ikke foreldrene fattigere, forresten. 

Anonymkode: 4f6d3...c8f

[AnonymBruker]

Hun datteren er virkelig definisjonen på bortskjemt og utakknemlig.

Anonymkode: f6d1d...f30

[AnonymBruker]

Gir penger til mamma flere ganger i året, og har nylig startet å overføre månedlig. Vet at hun har det trangt økonomisk og jeg ønsker å gi litt tilbake. Tenker dette er rett og rimelig, og samtidig vet jeg at pappa (❤️) hadde vært glad for at jeg hjalp henne.

Anonymkode: 8a050...99c

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fått i overkant av støtte av min mor økonomisk, men mine søsken har fått. Jeg har likevel fått det hun har å avse, jeg har fått masse mental støtte, og masse hjelp med eldstemann da jeg ble gravid ung. Så hadde jeg hatt økonomi til det, eller min mor hadde stort behov for det så hadde jeg naturligvis hjulpet til der jeg kunne. 

Anonymkode: 55d39...332

[Whistler]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Problemet er jo at man må nesten sulte seg i 10 år og helst si nei til studier for å kunne spare til egenkapital med dagens boligpriser og krav fra banken. Unge mennesker har ikke sjanse på boligmarkedet uten hjelp fra foreldrene. Det er lagt opp slik fra staten/bankene. At foreldrene stiller som kausjonister gjør ikke foreldrene fattigere, forresten. 

Anonymkode: 4f6d3...c8f

Det er jo klart at mikrobølgeovngenerasjonen som alltid (og som i teksten fra Queen "I want it all, and I want it now") ikke kan vente med å få det de har lyst på.  Foreldre som stiller som kausjonister blir oftere fattigere enn foreldre som ikke stiller som kausjonister.

[Gjest Lasox]

Her er det faktisk motsatt. Mor & far har ikke verdens beste økonomi, og er det en tung måned så er det jeg som må låne ut dem penger.

Besteforeldrene mine har blitt gamle og det er jeg som passer på dem etter at Bestefar ble alvorlig dårlig. Men besteforeldrene har dem derimot hjulpet meg i yngre dagene så skulle jo bare mangle det, men litt rart at det er barnet som må hjelpe foreldrene økonomisk ny-og-ne når dem har bedre økonomi enn meg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Nå har jeg mindre utbetalt enn min mor, og egentlig aldri fått noe økonomisk støtte etter jeg flyttet ut. Men all kjærligheten, tiden og andre ressurser hun har brukt på meg gjør at jeg ikke ville tenkt meg om i det hele tatt om hun kom i økonomisk knipe. 

Anonymkode: 743a0...258

Dette!! Hadde lett hjulpet min mor om det var ett slikt tilfelle, selv om jeg ikke tjener så mye.

Fikk helt uventet litt penger fra mine foreldre nå, før jul, slik at vi kunne kjøpe oss litt julegodt, god mat, osv. Vi er ikke fattige og hadde ikke trengt det, men vi har ikke flust med penger. Det har ikke mine foreldre heller.

Men min mor er veldig omtenksom og omsorgsfull, så hadde glatt ofret meg tilbake😁

Anonymkode: 8bbfb...dec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har etterlyst det same her på KG i disse trådene. Men hjelpen skal tydeligvis bare gå en vei for "skal ha-generasjonen". Jeg tilhører foreldregenerasjonen som ikke forsørger mine voksne barn, og jeg trenger ikke hjelp heller. Men vet jo at det er mange foreldre som har dårlig råd, mens de voksne barna nærmest lever et luksusliv. 

Anonymkode: fd331...8ca

At dagens unge er "skal ha"-generasjonen er reinspikka tøv, om noe er det jo dere sekstiåttere som har vært de heldige. Da dere var unge var det fremdeles et velfungerende boligmarked her i landet og mer stabile arbeidsforhold. Dagens 30-åringer må kjøpe bolig i et marked som har gått totalt bananas, hvor arbeidsmarkedet er stadig mer sentralisert (og det dermed ikke er et alternativ å flytte til bygda heller), midlertidige stillinger og outsourcing. Siden 1990-tallet har tilværelsen gradvis blitt en del tøffere, med kutt i velferdstilbud, manglende sosial boligbygging, økende grad av privatisering og liberalisering i arbeidslivet. 

Klart man skal forvente noe av de unge, gjensidig solidaritet i en familie osv, men trenden med at de unge mottar mer hjelp handler ikke om bortskjemthet. Det handler om gradvis endrede samfunnsstrukturer som gjør det tøffere, dyrere og travlere å være i etableringsfasen. Der kan jo dere i foreldregenerasjonen ta litt ansvar, siden det tross alt var dere som satt ved roret da denne politiske utviklingen ble satt i gang. 

Anonymkode: 81fb7...d40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

At dagens unge er "skal ha"-generasjonen er reinspikka tøv, om noe er det jo dere sekstiåttere som har vært de heldige. Da dere var unge var det fremdeles et velfungerende boligmarked her i landet og mer stabile arbeidsforhold. Dagens 30-åringer må kjøpe bolig i et marked som har gått totalt bananas, hvor arbeidsmarkedet er stadig mer sentralisert (og det dermed ikke er et alternativ å flytte til bygda heller), midlertidige stillinger og outsourcing. Siden 1990-tallet har tilværelsen gradvis blitt en del tøffere, med kutt i velferdstilbud, manglende sosial boligbygging, økende grad av privatisering og liberalisering i arbeidslivet. 

Klart man skal forvente noe av de unge, gjensidig solidaritet i en familie osv, men trenden med at de unge mottar mer hjelp handler ikke om bortskjemthet. Det handler om gradvis endrede samfunnsstrukturer som gjør det tøffere, dyrere og travlere å være i etableringsfasen. Der kan jo dere i foreldregenerasjonen ta litt ansvar, siden det tross alt var dere som satt ved roret da denne politiske utviklingen ble satt i gang. 

Anonymkode: 81fb7...d40

Jeg er litt enig med deg, og du har noen gode poeng jeg ikke har tenkt over før. 

Jeg fikk «det hele» av mine foreldre, støtte under studier og hjelp inn på boligmarkedet. Samt økonomisk forståelse og hvor viktig det er å jobbe og stå på. Jeg sitter i dag svært godt i det, men det gjør jo mine foreldre og. Om de plutselig hadde valgt å spille bort formuen vet jeg ikke om jeg hadde bidratt. Men, jeg bidrar ved å bruke tid med dem. Og sende bilder av barnebarnet, det betyr mer enn noen månedlige penge overføringer tror jeg:)

Anonymkode: 15c79...dec

[AnonymBruker]

Syntes vel egentlig det stort sett er omvent her på kg. Foreldre som sparker ut barna dagen de blir 18 og forventer at de skal greie seg helt anene, og de har i alle fall okke tenkt å sitte barnevakt for barnebarn, de skal leve livet på Granca🥂

Anonymkode: f17f0...a5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Syntes vel egentlig det stort sett er omvent her på kg. Foreldre som sparker ut barna dagen de blir 18 og forventer at de skal greie seg helt anene, og de har i alle fall okke tenkt å sitte barnevakt for barnebarn, de skal leve livet på Granca🥂

Anonymkode: f17f0...a5b

det finnes nok mer enn nok av sånne "skjebner" enn det folk flest kanskje tror...       

Anonymkode: ab83c...970