Hvordan er sosiallivet til dere alenemødre?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvor sosiale dere alenemødre er med andre voksne? Hvor ofte treffer dere venner og kollegaer utenom jobb? 

Jeg har slitt veldig med det sosiale helt siden jeg ble alenemor. Jeg har mistet kontakten med de felles vennene jeg hadde med mannen. Jeg føler jeg har veldig lite til felles med andre alenemødre jeg har truffet gjennom barnehagen og gjennom venners venner. De andre alenemødrene jeg har møtt klager mye over dårlig økonomi, mangelen på "barnefri" og at de er konstant slitne. Det er omtrent det eneste de snakker om. Begge deler er ukjente problemstillinger for meg, da jeg har svært godt økonomi og kan ha "barnefri" omtrent når jeg vil. Jeg er heldig med at mitt barn er eneste barnebarnet til mine foreldre. Føler heller ikke at jeg er mer sliten enn da jeg var i ett forhold. 

Jeg lurer på hvordan jeg skal finne flere likesinnede alenemødre? Det må jo finnes flere alenemødre i samme situasjon som meg. Altså 100 % alene med barnet,  men likevel fornøyd, har overskudd og energi, god økonomi og alt på stell. 

Innlegget mitt virker nesten som en kontaktannonse, men det er det ikke 😅 Ønsket egentlig bare å lufte litt frustrasjon. Er det flere som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 6e703...860

[AnonymBruker]

Hvorfor må det være andre alenemødre? Skjønner ikke problemstillingen. Du vil finne venninner, men de trenger da ikke være alenemødre, men noen du får god kjemi med. 

Anonymkode: df558...44a

[AnonymBruker]

Synes du virker veldig fordomsfull mot andre alenemødre med det du skriver her. Når det er sagt så er du ikke alenemor hvis du har barna 50/50.

Anonymkode: 1eb37...c0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Synes du virker veldig fordomsfull mot andre alenemødre med det du skriver her. Når det er sagt så er du ikke alenemor hvis du har barna 50/50.

Anonymkode: 1eb37...c0e

Jeg har barnet mitt 100 prosent, barnefar på den andre siden av kloden. Og fordomsfull er jeg heller ikke, de alenemødrene jeg kom i kontakt med fortalte selv om dårlig økonomi, lite barnefri og mye å gjøre. Det er ikke jeg som hadde de fordommene, tvert imot så forestilte jeg meg at de aller fleste "voksne" alenemødre på min alder, befant seg i samme situasjon som meg.

Anonymkode: 6e703...860

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hvorfor må det være andre alenemødre? Skjønner ikke problemstillingen. Du vil finne venninner, men de trenger da ikke være alenemødre, men noen du får god kjemi med. 

Anonymkode: df558...44a

Jeg har ett par venninner fra universitetet som har vært nære venner i alle år, disse har jeg enda kontakt med. Men tenkte på at alenemødre kanskje skulle ha mer til felles med meg. Folk i faste forhold velger gjerne å tilbringe fritid med nettopp hverandre. 

Anonymkode: 6e703...860

[AnonymBruker]

Synes du er utrolig privilegert. Og liker ikke i det hele tatt at du rakker ned på dem som har det dobbelte av belastninger som du har. Det er ingen sak å oppdra et barn med mssse penger og ubegrenset tilgang til fri. En alenemor med dårlig økonomi og ingen nettverk er i en helt annen kategori. Det må da gå an å ha sympati med disse, ikke se ned på dem? 

Anonymkode: 61fea...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synes du er utrolig privilegert. Og liker ikke i det hele tatt at du rakker ned på dem som har det dobbelte av belastninger som du har. Det er ingen sak å oppdra et barn med mssse penger og ubegrenset tilgang til fri. En alenemor med dårlig økonomi og ingen nettverk er i en helt annen kategori. Det må da gå an å ha sympati med disse, ikke se ned på dem? 

Anonymkode: 61fea...e0f

Jeg rakker ikke ned på noen. Men det må være lov å si at jeg ikke har så mye til felles med de som klager over økonomi og lite barnefri. Vi er for ulike. 

Du sier priviligert, og jeg lurer på hva du legger i det ordet? Jeg er priviligert i den grad at jeg har god økonomi, hovedsakelig pga jobben jeg har og utdanningen min. Men nei, jeg er ikke født inn i en rik familie og ubegrenset med penger har jeg hvert fall ikke. Men alt kommer ned til valg jeg har tatt, jeg VALGTE  lang utdanning som førte til god jobb. Samtidig valgte jeg å vente med barn til alt var på stell. Men jeg valgte også å satse på ett forhold som ikke var liv laget. Men jeg vet selvsagt at jeg har vært heldig med helsen, heldig med foreldrene mine og barnet mitt.

Anonymkode: 6e703...860

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg rakker ikke ned på noen. Men det må være lov å si at jeg ikke har så mye til felles med de som klager over økonomi og lite barnefri. Vi er for ulike. 

Du sier priviligert, og jeg lurer på hva du legger i det ordet? Jeg er priviligert i den grad at jeg har god økonomi, hovedsakelig pga jobben jeg har og utdanningen min. Men nei, jeg er ikke født inn i en rik familie og ubegrenset med penger har jeg hvert fall ikke. Men alt kommer ned til valg jeg har tatt, jeg VALGTE  lang utdanning som førte til god jobb. Samtidig valgte jeg å vente med barn til alt var på stell. Men jeg valgte også å satse på ett forhold som ikke var liv laget. Men jeg vet selvsagt at jeg har vært heldig med helsen, heldig med foreldrene mine og barnet mitt.

Anonymkode: 6e703...860

Nei, dere er ikke for ulike. Det er bare noe du innbiller deg for du ser ned på dem.

innlegget ditt blir verre og verre. Tror du at dine «valg» er klokere og bedre enn andres? Dette er noe alle privilegerte sier. Akkurat som om de har jobbet hardere og bedre.

du er desverre ikke forskånet fra å bli syk feks. Om du skulle bli det, får du plutselig en brøkdel av lønnen din. Plutselig blir ikke alt fullt så enkelt. Du aner heller ikke noe om hvorfor andre har havnet i den situasjonen de har heller. Det å si at du ikke har noe felles, er ikke noe du har belegg for. Venninnen min har veldig høy utdannelse, men ble syk. Har nå dårlig råd og kan klage litt over det. Hun har heller ingen familie her vi bor. Så klart er det verre for henne. Hennes situasjon er på ingen måte resultat av «gode valg». Kom deg ned av din høye hest

Anonymkode: 61fea...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, dere er ikke for ulike. Det er bare noe du innbiller deg for du ser ned på dem.

innlegget ditt blir verre og verre. Tror du at dine «valg» er klokere og bedre enn andres? Dette er noe alle privilegerte sier. Akkurat som om de har jobbet hardere og bedre.

du er desverre ikke forskånet fra å bli syk feks. Om du skulle bli det, får du plutselig en brøkdel av lønnen din. Plutselig blir ikke alt fullt så enkelt. Du aner heller ikke noe om hvorfor andre har havnet i den situasjonen de har heller. Det å si at du ikke har noe felles, er ikke noe du har belegg for. Venninnen min har veldig høy utdannelse, men ble syk. Har nå dårlig råd og kan klage litt over det. Hun har heller ingen familie her vi bor. Så klart er det verre for henne. Hennes situasjon er på ingen måte resultat av «gode valg». Kom deg ned av din høye hest

Anonymkode: 61fea...e0f

👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼 Dette!!!

Ts, du bør seriøst gjøre noe med fordommene dine, de oser fra innleggene dine.

Anonymkode: 1eb37...c0e

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg lurer på hvor sosiale dere alenemødre er med andre voksne? Hvor ofte treffer dere venner og kollegaer utenom jobb? 

Jeg har slitt veldig med det sosiale helt siden jeg ble alenemor. Jeg har mistet kontakten med de felles vennene jeg hadde med mannen. Jeg føler jeg har veldig lite til felles med andre alenemødre jeg har truffet gjennom barnehagen og gjennom venners venner. De andre alenemødrene jeg har møtt klager mye over dårlig økonomi, mangelen på "barnefri" og at de er konstant slitne. Det er omtrent det eneste de snakker om. Begge deler er ukjente problemstillinger for meg, da jeg har svært godt økonomi og kan ha "barnefri" omtrent når jeg vil. Jeg er heldig med at mitt barn er eneste barnebarnet til mine foreldre. Føler heller ikke at jeg er mer sliten enn da jeg var i ett forhold. 

Jeg lurer på hvordan jeg skal finne flere likesinnede alenemødre? Det må jo finnes flere alenemødre i samme situasjon som meg. Altså 100 % alene med barnet,  men likevel fornøyd, har overskudd og energi, god økonomi og alt på stell. 

Innlegget mitt virker nesten som en kontaktannonse, men det er det ikke 😅 Ønsket egentlig bare å lufte litt frustrasjon. Er det flere som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 6e703...860

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen.  Kan ikke huske at vi har pratet om økonomi en gang i vår "alenemamma gjeng",  vi har selvsagt diskutert forskjellene blant de som er i parforhold og oss som er alene om alt. men det stopper liksom der. 

Når det kommer til "barnefri" som du kaller det så har jeg aldri hatt det behovet men jeg er ikke typen som farter rundt ute eller trenger weekend turer til London. 😄 Men hadde jeg hatt lyst så hadde jeg nok fått det til. Ellers så er det egentlig sjelden jeg velger venner etter sivilstatus, så de fleste vennene mine er i forhold eller barnløse. Vi som har barn treffes med barna eller går ut på tur, kaffedates og shopping når vi har felles fridager. De barnløse vennene mine gjør jeg egentlig det samme med bare at guttungen ikke alltid er med. Ellers så foretrekker jeg å være hjemme med serier, bøker og slikt på kvelden, har overhodet ikke noe behov for å gå ut.

Sliten har jeg heller aldri vært, ikke en gang da han var baby, sikkert takket være pupp og samsoving. Og jo eldre de blir jo mindre blir det for oss å gjøre. Faktisk så har ingen av alenemammaene jeg kjenner klaget over de er slitne, men jeg kjenner egentlig bare alenemammaer med 1 barn (foreløpig). Kjenner flere som har vært alene med flere barn men de barna er voksne nå men de sa og at når de ble kvitt mannen så ble det en ny hverdag med mindre stress og alle visste hva de skulle gjøre og bare det gjør jo at man blir mindre sliten tenker nå jeg.  

Men så er det jo slik at er man i en usikker situasjon både med økonomi, jobb og bosted så vil jo det ta på en som er alene med barn, derfor det er godt at man har de støtteordningene vi har i Norge, slik at man har mulighet til å klatre opp av fattigdomsfella som det å være alene med barn uten jobb og utdanning faktisk er. Så er det heller ikke alle som har forutsetninger eller helse til å komme videre og da er det jo forsåvdt forståelig at økonomi er noe som blir emne når man treffer folk i lignende situasjoner. Men har man et snev at sosial kompetanse så prater man ikke mer om det om man ikke for noe respons tenker jeg, da finner man noe nytt å prate om.

Nå er jo kanskje ikke den letteste tiden å treffe nye folk og skape relasjoner på heller. 😄 Men man treffer jo på folk i all slags situasjoner så du treffer nok på noen du og som du klaffer mer med.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg lurer på hvor sosiale dere alenemødre er med andre voksne? Hvor ofte treffer dere venner og kollegaer utenom jobb? 

Jeg har slitt veldig med det sosiale helt siden jeg ble alenemor. Jeg har mistet kontakten med de felles vennene jeg hadde med mannen. Jeg føler jeg har veldig lite til felles med andre alenemødre jeg har truffet gjennom barnehagen og gjennom venners venner. De andre alenemødrene jeg har møtt klager mye over dårlig økonomi, mangelen på "barnefri" og at de er konstant slitne. Det er omtrent det eneste de snakker om. Begge deler er ukjente problemstillinger for meg, da jeg har svært godt økonomi og kan ha "barnefri" omtrent når jeg vil. Jeg er heldig med at mitt barn er eneste barnebarnet til mine foreldre. Føler heller ikke at jeg er mer sliten enn da jeg var i ett forhold. 

Jeg lurer på hvordan jeg skal finne flere likesinnede alenemødre? Det må jo finnes flere alenemødre i samme situasjon som meg. Altså 100 % alene med barnet,  men likevel fornøyd, har overskudd og energi, god økonomi og alt på stell. 

Innlegget mitt virker nesten som en kontaktannonse, men det er det ikke 😅 Ønsket egentlig bare å lufte litt frustrasjon. Er det flere som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 6e703...860

Dette innlegget har du postet tidligere i høst,nesten ordrett. Hvorfor har du lagt det ut på nytt? 🤔 

Anonymkode: 8a3e1...606