Datter vil ikke til far i jula. Hva bør vi gjøre her?

[AnonymBruker]

Datteren min på 15 skal etter planen være hos far i år siden det er " han sin" jul og vi har hatt henne annethvert år siden bruddet. Men, hun vil altså ikke. Hun vil være hos meg. Jeg ønsker jo for far sin del at hun skal dra dit, men samtidig så syntes jeg at hun er stor nok til å velge sin egen julefeiring. Far er rasende fordi han mener at hun SKAL feire jul annethvert år hos hver av oss til hun blir 18 år. Han mener at jeg bør si at hun ikke kan være hos meg sånn at hun ikke har noen andre alternativer. Det kommer ikke på tale fra min side. Jeg kan oppmuntre henne til å dra til han, men aldri om jeg sier at mitt eget barn ikke er velkommen hos meg! Nå har far fortalt dette til farmoren hennes og Istad ringte farmor til henne å la ut i det vide og brede om hvor mye de gledet seg til at hun skulle komme. Hun fortalte også hvor mye de hadde handlet inn og gjort i stand og hvor skuffet de blir dersom hun ikke kom. Når hun la på røret etter samtalen satt jenta mi og gråt for nå er hun redd for å gjøre farmor lei seg. 

Det hører med til historien at jeg ga beskjed til faren tidlig i oktober at jenta hadde sagt hun ikke ville dit i jula. Da sa han bare at : det er min jul i år så det får vi snakke om senere. Senere kom dessverre ikke, så han planla feiringen med sin familie og bare gav beskjed for en uke siden til datteren vår om hvordan det ble.

Hva syntes dere det er riktig å gjøre her?

Anonymkode: 4efa2...580

[AnonymBruker]

Ville tatt hensyn til barnet.  Hun er 15 og er stor nok til å vite hva hun vil.

Anonymkode: 00fc0...f04

[Julemarsipan]

Jeg var også i samme situasjon i min barndom og ungdomstid. Hadde aldri lyst å feire hos far, men fikk aldri alternativet å være hos mamma i stedet.. Og jeg er glad for det nå i ettertid, at det ikke var noe valg, det ble alltid koselig når vi først kom dit  

Endret 3. desember 2020 av Julemarsipan

[AnonymBruker]

Hva er årsaken til at hun ikke vil feire der? 

Anonymkode: 72a81...1d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er årsaken til at hun ikke vil feire der? 

Anonymkode: 72a81...1d4

Hun sier at hun føler min og samboers familie står henne nærmere enn fars familie. Hun har også jevngamle fettere og kusiner og søsken å være med dit vi skal. Hos pappaen er det bare voksne å feire med. 

Anonymkode: 4efa2...580

[AnonymBruker]

Tror det beste du kan si er at far ville blitt glad om hun ville feire jul med han, men hun får velge selv. .

Får vont av denne pappan her jeg 😕

 

Anonymkode: 19229...016

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hun sier at hun føler min og samboers familie står henne nærmere enn fars familie.

Høres ut som om hun trenger å legge ned litt innsats for å få et tettere bånd til familien sin. Det er nå hun legger grunnlaget for hvordan kontakten skal være når hun blir voksen. Min erfaring er at mange voksne angrer på at de ikke gjorde mer for å få et tettere forhold til familien sin da de var yngre. 

Anonymkode: 72a81...1d4

[AnonymBruker]

En ting er sikkert : hun må få høre at hun må drite i farmors følelser. Farmor mener det godt, men hun spiller på følelser for å få det som hun og sønnen vil, og det er dårlig gjort. Det bør dattra bli forklart. Farmor vet ikke bedre.

Jeg synes ellers hun kan få velge selv, men er hun gammel nok til å velge er hun gammel nok til å ringe og fortelle det selv. Blir hun utsatt for manipulasjon igjen blir det en øvelse i å stå opp for seg selv. 

Anonymkode: 948c5...56e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

En ting er sikkert : hun må få høre at hun må drite i farmors følelser. Farmor mener det godt, men hun spiller på følelser for å få det som hun og sønnen vil, og det er dårlig gjort. Det bør dattra bli forklart. Farmor vet ikke bedre.

Jeg synes ellers hun kan få velge selv, men er hun gammel nok til å velge er hun gammel nok til å ringe og fortelle det selv. Blir hun utsatt for manipulasjon igjen blir det en øvelse i å stå opp for seg selv. 

Anonymkode: 948c5...56e

Helt enig!

Anonymkode: a82b3...6b6

[AnonymBruker]

Hva med en tur til familievernkontoret for en oppfriskning av når barn får bestemme hva angåebde samvær? Dette er jo nedfelt i lov og regelverk.

Hun er 15 år. Hun kan bestemme dette selv. At Farmor driver emosjonell utpressing er ufint. Det bør du snakke både med din datter og Farmor om. Farmor respekterer ikke sitt barnebarn og ødelegger hennes jul.

Barneloven:

§ 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

§ 33.Barnet sin sjølvråderett

Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år.

Anonymkode: 2bbb2...2d0

[AnonymBruker]

Det er vel strengt tatt ikke fars jul, men din datters jul.

Er så glad jeg fikk velge selv da jeg vokste opp!

Det farmor holder på med er direkte skadelig, hvis dere har et greit forhold ville jeg tatt meg en tur bort og snakket med henne om hvordan det påvirker datteren din.

Ville bestilt en time på FVK, en 15 år gammel jente bør få bestemme selv. Og kanskje de som jobber der kan forklare far at det ikke er lurt å tvinge 15 år gamle jenter til samvær. 

Anonymkode: 4b3f5...529

[Ulrikke]

Har ei på 15 selv, og hvordan jeg hadde reagert her hadde kommet HELT an på hvordan ting hadde vært generelt, hvilket forhold far og datter har ellers osv.

I utgangspunktet kan en 15-åring bestemme dette selv! Jeg hadde heller aldri sagt til min 15-åring at. hun ikke var velkommen til å være med meg på julaften!

MEN: har de et bra forhold ellers? Eller vil hun helst ikke være hos ham ellers heller? Hvilken innsats legger han i så fall ned? Å bare spille på samvittigheten eller å si at hun SKAL er jo ikke løsningen her. Hvis mitt barn hadde sagt at hun heller ville feire jul hos far enn hos meg (vi er ikke skilt da, men om vi var det), så hadde jeg jo satt meg ned med henne for å finne ut hvorfor. Og forlangt at hun var oppriktig.... 

Bor dere langt unna hverandre, eller kan man eventuelt dele opp julaften? For eksempel middag hos far og kaker hos dere? Det er kanskje den biten som er "viktigst"? Bare slenger ut forslag....

Men til spørsmålet ditt: nei, han kan ikke tvinge henne! En 15-åring bestemmer det selv. Han KAN imidlertid gjøre livet surt for henne, dessverre. Det taper han bare på, for hun får jo ikke akkurat mer lyst til å være der et annet år! Spørsmålet er jo om han har den forståelsen....

Spørs om familievernkontoret har ledig tid før jul, men det kan kanskje være verdt en telefon?

Og så - hvis hun står fast på at hun ikke vil er jeg enig i at den samtalen bør hun ta selv med sin far. Du kan fortelle henne at du ønsker at hun feirer hos far (med mindre det er grunner her vi ikke vet om!), men at du aldri vil nekte henne å feire med deg. Men hun kan selv ta samtalen med sin far, og gi ham beskjed om at avgjørelsen står ved lag og at hun ikke kommer til å diskutere det mer, verken med ham, farmor eller tante feks.... Eller de får en god samtale som gjør at hun allikevel vil feire der. Uansett bør hun snakke med ham selv og ikke via deg. Har hun gjort det, så får hun si "pappa, jeg kommer i morgen klokka xxx og snakker med deg om julaften" og så ta en siste samtale hvor hun faktisk er åpen og ikke trassig med ham. Så ta avgjørelsen, og gi klar og tydelig beskjed selv.

[AnonymBruker]

Det er ikke faren «sin jul». Det er din datters jul. Og hun bør få ha stor innflytelse på hvor hun ønsker å tilbringe den. 

Anonymkode: 45f18...c99

[AnonymBruker]

Vil hun ikke til faren er hun stor nok til å si det til far selv.

Anonymkode: 06943...a7f

[AnonymBruker]

Hun burde bestemme dette selv, men... Enig med mange over her. Dette burde hun selv si i fra om. Hun er stor nok til å ta avgjørelser og stor nok til å si i fra. 

Farmor veit nok ikke bedre, men jeg forstår hvorfor farmor og får reagerer. De er jo glad i jenta og ser på julen som ufullkommen uten henne. Selv om de reagerer på en umoden måte.

Din datter oppgir ikke helt gyldige grunner til å droppe en julaften. At hun er mer nære til deg og ikke faren er forståelig i et skilt hjem. Samtidig er det din oppgave som den voksne og sørge for at hun kan bygge den trygge relasjonen med far.  Din datter kan bestemme selv, men her som mor ville jeg heller sett viktigheten av å få til en bedre relasjon mellom datter  og og far.

Min mor lot meg bestemme selv og si i fra, men i dag har jeg ingen relasjon til far fordi jeg aldri dro ditt mer. Det var kjedelig og jeg følte meg tryggere hjemme. 

Moren min burde heller ha sendt meg av gårde enn å la meg være hos henne. Kanskje jeg ville blitt kjent bedre med pappa. En julaften skader ingen. Kanskje din datter bare har godt av å komme ditt siden hun er så negativt innstilt.

Anonymkode: f4e7d...578

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Høres ut som om hun trenger å legge ned litt innsats for å få et tettere bånd til familien sin. Det er nå hun legger grunnlaget for hvordan kontakten skal være når hun blir voksen. Min erfaring er at mange voksne angrer på at de ikke gjorde mer for å få et tettere forhold til familien sin da de var yngre. 

Anonymkode: 72a81...1d4

Dette er da virkelig de voksnes ansvar - ikke et barn . 

Anonymkode: e0d1d...4ad

[regine]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Din datter oppgir ikke helt gyldige grunner til å droppe en julaften. At hun er mer nære til deg og ikke faren er forståelig i et skilt hjem. Samtidig er det din oppgave som den voksne og sørge for at hun kan bygge den trygge relasjonen med far.  Din datter kan bestemme selv, men her som mor ville jeg heller sett viktigheten av å få til en bedre relasjon mellom datter  og og far.

Er ikke far en voksen mann? Og dermed den som har ansvaret for å bygge en god relasjon til SITT barn. Det ER faktisk ikke mors ansvar å bygge relasjoner mellom far og barn, dette må far gjøre selv. Det er fars oppgave som den voksne å rekke ut en hånd til jenta og snakke med henne - her fratas jo far alt ansvar for sin relasjon til sitt barn.

Min mor lot meg bestemme selv og si i fra, men i dag har jeg ingen relasjon til far fordi jeg aldri dro ditt mer. Det var kjedelig og jeg følte meg tryggere hjemme. 

Moren min burde heller ha sendt meg av gårde enn å la meg være hos henne. Hvorfor det? Igjen legger du ansvaret for fars relasjon til barn over på mor. Kanskje jeg ville blitt kjent bedre med pappa. En julaften skader ingen. Kanskje din datter bare har godt av å komme ditt siden hun er så negativt innstilt.

Anonymkode: f4e7d...578

En 15 åring skal i aller høyeste grad høres hva gjelder samvær, og da ville jeg støttet henne på det. Jeg - som altså mener at fedre har et eget ansvar for sin relasjon til sine barn - ville gitt beskjed til far at han er den voksne her og han må strekke ut en hånd til jenta. Jeg ville ikke lagt hele ansvaret for forholdet til far på jentas skuldre. Det er forsåvidt greit at jenta bør si fra sjøl, men det er ikke greit å mene at det er HUN som har ansvaret for å skape/bevare en god relasjon til far, det er HANs ansvar, som den voksne og forelderen i denne relasjonen. 

Så langt ser det ut til at han bare presser på - «jeg SKAL ha viljen min», og ikke har noen evne til å forstå at en slik holdning faktisk bare skyver jenta bort fra ham. Men dette er igjen fars ansvar. Det skrives side opp og side ned om at «far må få være far på sin måte», samtidig som mor likevel skal ha ansvaret for hans forhold til sine barn. Dette henger ikke på greip - enten er også fedre voksne, ansvarlige mennesker som kan ta det fulle og hele ansvaret for sine barn, inkl å bygge gode relasjoner. Eller så er de det ikke, og da gir det iallfall ikke mening at fars «rett»på samvær skal trumfe alt og medføre en hel masse jobb for mor. 

Jeg forstår godt at en 15-åring som allerede har blitt «skjelt ut» og påført dårlig samvittighet av farmor, syns det er vanskelig å skulle ta den praten med en sinna far. Da er det kanskje bedre om hun skriver, så får hun forklart sine tanker uten å bli avbrutt og uten at far skal si imot hele veien når hun forsøker å forklare hva og hvorfor. Samtidig må hun jo forberedes på bråk og på at mor da faktisk støtter jenta og ikke egentlig er på «fars side» fordi det politisk korrekte er at jenta MÅ jo være hos far, uansett. 

 

Endret 3. desember 2020 av regine

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

En ting er sikkert : hun må få høre at hun må drite i farmors følelser. Farmor mener det godt, men hun spiller på følelser for å få det som hun og sønnen vil, og det er dårlig gjort. Det bør dattra bli forklart. Farmor vet ikke bedre.

Jeg synes ellers hun kan få velge selv, men er hun gammel nok til å velge er hun gammel nok til å ringe og fortelle det selv. Blir hun utsatt for manipulasjon igjen blir det en øvelse i å stå opp for seg selv. 

Anonymkode: 948c5...56e

Dette er jeg helt uenig i. Selvsagt skal man ikke «drite i» folks følelser. Men hun må forstå at man ikke kan gå gjennom livet uten å skuffe noen, frivillig eller ufrivillig.

Jeg synes det er uklart om temaet er kun julaften eller hele jula. Som noen andre skriver, kan det vel deles på om dere ikke bor for langt fra hverandre?

Hvis ikke det går, kan jo ikke jenta tvinges, der kan ikke godt dra henne inn i bilen med makt når hun er så stor, så hun bestemmer selvsagt selv. Jeg tenker at hun er for stor til at dere skal bestemme så mye over samvær, utover at hun bør oppmuntres sterkt til å være hos far. 

Ellers synes jeg noen burde snakket sammen mellom oktober og nå, minnet far på at hun har sagt hun vil være hos mor. 

Anonymkode: 4454c...0f7

[Snedig]

Jeg synes ikke grunnene til at din datter vil feire med far er helt ok. Hadde det vært noe ubehagelige opplevelser ifm jul hos han hadde jeg tenkt at hun må bli hørt. Men det at hun føler seg nærmere din familie... sånn er det jo i mange familier hvor foreldre fortsatt er sammen, man har gjerne sterkere tilknytning til ene besteforeldreparet. Men dersom man har en avtale om å feire annenhver gang, reise på besøk annenhver sommer osv, så bryter man ikke den avtalen fordi det finnes andre mer fristende alternativer. 

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 15 som ikke vil til sin far, verken jul eller ellers. Det er ingen tvang her, verken meg eller han. 

Han bor et godt stykke unna, så hender han kommer her da. Vårt yngste barn skal til pappaen og gleder seg veldig. 

Anonymkode: d337a...8d5