Følsom tre-åring

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg håper på å få noen gode råd her inne.

Vi holder på å pusse opp, og bor derfor litt hos hans foreldre og mine foreldre. 

Samboeren er sjeldent med oss da han jobber og drar rett hjem i huset for å pusse opp. Vi kan ikke alltid være hjemme da det er en del bråk og støv. 

Jeg tror dette er litt vanskelig for barnet vårt, for barnet gråter ofte ved leggetid. Gråter fordi barnet savnet besteforeldrene på far sin side og på min side (kommer an på hvem vi camper hos). Barnet savner rommet sitt, lekene sine, pappaen sin osv... Jeg får så vondt av å se barnet ha det sånn, og vi prøver å ta barnet med hjem, og da ser barnet at vi kan ikke bo der helt enda, men det er ikke sånn kjempelenge til vi faktisk kan flytte inn. 

 

Jeg spør hva barnet tenker på, om barnet er lei seg osv...for å kunne anerkjenne og se barnet, trygge barnet osv. Jeg får så vondt når barnet hylgråter ved sengetid. Barnet har aldri vært slik før, og jeg føler vi er slemme som ikke bare bor hjemme. Vi ringer ofte til far, facetime osv, og jeg ligger i sengen sammen med barnet, stryker håret, snakker sammen, leser bok og synger. Likevel får vi slike kvelder. Barnet virker usikker og utrygg. Lei seg og redd. Redd for at vi ikke skal hjem, kanskje? 

 

Det river i hjertet mitt. Barnet som aldri har hatt problemer med å sove over hos besteforeldrene sine, men nå er det ikke helt greit uten mamma eller pappa. Jeg håper dere har noen gode råd? Vi kan ikke bare flytte hjem akkurat nå, men det er ikke lenge til ❤ Vi skal sove hjemme i helgen, så jeg skal bortover å shine litt til barnet skal være der. 

Hva kan jeg si, gjøre osv for å trygge barnet enda mer på at vi skal alle sammen bo hjemme om ikke lenge. Barnehagen har ikke merket noe,  for jeg snakket med dem ang dette, og spurte om de hadde merket noe med barnet. 

Hilsen litt fortvilet mamma som vil møte følelsene til barnet. 

Anonymkode: 4fe2b...fdd

[AnonymBruker]

En ting kan være at barnet ikke takler å «campe» her og der. Hold dere på ett sted om det er mulig, jeg hadde også blir stresset om jeg måtte byttet overnattingssted ofte. 
 

fremfor å spørre hva som er galt (ikke alltid barn klarer å sette ord på slik), så si noe slik som «jeg ser at du er lei deg, jeg forstår at du savner pappa og lekene dine», det å stille mange spørsmål om følelser kan bidra til at barnet ikke opplever at man leser følelsen de har. 

Dette er noe som kommer til å gå bra, å ofte kan det beste bare være å si at man skjønner at h*n er lei seg og bare holde rundt barnet mens du vugger om barnet tillater det. 

 

Anonymkode: 05018...558