Jeg har vært utro

[AnonymBruker]

Jeg har vært utro mot min samboer. Han vet om det og vi har bearbeidet det, tror jeg.. Jeg er usikker på om han faktisk er kommet over det, selv om han tilsynelatende har det. Da han fikk vite at jeg hadde vært det, var han sin reaksjon at han ikke ville miste meg og det var han som måtte "jobbe" for å beholde meg. Er dette en normal reaksjon??? 

Anonymkode: cf370...df1

[AnonymBruker]

Hvorfor var du utro? 

Anonymkode: 5646f...282

[AnonymBruker]

Jeg var utro fordi jeg følte meg kvelt i forholdet, og fordi jeg ikke lengre føler meg tiltrukket av han seksuelt. Jeg er redd han bare er avhengig av meg og derfor han er sammen med meg. At han trenger meg mer enn han nødvendigvis ønsker å være sammen med meg. Er derfor jeg reagerte veldig på reaksjonen hans. 

Anonymkode: cf370...df1

[Kenelz]

Fikk vondt av mannen din som tror han var grunnen til at du var utro. Uff!! 

Om du følte deg utilpass i forholdet er ikke løsningen utroskap, men avslutte forholdet på en skikkelig måte! Ærlig talt..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har vært utro mot min samboer. Han vet om det og vi har bearbeidet det, tror jeg.. Jeg er usikker på om han faktisk er kommet over det, selv om han tilsynelatende har det. Da han fikk vite at jeg hadde vært det, var han sin reaksjon at han ikke ville miste meg og det var han som måtte "jobbe" for å beholde meg. Er dette en normal reaksjon??? 

Anonymkode: cf370...df1

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg var utro fordi jeg følte meg kvelt i forholdet, og fordi jeg ikke lengre føler meg tiltrukket av han seksuelt. Jeg er redd han bare er avhengig av meg og derfor han er sammen med meg. At han trenger meg mer enn han nødvendigvis ønsker å være sammen med meg. Er derfor jeg reagerte veldig på reaksjonen hans. 

Anonymkode: cf370...df1

Her synes jeg du skal være den "største" part, og ta ansvar for dine handlinger med å gjøre det slutt på en ordentlig måte. Det skulle du gjort før du lufta underlivet foran noen andre fordi du har problemer med kjæresten. Typisk [enkelte] kvinner altså. I stedet for å gjøre det slutt når forholdet butter imot, så løper man heller først til noen andre, slik at man kan skape seg en grunn for å forlate forholdet. Har blitt utsatt for det selv, og det er absolutt ingen god måte å gjøre det på. Faktisk den verste. Så ha litt selvrespekt, og forlat han for hans del når du føler deg så kvelt at du må være utro. 

Anonymkode: e9227...f45

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg er enig i deres reaksjoner. Utroskapen var en feig utvei for min del og kanskje en måte å komme meg ut av forholdet på. Men det er lettere sagt enn gjort. Vi har et lite barn sammen og jeg har et så sterkt ønske om at vi skal være en familie. Og det ønsket kom enda sterkere frem etter utroskapen. Jeg elsker han og føler meg trygg med han. Utfordringen vår er at jeg ikke føler meg seksuelt tiltrukket av han. 

Jeg er utrolig lei meg for at andre også opplever det min samboer opplevde.

Anonymkode: cf370...df1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg er enig i deres reaksjoner. Utroskapen var en feig utvei for min del og kanskje en måte å komme meg ut av forholdet på. Men det er lettere sagt enn gjort. Vi har et lite barn sammen og jeg har et så sterkt ønske om at vi skal være en familie. Og det ønsket kom enda sterkere frem etter utroskapen. Jeg elsker han og føler meg trygg med han. Utfordringen vår er at jeg ikke føler meg seksuelt tiltrukket av han. 

Jeg er utrolig lei meg for at andre også opplever det min samboer opplevde.

Anonymkode: cf370...df1

Jeg synes du skal stå for dine valg nå. Du tok valget om å ødelegge forholdet. Og da passer det seg ikke å komme logrende tilbake igjen. Han kan tilgi deg så mye han bare vil, men det vil nok aldri bli det samme igjen. I så fall er denne kjæresten din en Supermann som klarer å leve og håndtere det på absolutt høyeste nivå. For det er det som kommer til å skje. Han må leve med din utroskap, og det kommer til å sitte i han så lenge dere er sammen. Det å bli såret, sviket og lurt. Av den personen som man vier hele seg med og som egentlig skal gjøre alt for å beskytte han på godt og vondt. 

At du ikke er seksuelt tiltrukket er et gedigent problem. Dette går sjeldent bare over, og det er umulig å leve med. Problemet har også gjort at du har gjennomført stygge handlinger i forholdet. Så gjør deg selv og han en tjeneste, få det avsluttet. Ellers så pines dere sakte i den lange framtid sammen. Det finnes faktisk bare en god løsning her for begge og det er å splitte lag når ting er blitt så det er blitt. Han fortjener også bedre enn det du har gjort og kan tilby han. Så gjør det beste utav det, gi han noe bedre, altså frihet, og gjør det så smertefritt som mulig nå. Og ikke minst, vær samarbeidsvillig om barnet i framtiden. Ikke vær en merr. Han har tross alt ikke gjort noe galt. Du har.   

Anonymkode: e9227...f45

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom det samme. Det er nå et år siden. Jeg tror at han selv om han ønsker å tilgi ikke får det til. Det jeg ødela kan aldri repareres, tiden siden har vært fryktelig vond for oss begge. Det er som om alle utfordringer som kommer opp koker ned til at jeg var utro, jeg kan aldri komme med kritikk eller ønsker. Fordi jeg jo var utro. Alt er så himla destruktivt og jeg har det så vanskelig, forstår virkelig ikke hva godt som kan komme ut av denne seigpiningen. Men jeg blir for hans skyld, jeg føler jeg skylder ham å prøve. 
 

Vi elsker hverandre, men det er ikke alltid nok. 

Anonymkode: d0720...132

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men jeg blir for hans skyld, jeg føler jeg skylder ham å prøve. 

Du ser det kanskje slik, men det er ikke sant. Du skriver det jo selv. Du seigpiner han. Alt er problematisk. Hadde du gjort noe for hans skyld, så hadde det vært å forlate han, slik at han får ro og får mulighet til å finne seg en bedre hverdag. Selv om han ikke ser det selv.

Anonymkode: e9227...f45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har vært gjennom det samme. Det er nå et år siden. Jeg tror at han selv om han ønsker å tilgi ikke får det til. Det jeg ødela kan aldri repareres, tiden siden har vært fryktelig vond for oss begge. Det er som om alle utfordringer som kommer opp koker ned til at jeg var utro, jeg kan aldri komme med kritikk eller ønsker. Fordi jeg jo var utro. Alt er så himla destruktivt og jeg har det så vanskelig, forstår virkelig ikke hva godt som kan komme ut av denne seigpiningen. Men jeg blir for hans skyld, jeg føler jeg skylder ham å prøve. 
 

Vi elsker hverandre, men det er ikke alltid nok. 

Anonymkode: d0720...132

Huff. Jeg er så lei meg på deres vegne. Jeg skjønner hvordan du har det. Vi hadde det sånn de første månedene vi også, men ting har blitt bedre. Det blir aldri nevnt og det er aldri et problem. Det har der i mot hatt motsatt virkning for oss; han sier han tenner mer på meg og han skjønner hva han var i ferd med å miste. Det som blir feil for min del er at jeg fortsatt sitter med tanker om at  jeg kun er i det forholdet fordi jeg skylder han det. Fordi jeg var så dum og var utro, skylder jeg han å prøve alt jeg kan for at vi skal få det til å fungere igjen.

Anonymkode: cf370...df1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg synes du skal stå for dine valg nå. Du tok valget om å ødelegge forholdet. Og da passer det seg ikke å komme logrende tilbake igjen. Han kan tilgi deg så mye han bare vil, men det vil nok aldri bli det samme igjen. I så fall er denne kjæresten din en Supermann som klarer å leve og håndtere det på absolutt høyeste nivå. For det er det som kommer til å skje. Han må leve med din utroskap, og det kommer til å sitte i han så lenge dere er sammen. Det å bli såret, sviket og lurt. Av den personen som man vier hele seg med og som egentlig skal gjøre alt for å beskytte han på godt og vondt. 

At du ikke er seksuelt tiltrukket er et gedigent problem. Dette går sjeldent bare over, og det er umulig å leve med. Problemet har også gjort at du har gjennomført stygge handlinger i forholdet. Så gjør deg selv og han en tjeneste, få det avsluttet. Ellers så pines dere sakte i den lange framtid sammen. Det finnes faktisk bare en god løsning her for begge og det er å splitte lag når ting er blitt så det er blitt. Han fortjener også bedre enn det du har gjort og kan tilby han. Så gjør det beste utav det, gi han noe bedre, altså frihet, og gjør det så smertefritt som mulig nå. Og ikke minst, vær samarbeidsvillig om barnet i framtiden. Ikke vær en merr. Han har tross alt ikke gjort noe galt. Du har.   

Anonymkode: e9227...f45

Problemet er at jeg kom aldri logrende tilbake. Jeg dro hjem- fortalte alt som skjedde. Sa jeg ønsket å prøve igjen om det var det han ønsket. Jeg la valget i hans armer, og han tok valget! Og ja, jeg forstår at jeg har begått stygge handlinger og jeg kan ikke gjøre annet enn å stå for det. Og vær så snill: bare fordi jeg var utro mot min samboer, betyr det ikke at du skal anta at jeg vil komme til å oppføre meg som en merr og ikke samarbeidsvillig når det gjelder barnet vårt. Det at jeg var utro fordi vi hadde store problemer i forholdet vårt betyr ikke at jeg er en slem person ellers. 

Anonymkode: cf370...df1

[AnonymBruker]

Kom deg/dere til Samlivsterapeut/sexolog og prøv å finn igjen gnisten. 

Eller forlat han, han fortjener noen bedre enn deg! 

Anonymkode: 5646f...282

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Problemet er at jeg kom aldri logrende tilbake. Jeg dro hjem- fortalte alt som skjedde. Sa jeg ønsket å prøve igjen om det var det han ønsket. Jeg la valget i hans armer, og han tok valget! Og ja, jeg forstår at jeg har begått stygge handlinger og jeg kan ikke gjøre annet enn å stå for det. Og vær så snill: bare fordi jeg var utro mot min samboer, betyr det ikke at du skal anta at jeg vil komme til å oppføre meg som en merr og ikke samarbeidsvillig når det gjelder barnet vårt. Det at jeg var utro fordi vi hadde store problemer i forholdet vårt betyr ikke at jeg er en slem person ellers. 

Anonymkode: cf370...df1

Men du skriver at du velger å fortsette fordi du føler du "skylder han" dette. Hva i all verden er det slags begrunnelse? Du skylder han jo ikke noe som helst. Det er en fryktelig rar argumentasjon for å fortsette i et forhold når du ikke har seksuell tiltrekning til han. Det du skylder han er faktisk et godt liv. Hvordan får du det til når du har vært utro og ikke har lyst på han? Det er jo motsigende at du klorer deg fast til et forhold som du egentlig vil/ville ut av pga skyldfølelse.

Jeg sa ikke at du kom til å være ei merr, men jeg prøvd å gi deg hint om at du ved et brudd kunne være både raus og og varm, istedenfor kjip og kald som mange blir under samlivsbrudd. 

Ellers så speiler du det hele som en glanshistorie hvor han har tilgitt, gått videre og fått mer lyst på deg, samt at du er veldig glad for dette og alt er bare velstand, bortsett fra at du ikke tenner på han. Så hva er problemet deres egentlig? 

Anonymkode: e9227...f45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men du skriver at du velger å fortsette fordi du føler du "skylder han" dette. Hva i all verden er det slags begrunnelse? Du skylder han jo ikke noe som helst. Det er en fryktelig rar argumentasjon for å fortsette i et forhold når du ikke har seksuell tiltrekning til han. Det du skylder han er faktisk et godt liv. Hvordan får du det til når du har vært utro og ikke har lyst på han? Det er jo motsigende at du klorer deg fast til et forhold som du egentlig vil/ville ut av pga skyldfølelse.

Jeg sa ikke at du kom til å være ei merr, men jeg prøvd å gi deg hint om at du ved et brudd kunne være både raus og og varm, istedenfor kjip og kald som mange blir under samlivsbrudd. 

Ellers så speiler du det hele som en glanshistorie hvor han har tilgitt, gått videre og fått mer lyst på deg, samt at du er veldig glad for dette og alt er bare velstand, bortsett fra at du ikke tenner på han. Så hva er problemet deres egentlig? 

Anonymkode: e9227...f45

Ja jeg skjønner hva du vil frem til. Og ja, jeg speiler det kanskje litt som en glanshistorie, men sannheten er vel det at det er nettopp det jeg ønsker at det skal være. Og i vårt tilfelle er det jo ikke akkurat det. Tilsynelatende, men jeg vet at han innerst inne tenker mye på det som skjedde og jeg føler meg lite tiltrukket. Hva jeg vil frem til aner jeg ikke, men jeg syns det er godt å få luftet tankene mine da jeg er litt følelsesmessig forvirret.

Anonymkode: cf370...df1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja jeg skjønner hva du vil frem til. Og ja, jeg speiler det kanskje litt som en glanshistorie, men sannheten er vel det at det er nettopp det jeg ønsker at det skal være. Og i vårt tilfelle er det jo ikke akkurat det. Tilsynelatende, men jeg vet at han innerst inne tenker mye på det som skjedde og jeg føler meg lite tiltrukket. Hva jeg vil frem til aner jeg ikke, men jeg syns det er godt å få luftet tankene mine da jeg er litt følelsesmessig forvirret.

Anonymkode: cf370...df1

Skjønte faktisk at du "tok i" når du la det hele fram som en glanshistorie. Kanskje for å bruke det som motargument mot meg ettersom jeg er så standhaftig i hva du burde gjøre nå videre. Selvfølgelig tenker han på det. Det er ingen tvil. Det er noe galt med han hvis han ikke gjør det. Og det preger han nok mer enn du ser og føler på. Og det er faktisk en form for pining. Jeg tenker at sjansene er store for at tilliten han hadde til deg er ganske lav, men at han skjuler det godt for å ikke fremstå som sjalu. Igjen, selvpining. 

Han elsker deg nok mer enn hva du fortjener. Men i dette tilfelle så er ikke kjærlighet nok, verken for han eller for deg. Og tiden går! 

Gjør hva du vil. Men jeg ville aldri vært sammen med noen jeg ikke var seksuelt tiltrukket av. Da er det mer vennskap! Dessuten så mener jeg at når man er i forhold, så fortjener begge at tiltrukkenheten er gjensidig. Det kan jo umulig være så godt å ha sex med noen som du ikke "vil" ha sex med. 

Det kan forresten hende at du løfter en tung bør av skuldrene dine ved å gjøre det slutt med han. Utroskapen din vil også forfølge deg i det uendelig hvis du blir hos han. Kanskje på tide å legge både det ene og andre bak seg, og gå videre?

Anonymkode: e9227...f45

[AnonymBruker]

Kan ikke engang telle på fingrene hvor mange ganger jeg har vært utro mot mannen min. Han vet om 3 tilfeller, og elsker meg enda 😂

Anonymkode: 63e67...5bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan ikke engang telle på fingrene hvor mange ganger jeg har vært utro mot mannen min. Han vet om 3 tilfeller, og elsker meg enda 😂

Anonymkode: 63e67...5bf

Stakkars menneske! Han altså! 

Anonymkode: e9227...f45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skjønte faktisk at du "tok i" når du la det hele fram som en glanshistorie. Kanskje for å bruke det som motargument mot meg ettersom jeg er så standhaftig i hva du burde gjøre nå videre. Selvfølgelig tenker han på det. Det er ingen tvil. Det er noe galt med han hvis han ikke gjør det. Og det preger han nok mer enn du ser og føler på. Og det er faktisk en form for pining. Jeg tenker at sjansene er store for at tilliten han hadde til deg er ganske lav, men at han skjuler det godt for å ikke fremstå som sjalu. Igjen, selvpining. 

Han elsker deg nok mer enn hva du fortjener. Men i dette tilfelle så er ikke kjærlighet nok, verken for han eller for deg. Og tiden går! 

Gjør hva du vil. Men jeg ville aldri vært sammen med noen jeg ikke var seksuelt tiltrukket av. Da er det mer vennskap! Dessuten så mener jeg at når man er i forhold, så fortjener begge at tiltrukkenheten er gjensidig. Det kan jo umulig være så godt å ha sex med noen som du ikke "vil" ha sex med. 

Det kan forresten hende at du løfter en tung bør av skuldrene dine ved å gjøre det slutt med han. Utroskapen din vil også forfølge deg i det uendelig hvis du blir hos han. Kanskje på tide å legge både det ene og andre bak seg, og gå videre?

Anonymkode: e9227...f45

Vel, jeg vil faktisk takke deg for at du er så standhaftig som du er. Jeg tror at jeg hele tiden går og fortrenger følelser og ting som har skjedd, men til syvende og sist vil det hjemsøke oss. Han elsker meg mer enn jeg fortjener og det er kanskje det som gjør at jeg trekker meg litt unna. Jeg føler ikke jeg fortjener all den kjærligheten han gir meg. Det er ingen av mine nærmeste som tørr å si hva de egentlig mener om denne saken, så litt motstand fortjener jeg absolutt. 

Anonymkode: cf370...df1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kan ikke engang telle på fingrene hvor mange ganger jeg har vært utro mot mannen min. Han vet om 3 tilfeller, og elsker meg enda 😂

Anonymkode: 63e67...5bf

Holy! Hvordan klarer du å ha det på samvittigheten? Elsker du ikke han eller hva er greia? Og hvordan vet han om kun 3 tilfeller? Har du sagt det til han selv eller har han funnet ut av det? Og hvorfor er du utro? Fordi han ikke klarer å tilfredsstille deg?

Anonymkode: cf370...df1

[Gjest Bamse20]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har vært utro mot min samboer. Han vet om det og vi har bearbeidet det, tror jeg.. Jeg er usikker på om han faktisk er kommet over det, selv om han tilsynelatende har det. Da han fikk vite at jeg hadde vært det, var han sin reaksjon at han ikke ville miste meg og det var han som måtte "jobbe" for å beholde meg. Er dette en normal reaksjon??? 

Anonymkode: cf370...df1

Kjenner jeg blir kvalm av å lese dette.

Avslutt forholdet og la han finne en som faktisk bryr seg om han.

"Følte meg kvelt i forholdet" og så gikk du å var utro? fy faen..

Og leste nå at du har vært utro 3 ganger, du trenger hjelp, skaff deg hjelp..

Det høres ut som bare bruker han og prøver og ødelegge han med vilje...

Endret 2. desember 2020 av Bamse20