AnonymBruker Skrevet 2. desember 2020 #1 Skrevet 2. desember 2020 Jeg er 27år, bachelor i matematikk og 4året nå for en master i igengiør. Så jeg er en veldig heldig person når det kommer til åpen tenkning, IQ og gjøre tungt tenke arbeid bra. Jeg er en typisk B student, så ikke helt perfekt på den måten. Men jeg har alltid klart å stå med karakter C eller bedre selv om jeg har spydd, hatt migrene, eller generelt vært syk på skolebenken. Så jeg er veldig takknemlig for at jeg har en såpass sterk mentalitet at jeg klarer å gjøre godt arbeid som mange kunne drømt om selv om jeg ikke er i optimal tilstand. Så poenget. Jeg har en kone, vi har vært gift i 3 og sammen i 6år. Vi har det veldig bra sammen. Men problemet vårt er at hun har fått livmorskreft og vi kan ikke få barn sammen. Fikk vite det dette semesteret. Samt at mine støtte kontakter jeg har i nær familie har vært oversvømt med katastrofer. Bestemor og far med kols som kommer til å ligge paddeflat vist de får korona, som også har skjedd den ene siden av parten. Det er så mye sorg i det, siden den de er isolert fra hverandre hvor den andre kjemper for livet. Min mormor er lagt inn på sykehus og skulle egentlig bare skrape vekk litt ben pga forkalkning som klemte på flere sener som gjorde henne veldig dårlig, som endte i 3 komplikasjoner. Min mor vil jeg ikke begynne å legge ut om fordi jeg klarer ikke å holde oversikten, samt faren min som jeg vil si er en veldig god mann ble et offer til disse ungdommene som driver dank i oslo for tiden. Jeg har holdt hode så kaldt jeg overhode klarer, men jeg kjenner virkelig at det her går inn på meg. Det har tatt meg så hardt psykisk at det kjenner som at kroppen min ikke fungerer som den skal. Jeg vet ikke om det er en causal årsak, men leveren og nyrene mine feilet samtidig. Som alltid stått på mine to første eksamener B, i begge fag. Men den siste. Strøyk. Hah, det er mange ting i livet mitt jeg ikke forstår nå. Men jeg sitter litt i sjokk at jeg strøyk. Det har bare vært så selfølge at jeg gjør det bra. Har noen... noen ord de vil dele med meg, jeg har problemer å forstå hvilken situasjon jeg er i. Anonymkode: e7d40...3d5
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2020 #2 Skrevet 2. desember 2020 Høres ille ut, men prøv å akseptere at du er i en vanskelig situasjon, og at det da er naturlig at du hadde en særdeles dårlig dag og dermed strøyk. Det er menneskelig, og kan skje selv de beste. Det kan virke som du har høye forventninger til deg selv og til hva du skal klare, men som sagt, alle kan slite psykisk (og fysisk), og det høres ut som du har omstendigheter som gjør at det overhodet ikke er rart at det her gikk dårlig. Hold fast ved at du fikk med deg to B-er, det er godt jobba! Det jeg hadde gjort er først og fremst å be om grunnlag for karakteren. Så kan du vurdere om du ønsker å klage på den, eller om du skal la den stå så du kan konte den så raskt som mulig. Anonymkode: 0cb28...018
Humle Brumle Skrevet 2. desember 2020 #3 Skrevet 2. desember 2020 Du er i en situasjon i livet. Livet går opp og ned og akkurat nå er du i en nedtur. Du vet ikke helt hvor lenge det kommert til å vare og det kan ingen andre vite heller. Akkurat nå er livet vanskelig og det er tøft og det er helt greit! Prøv å aksepter at akkurat nå er det tøft og akkurat nå er det urealistisk å få gode karakterer eller bestå en eksamen. Du kan vurdere å snakke med noen. En venn, rådgiving tjeneste på universitet hvis dere har det. Bare prøv å minn deg selv på at dette er midlertidig og ikke en permanent tilstand. Jeg regner med du får oppfølgning av fastlege siden du har hatt fysiske problemer. Da kan du prøve å forklare hvordan du har det til hen. ❤️❤️❤️ Du er ikke mislykket og alle får nedturer i livet
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2020 #4 Skrevet 2. desember 2020 Da jeg studerte pratet jeg forresten mye med studentpresten på campus, og fikk utrolig god hjelp og støtte derfra. De hadde også psykolog og annen hjelp, men jeg fikk absolutt mest ut av å gå til presten. Høres kanskje rart ut, selv er jeg på ingen måte religiøs, men dette var en person som ga kjempegod hjelp uten å ha den mer typiske psykiatri-vinklingen. Det høres ut som det kanskje ville vært fornuftig å fått en slik støtte i situasjonen du står i. Anonymkode: 0cb28...018
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå