Føler press for at ting skal gå så fort / Usikker på om har råd pga Covid

[AnonymBruker]

Jeg begynte mine kjøretimer høsten 2019. Jeg har allerede bestått teoriprøven. Jeg hadde kjøretime hver uke ca fra høst til jul 2019, samt kjørte noen timer i helgene fra høsten. Rundt jul sa kjørelærer at jeg heller kunne øve selv fremover, og så kunne jeg komme tilbake når jeg var klar for å se om jeg kunne gå videre med kjøringen. Øvelseskjørte fortsatt en del utenom. Helt til mars 2020 ca, hvor kjøreskolene stengte og de jeg kjørte med var i risikogruppen osv så vi la alt på hylla frem til skolene åpnet igjen osv.

Vel, kjøreskolene åpnet mot sommeren her, men da hadde jeg såpass mye jobb (Jeg jobber 100%, og om sommeren jobber jeg mer en 100%), jeg fikk rett og slett ikke tid til noe kjøring. 

Jeg fikk tatt meg to kjøretimer innimellom ting  senere på sommeren, og kjørelærer snakket da om at jeg snart kunne ta de obligatoriske tingene og kanskje ville det være klart for oppkjøring i nærmere fremtid. Jeg har sagt at jeg har ikke noe stress om å ta lappen, jeg vil heller være trygg bak rattet før jeg kjører opp. Og jeg har sagt fra jeg er fortsatt så nervøs at jeg er på nippet til å kaste opp hver gang - likevel mener kjørelærer at det går bra/går fremover osv. Jeg er fortsatt redd i trafikken, og blir så nervøs at jeg lager krøll med klutsj og hele pakka.

Nå har Covid satt demper på jobben min, og jeg vil på en måte komme videre i kjøringen (selv om jeg får angst bare av tanken på kjøring med kjøreskole), men jeg er så usikker. Jeg føler at jeg bare lager unnskyldninger for å ikke ha kjøretimer. (Har bestilt meg time til januar) - men faktum er at jeg mister en stor del av inntekten min - som er lav nok fra før - og vet ikke om jeg tør å ta meg råd til kjøretimer osv inntil jeg vet at jobben min er trygg. Er dette dumt av meg? Jeg blir permittert enten fulltid eller halvtid fra jobb i 2021, og selv om jeg får støtte fra NAV så blir det jo noen prosenter borte. Kjøretimene er jo svinkostbare, og alt som har med bil etterpå (langkjøring, glattkjøringkurs, oppkjøring++++ og om jeg ved et mirakel skulle bestå) vil jo uansett være et pengesluk jeg må vente med. 

Jeg føler at "alle" tenker at jeg burde ha kjørt opp allerede, og at jeg er for treig osv. Men jeg har jo bare holdt på i 1 år, hvor en del ble borte i Covid, og jeg også jobber fulltid (hvor jeg ikke kan forlate jobben.). Jeg er ikke avhengig av bil eller noe til jobb og jeg spør heller aldri noen om skyss osv så det er ikke sånn at folk maser fordi jeg plager de med skyss. Hvor lang tid er egentlig normalt å bruke på å kjøre opp? (Jeg kunne ikke kjøre overhodet da jeg startet, så jeg begynte fra scratch).

 

 

Anonymkode: 6ed2c...fc4

[AnonymBruker]

Du bør klare å ta lappen i løpet av 3 mnd (uten å ha kjørt bil fra før) om du er over 20 år, Det er ikke rakettforsning. Men sunn fornuft og moden tenkning

Anonymkode: 09d7e...655

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du bør klare å ta lappen i løpet av 3 mnd (uten å ha kjørt bil fra før) om du er over 20 år, Det er ikke rakettforsning. Men sunn fornuft og moden tenkning

Anonymkode: 09d7e...655

Det er ikke trafikkreglene og slikt det skorter på, det er teknikk/flyt, å tørre, og å prestere under press. Jeg blir så nervøs under kjøring at alt låser seg.

Anonymkode: 6ed2c...fc4

[AnonymBruker]

Kjører du hjemme? Øvelseskjører altså. Jeg vet ikke helt hvilket tips jeg skal gi deg, for jeg var helt lik. Nettopp bestått oppkjøring, og har brukt over ett år selv og veldig mye penger 😛 

Anonymkode: f5f5a...156

[AnonymBruker]

Du bør ikke ha så langt mellomrom mellom timene, da glemmer du mye av det du har lært mellom hver gang. Det beste er dobbelttimer et par ganger i uka eller oftere. Hjernen din tar til seg det du har lært i løpet av natta, men så begynner det å sive ut igjen. Hvis ikke du kan ta timer ofte bør du vente til du kan.

Anonymkode: 3f207...826