Føler meg malplassert blant andre mødre

[AnonymBruker]

Hei! 

Det er noe jeg har begynt å tenke på. Jeg er ikke den høyeste, jeg er en kvinne på 30 år, og jeg er 155 høy. Er ganske petit, lavmælt og forsiktig av meg. 

Etter barnet mitt begynte i barnehage la jeg merke til at de andre mødrene, de er høye, (høyere enn meg) og virker så mye mer voksne i utstrålingen om jeg kan si det slik. Har ikke møtt én eneste på min høyde, og det er nok tilfeldig. 

Noen ganger føler jeg meg malplassert blant de andre foreldrene, og noen ganger mistenker jeg at andre tenker jeg er rar eller ser ned på meg fordi jeg er som jeg er.. 

Jeg sliter med å ta initiativ, og er redd ingen tar initiativ til å la barna leke sammen fordi de får et dårlig inntrykk av meg. 

Så det jeg lurer på, er det noen som tenker negativt om mødre eller kvinner som meg? Tenker at en er rar osv? 

 

Anonymkode: 8778f...1ce

[AnonymBruker]

Ja btw nå som det er korona blir det jo teit med at barna møtes osv.. 

Anonymkode: 8778f...1ce

[AnonymBruker]

Prøv å smil til de andre, si hei og vær hyggelig, selv om du er usikker. Jeg var sjenert og usikker, og har fått høre at jeg virket overlegen, når jeg rett og slett bare var redd for at andre ikke skulle like meg. Nå prøver jeg å være mer åpen, selv på de dårlige dagene når formen er elendig, og ser godt hvor mye bedre kontakt jeg får med andre nå 😊

Anonymkode: 63427...009

[AnonymBruker]

Fordi du er lav og rolig/forsiktig av deg? Du høres jo bare søt ut. Jeg kunne aldri dømt noen basert på høyde eller at de var litt sjenerte❤️
Er det noe annet som får deg til å tro at du kan bli mislikt? Pleier du hilse/smile til de andre foreldrene?

Anonymkode: 008ef...20d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fordi du er lav og rolig/forsiktig av deg? Du høres jo bare søt ut. Jeg kunne aldri dømt noen basert på høyde eller at de var litt sjenerte❤️
Er det noe annet som får deg til å tro at du kan bli mislikt? Pleier du hilse/smile til de andre foreldrene?

Anonymkode: 008ef...20d

Hilser alltid på dem og smiler, vil så gjerne at barna kan møtes litt etter bhg en gang i blant også😊

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Prøv å smil til de andre, si hei og vær hyggelig, selv om du er usikker. Jeg var sjenert og usikker, og har fått høre at jeg virket overlegen, når jeg rett og slett bare var redd for at andre ikke skulle like meg. Nå prøver jeg å være mer åpen, selv på de dårlige dagene når formen er elendig, og ser godt hvor mye bedre kontakt jeg får med andre nå 😊

Anonymkode: 63427...009

Det kan hende at folk tenker her og😊 jeg tenker at det du gjør er smart,og jeg prøver selv på det samme og håper at folk kan bli kjent med meg for den jeg er, så da smiler jeg og hilser på de fleste, for selvom jeg ser ut som en deprimert budeie, så er jeg ikke det altså 😂 sminker meg litt så jeg ikke ser så sliten ut hehe.. 

Anonymkode: 8778f...1ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei! 

Det er noe jeg har begynt å tenke på. Jeg er ikke den høyeste, jeg er en kvinne på 30 år, og jeg er 155 høy. Er ganske petit, lavmælt og forsiktig av meg. 

Etter barnet mitt begynte i barnehage la jeg merke til at de andre mødrene, de er høye, (høyere enn meg) og virker så mye mer voksne i utstrålingen om jeg kan si det slik. Har ikke møtt én eneste på min høyde, og det er nok tilfeldig. 

Noen ganger føler jeg meg malplassert blant de andre foreldrene, og noen ganger mistenker jeg at andre tenker jeg er rar eller ser ned på meg fordi jeg er som jeg er.. 

Jeg sliter med å ta initiativ, og er redd ingen tar initiativ til å la barna leke sammen fordi de får et dårlig inntrykk av meg. 

Så det jeg lurer på, er det noen som tenker negativt om mødre eller kvinner som meg? Tenker at en er rar osv? 

 

Anonymkode: 8778f...1ce

Jeg hadde nok tenkt at du var en stille og sjenert mor, men ikke at du var rar. Det er heller ikke negativt at man er litt stille og forsiktig av seg. 
Og det er garantert mange som ikke føler de har en voksen utstråling selv om de er 1.75 høy altså. Jeg kjenner mange mødre som er mellom 1.50 og 1.60 (bl.a min søster og en veldig god venninne). Jeg har aldri tenkt at de er mindre voksne selv om de er lavere enn gjennomsnittet. 
 

De fleste har situasjoner hvor de føler seg rare eller ubekvemme- men det betyr ikke at andre synes de er rare eller ikke passer inn!

Anonymkode: 3975d...375

[AnonymBruker]

Høyden er det lett å gjøre noe med! Jeg er også lav, men jeg er høyere enn deg likevel. Men det finnes høyhælte sko som er komfortable å gå med (da er de ganske brede i den høye delen på undersiden bak seg). Så det ville jeg investert i!

Det med den "voksne utstrålingen" går seg nok til etterhvert som du blir mer sikker i morsrollen.

For øvrig vil jeg tipse deg om å øve deg i de sosiale sammenkomstene i barnehagen, om å si én setning til én person du aldri har snakket med før, av de voksne der. En ny person for hver nye sammenkomst.

Tiden i barnehagen er gull verd for å skape gode relasjoner med andre voksne, noe jeg aldri gjorde selv da vi var på det stadiet, da jeg også er introvert. Det kan komme godt med senere for å forhindre ensomhet for deg selv.

 

Anonymkode: e7d01...047

[Hippogriff]

Høyden din er ikke så unormal. Jeg kjenner flere mødre mellom heller ikke når 160 cm (bl a i min nærmeste familie), og de lar ikke det påvirke selvtilliten deres som mødre. 

Barnehagen var etter min erfaring ikke den enkleste arenaen å knytte bånd til andre voksne, selv om de var hyggelige nok. Sammensetningen kan være litt tilfeldig. Opplevde at det der var mye enklere på skolen, for da bodde man i samme nabolag og fikk sånn sett flere naturlige treffpunkter og hadde også mer til felles. Jeg har ikke kontakt med noen av de andre foreldrene fra barnehagen, men ganske mange fra da barna mine gikk på skolen. 

Sånn ellers så ville jeg vel, ut fra beskrivelsene dine av deg selv, tenkt at du kanskje var litt sjenert, men ikke rar. Sjenerthet er helt vanlig også, og ikke noe jeg reagerer negativt på i alle fall. 

[AnonymBruker]

TS, hvis de oppfører seg slik er de jo lavkvalitets. 🙈 

men jeg tror jeg skjønner hva du mener da, men jeg har blitt ‘angrepet’ av en lav dame, og i ren sympati så måtte jeg krympe meg skikkelig da jeg synes slik oppførsel minner meg om jungelen og da blir jeg så sykt flau.. 
 

drømmer ofte om at det hadde vært en høy mann på 2 meter for da kunne jeg sett opp i det minste. 
 

er så jævla vondt for nakken ... 🙈🙈🙈🙈 trenger mer space for å se ned .. 

Anonymkode: 02e48...680

[AnonymBruker]

Lurer du på om folk synes du er rar fordi du er lav??

Og at du føler ting om de andre mødrene (at de har en mer "voksen utstråling") er det jo ingen som ser/vet, så det betyr ikke noe. 

Kanskje de tenker at du er sjenert eller introvert. Og det stemmer vel? Ikke noe negativt i det. Det gjør deg ikke rar. 

Anonymkode: 0babc...322

[AnonymBruker]

Hallo, ts her 😊 

Jeg er nok litt sjenert ja, har også litt dårlig selvtillit og jeg har vært ganske isolert etter jeg giftet meg, så er litt usikker på hva som er ok å snakke om og ikke.. Da holder jeg meg heller unna og helst til overfladiske og nøytrale tema. Jeg er oppdatert og oppegående altså, er bare litt usikker på meg selv 😊 det blir mye snakk om barn, og morsrollen er jeg ikke usikker i, som noen nevner at jeg kanskje er? 

Når det blir prat utenom barn og blomster, så blir det litt sånn keitete fra min side 😊

Anonymkode: 8778f...1ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hallo, ts her 😊 

Jeg er nok litt sjenert ja, har også litt dårlig selvtillit og jeg har vært ganske isolert etter jeg giftet meg, så er litt usikker på hva som er ok å snakke om og ikke.. Da holder jeg meg heller unna og helst til overfladiske og nøytrale tema. Jeg er oppdatert og oppegående altså, er bare litt usikker på meg selv 😊 det blir mye snakk om barn, og morsrollen er jeg ikke usikker i, som noen nevner at jeg kanskje er? 

Når det blir prat utenom barn og blomster, så blir det litt sånn keitete fra min side 😊

Anonymkode: 8778f...1ce

Jeg er keitete sosialt selv om jeg er veldig trygg i morsrollen og på de flaste andre måter.  

Dersom du er usikker i morsrollen, er det ikke noe i veien for å faktisk si det om du kommer i prat med andre mødre. De fleste har ting de synes er vanskelige, og det er en fin arene å få råd. Ungene er i omtrent samme alder, og man har ofte mye av de samme utfordringene. Hvis grensesetting er vanskelig for eksempel, så spør om de har råd. Kanskje trenger de andre råd om noe du mestrer bra, som måltider eller leggetid. 

Anonymkode: 0babc...322

[AnonymBruker]

Jeg er 179 og som regel den høyeste. Tenker aldri noe negativt om folk utfra høyden. Har ett par venninner som er som deg, tenker jeg. Eneste «kleine» er når vi skal gi hverandre en klem. 😅 Ellers tenker jeg aldri på det. 

Anonymkode: 0f7a0...641

[AnonymBruker]

Jeg er en høy og typisk stor nordisk kvinne, men jeg ser ikke på meg selv som voksen. Jeg tror fremdeles jeg er en usikker og sjenert tenåring som enda ikke har vokst de siste 15 cm. Blir alltid litt forbauset når noe sier noe om at jeg er voksen.
Jeg tenker og føler nøyaktig det samme som deg, TS. Jeg tror at alle andre er voksne på ordentlig, og at jeg ikke passer inn. Men sannheten er at alle andre tenker nøyaktig det samme! Alle er like usikre, og frykter at de ikke passer inn og at alle andre er så mye bedre enn dem. 

Anonymkode: 8cae0...f1b

[AnonymBruker]

Jeg er en mor som alltid har fått kritikk for at jeg er stille og beskjeden (ikke akkurat i forbindelse med morsrollen, men alle andre steder). Jeg har grått mye over personligheten min og følt mye sorg. Nå er jeg fraskilt og har faktisk litt komplekser for høyden min. Jeg er 173 cm. Jeg har aldri hatt draget på menn og tror det kommer av høyden min kombinert med min personlighet. Jeg hadde ikke tenkt noe negativt om deg. Misunner deg den høyden. Dere lave damer er så flotte!

Anonymkode: 845cc...361

[AnonymBruker]

Haha, så godt å lese - jeg tenker også at jeg er en ungdom som er fanget i en kropp som blir eldre og eldre. Det kommer til å bli grusomt den dagen man er 70-80, ser en grå og skrukkete person i speilet og fortsatt føler seg som 15🙈 Jeg føler meg ofte awkard i sosiale situasjoner og føler sjelden jeg passer inn blandt andre mødre. Så da unngår jeg heller det. Det går fint å avtale besøk mellom barna uten å omgås foreldrene mer enn på høflige fraser:)

Det er ingen som tenker annerledes om deg fordi du er lav. Jeg tenker at det må være bedre hvis man er sjenert. Tenk hvis man er 185 og har lyst til å gjemme seg bort i mengden😏

Anonymkode: 30c92...512

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet ditt TS? Min erfaring er at barna selv tar initiativ til å leke sammen på fritiden i 4-årsalderen. 

Anonymkode: f8130...cba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.12.2020 den 14.10):

Hilser alltid på dem og smiler, vil så gjerne at barna kan møtes litt etter bhg en gang i blant også😊

Det kan hende at folk tenker her og😊 jeg tenker at det du gjør er smart,og jeg prøver selv på det samme og håper at folk kan bli kjent med meg for den jeg er, så da smiler jeg og hilser på de fleste, for selvom jeg ser ut som en deprimert budeie, så er jeg ikke det altså 😂 sminker meg litt så jeg ikke ser så sliten ut hehe.. 

Anonymkode: 8778f...1ce

Da må du spørre selv  

Jeg er alltid åpen for sånt, men bare et smil tolker jeg ikke som interessert i lekeavtaler.

Jeg er høy og voksen, det er ikke lengden på folk som avgjør altså  

Anonymkode: 7b3e2...39c

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? Er dere nye i barnehagen? Husker jeg følte meg litt liten og usikker på mitt første foreldremøte. Da var min bare ett, de andre foreldrene kjente hverandre og barnehagen. De snakket høyt og ivrig sammen om FAU,SU og andre forkortelser jeg ikke visste hva var. 
 

Nå er jeg dem mammaen som er varm i trøya, og nå som barnet er 3 er det naturlig at de er med hverandre hjem mer og da blir vi også bedre kjent med de andre foreldrene. 
 

ps. Fysisk høyde har ingenting med noe å gjøre.

Anonymkode: f88c5...86e

[Pink123]

Jeg er ikke spesielt høy selv (164 cm) , men har aldri tenkt spesielt på akkurat det. 

Er ikke heller den som er super sosial og gjør masse ut av meg. Men har alltid passet på å smile, hilse og være i møtekommende i forhold til de andre foreldrene. 

Hvis du f.eks hører fra de ansatte at ditt barn leker så fint med et spesielt barn, så har du en fin mulighet til å starte en samtale neste gang du treffes barnets foreldre " Hørte at x og x hadde lekt så fint sammen osv".. 

Bare å kaste seg ut i det, og blir ofte lettere etterhvert 😊