Mye å forholde seg til under graviditet, blir engstelig.

[AnonymBruker]

Blir engstelig og nervøs for alt mulig omtrent.

Det er så mye man skal / ikke skal under en graviditet. Mye man skal / ikke skal spise. Det er ikke lett å huske på alt hele tiden synes jeg, eller bare det å vite om alt.

Så hvis jeg "kommer i skade for" å spise noe som man kanskje ikke burde. Eller at jeg ikke er flink nok én dag til å spise nok grønnsaker (som jeg holder på å spy av nå) eller røre nok på meg så tenker jeg at da går det galt.

Da tar fosteret skade av det, og så får det ikke utviklet seg riktig. Ligger kanskje litt til grunn at jeg har pcos og lavt stoffskifte og har jobbet i over to år for å bli gravid. Slik at jeg nå ikke tør å juble over noe før jeg faktisk har ungen i armene mine. Er dette for godt til å være sant? Vet jeg ikke skal tenke sånn. Men det er lettere sagt enn gjort når til og med legen sier at jeg er heldig om det går hele veien, for det er så og så mange som spontanaborterer.

Det går på det at jeg vil gjøre det jeg kan for best mulig sjanse for optimale forhold. Så dette skal gå bra.

Noen som har noen positive innspill? Noe som kanskje kan berolige meg litt? 

Anonymkode: 25d62...1bd

[AnonymBruker]

Hei du😊 Tror det er spesielt vanlig å stresse med det blant oss som har prøvd en god stund før det klaffer. Man blir litt sånn, oi! Målet om å bli gravid ble endelig nådd, hva nå? Man venter litt på at det skal gå galt. Jeg prøver å tenke at det er større sjanse for at det går bra! Og at såvidt jeg vet, akkurat nå, er jeg gravid og alt er bra😊

Jeg googler "matvare X gravid" hele tiden😛 

Ville fått meg time til jordmor, de kan være fine å prate med om sånt

Anonymkode: 2b1b2...654

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei du😊 Tror det er spesielt vanlig å stresse med det blant oss som har prøvd en god stund før det klaffer. Man blir litt sånn, oi! Målet om å bli gravid ble endelig nådd, hva nå? Man venter litt på at det skal gå galt. Jeg prøver å tenke at det er større sjanse for at det går bra! Og at såvidt jeg vet, akkurat nå, er jeg gravid og alt er bra😊

Jeg googler "matvare X gravid" hele tiden😛 

Ville fått meg time til jordmor, de kan være fine å prate med om sånt

Anonymkode: 2b1b2...654

Takk for innspill. 😀 Jeg prøver så godt jeg kan å legge vekk negative tanker (som naturlig kan komme innimellom). 

Men nå skal jeg prøve å tenke, som du sier, at det er større sjanse for at det går bra.

Det var derfor jeg var hos legen min da jeg fant ut at jeg var gravid, at hun kunne gi meg litt råd. Men synes ikke så mye om henne og det hun  hadde å si og gi av profesjonell hjelp. (Har byttet lege nå i ettertid, av flere grunner).

Skal bestille meg time hos jordmor. De er jo mer spesialister på dette enn legene. 😄

Anonymkode: 25d62...1bd

[AnonymBruker]

Jeg spiser ingen grønnsaker i det hele ttt, er så kvalm at det eneste jeg spiser er tørt rista brød 😂 Det er en periode, også blir det bedre, sånn var det sist også. Husk at babyen tar det den trenger, det er deg mangler går ut over først og fremst. 

Ved spontanabort er det i all hovedsak kromosonfeil som er årsak, det er ikke om du satt i sofaen og spiste brie og sjokolade som er avgjørende. Jeg har selv mistet, så vet godt hvor stressa man blir i graviditeter etterpå - man tørr aldri å glede seg. Spesielt de første 12 ukene er noe dritt. Men tiden går faktisk plutselig fort og så kjenner  an spark også er plutselig ungen ute og man aner ikke hva man skal gjøre med den. 😂 Også er det amming og soving og helt andre ting å bekymre seg over resten av livet. 

Tenk også at alle disse rådene vi gravide får om mat man bør unngå osv er ganske nye, og selv om selvfølgelig tilstandene mtp på levendefødsler og spedbarnsdødelighet er mye bedre nå så har jo friske barn blitt født  i i tusener allikevel

Anonymkode: bf62b...644

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du er bekymret, og jeg sjekker selv hva å spise hele tiden, eller hva å ikke spise. 

Fosteret tar det den trenger, så det eneste du trenger å tenke på, er å holde deg unna det myndighetene sier, og prøve å spise sunt og variert. Er det vanskelig, kan du spise multivitamin. Om du mangler noe, vises det på blodprøvene 😊 

Spontanaborterer man, er ikke det fordi du ikke spiser nok grønnsaker i uke 8, og det er ikke så mye man får gjort.. 

Anonymkode: a3258...ad1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for innspill. 😀 Jeg prøver så godt jeg kan å legge vekk negative tanker (som naturlig kan komme innimellom). 

Men nå skal jeg prøve å tenke, som du sier, at det er større sjanse for at det går bra.

Det var derfor jeg var hos legen min da jeg fant ut at jeg var gravid, at hun kunne gi meg litt råd. Men synes ikke så mye om henne og det hun  hadde å si og gi av profesjonell hjelp. (Har byttet lege nå i ettertid, av flere grunner).

Skal bestille meg time hos jordmor. De er jo mer spesialister på dette enn legene. 😄

Anonymkode: 25d62...1bd

Jaa, kjempeforskjell mellom leger iblant! Heldigvis kan vi bytte om vi ønsker👏 Selvsagt noen som har dårlig erfaring med jordmødre også men tenker at jevnt over har de nok mer peiling.

Jeg synes også appen Helseoversikt er bra, den har en del nyttig lesestoff

Anonymkode: 2b1b2...654

[AnonymBruker]

Jeg var rimelig avslappet til det hele som gravid (stresser til gjengjeld nå som ungen er her). Men her er min historie, håper den kan berolige:

- spiste ikke sunt i graviditeten (var mye kvalm)

- fant ut at jeg var gravid sent, så var på en skikkelig fyllekule innen jeg fant det ut

- startet for sent med folat

- fulgte danske kostråd (bor i Danmark) så det ble både salami og diverse oster som står på den norske fy listen (men ikke den danske)

- malte hus og gikk til frisøren 

- jobbet 50-60 timer i uken i en stressende jobb

Fødte en perfekt datter for noen måneder siden:)

Anonymkode: 3e2ca...6fb