Krangler mye med sambo etter baby

[AnonymBruker]

Baby er 10 uker og det er mye dårlig stemning hjemme etter baby kom. Kjæresten har en jobb med fulle dager (12 timer borte) i 2 uker og har deretter 2 uker fri.

Jeg er helt utslitt etter 2 uker alene med baby. Er mye ensom og sulten etter voksenkontakt. Tar alle nettene og kjæresten sover på eget rom i jobbperioden (han er styrmann så er nødt til å få søvn for å få til jobben - noe jeg forstår). Baby krever meg 24/7 da hun ikke sover på dagtid med mindre hun sover på meg/trilles i vogn). Utenom er han enkel å ha med å gjøre, gråter lite og kan ligge litt for seg selv i babygym og vippestol.

Når samboer får fri er han også sliten og trett etter intens jobbperiode. Han blir irritert når jeg klager og gråter. Han tar babyen litt, men babyen vil ammes store deler av dagen og da faller ting på meg uansett. 

Jeg er mer opptatt av å ha det ryddig og rent enn kjæresten, og han er ikke den som tar initiativ til å gjøre mer enn å ta ut av oppvaskmaskinen og støvsuge gulvene en gang i iblant. Han mener jeg er for kravstor, og det blir mye krangling om husarbeid, hvem som er mest sliten osv.

Vi kan være dirkete ufine mot hverandre, og nesten hver kveld ender med dårlig stemning når vi legger oss. Jeg mener han bidrar for lite med baby, hus og hjem. Han mener at han gjør det han kan (men han sitter mye på telefonen/ser på tv mens jeg ammer, og mener at jeg også slapper av). Med en gang jeg ikke ammer og gir baby til han så gjør jeg husarbeid/tar meg en dusj etc.. når jeg har gjort dette vil baby ammes igjen.. så jeg gjør ikke annet enn å amme og gjøre ting i huset føles det som. Blir veldig irritabel for dette, og jeg er bitter fordi han er mye mer "fri" enn han. Han forstår ikke dette..

Andre som har vært i samme situasjon? 

Jeg forstår at jeg er sytete og klager mye, og det provoserer han. Men jeg vil ha litt anerkjennelse og empati for at jeg er sliten og kunne tenkt meg at han stilte mer opp for meg både psykisk og fysisk. Dette har mottsatt effekt og han får mindre lyst å bidra når jeg bare klager. Blir en ond sirkel..

Tips til å få parforholdet til å fungere? Har såpass selvinnsikt at jeg ser at det ikke bare er han som er problemet, men likevel mener jeg at når han har fri kunne han gjort mer og ta mer initiativ til å gjøre ting. Når han faktisk gjør ting får jeg dårlig samvittighet fordi jeg kommanderer han, og sier til slutt at jeg skal gjøre det selv.. vil bare at han skal gjøre ting av seg selv uten å måtte be han om det..

Anonymkode: 9aa22...86d

[AnonymBruker]

Pump og gi flaske, så kan dere gi 50/50

 

(dette burde folk avtale og prate om lenge før de får barn, organisering, fordeling etc)

Anonymkode: ced16...e6e

[AnonymBruker]

Hva var avtalen før dere fikk barn? Antar at dere hadde snakket ordentlig gjennom alt. Så jeg ville minnet han på avtalen og de løsningene dere var enige om.
 

Baby på 10 uker er en form for unntakstilstand. Stop «the blame game». Være gode mot hverandre. Unn hverandre hvile og avkobling. Se hverandre. Og prat masse. 
 

Og vent lenge med å få barn nummer 2.

Anonymkode: b9369...705

[AnonymBruker]

Og husk jobben hans er å være på arbeid i arbeidstiden, og jobben din er å ta vare på baby i arbeidstiden. Når han er hjemme har du også "fri" fra jobben, så da deler man på husarbeid og baby og ALT 50/50. Han skal ikke ha noe mer fri i friperioden, enn deg.

Anonymkode: ced16...e6e

[Gjest Lija]

Du kan ta kontakt med helsestasjon og høre om det finnes noe tilbud til dere som par💕 Evt familievernkontoret. Dere må snakke sammen om forventninger til hverandre. Det er jo der det skjærer seg. Hva forventer du at han bidrar med og motsatt, og hva gjør den situasjonen her med både deg, han og dere. Hva er viktig for dere. Dette er fint å få hjelp til av en ekstern person.  

Og dette er nok helt normalt. Baby er unntakstilstand❣️

Endret 2. desember 2020 av Lija

[AnonymBruker]

Parterapi/samlivsterapi er gratis i Norge om man har barn, ville anbefalt det på det sterkeste!!!

Anonymkode: 60797...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Og husk jobben hans er å være på arbeid i arbeidstiden, og jobben din er å ta vare på baby i arbeidstiden. Når han er hjemme har du også "fri" fra jobben, så da deler man på husarbeid og baby og ALT 50/50. Han skal ikke ha noe mer fri i friperioden, enn deg.

Anonymkode: ced16...e6e

DETTE

Anonymkode: 5974e...e2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hva var avtalen før dere fikk barn? Antar at dere hadde snakket ordentlig gjennom alt. Så jeg ville minnet han på avtalen og de løsningene dere var enige om.
 

Baby på 10 uker er en form for unntakstilstand. Stop «the blame game». Være gode mot hverandre. Unn hverandre hvile og avkobling. Se hverandre. Og prat masse. 
 

Og vent lenge med å få barn nummer 2.

Anonymkode: b9369...705

Eller helst ikke få flere barn i det hele tatt...

Anonymkode: 5974e...e2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Baby er 10 uker og det er mye dårlig stemning hjemme etter baby kom. Kjæresten har en jobb med fulle dager (12 timer borte) i 2 uker og har deretter 2 uker fri.

Jeg er helt utslitt etter 2 uker alene med baby. Er mye ensom og sulten etter voksenkontakt. Tar alle nettene og kjæresten sover på eget rom i jobbperioden (han er styrmann så er nødt til å få søvn for å få til jobben - noe jeg forstår). Baby krever meg 24/7 da hun ikke sover på dagtid med mindre hun sover på meg/trilles i vogn). Utenom er han enkel å ha med å gjøre, gråter lite og kan ligge litt for seg selv i babygym og vippestol.

Når samboer får fri er han også sliten og trett etter intens jobbperiode. Han blir irritert når jeg klager og gråter. Han tar babyen litt, men babyen vil ammes store deler av dagen og da faller ting på meg uansett. 

Jeg er mer opptatt av å ha det ryddig og rent enn kjæresten, og han er ikke den som tar initiativ til å gjøre mer enn å ta ut av oppvaskmaskinen og støvsuge gulvene en gang i iblant. Han mener jeg er for kravstor, og det blir mye krangling om husarbeid, hvem som er mest sliten osv.

Vi kan være dirkete ufine mot hverandre, og nesten hver kveld ender med dårlig stemning når vi legger oss. Jeg mener han bidrar for lite med baby, hus og hjem. Han mener at han gjør det han kan (men han sitter mye på telefonen/ser på tv mens jeg ammer, og mener at jeg også slapper av). Med en gang jeg ikke ammer og gir baby til han så gjør jeg husarbeid/tar meg en dusj etc.. når jeg har gjort dette vil baby ammes igjen.. så jeg gjør ikke annet enn å amme og gjøre ting i huset føles det som. Blir veldig irritabel for dette, og jeg er bitter fordi han er mye mer "fri" enn han. Han forstår ikke dette..

Andre som har vært i samme situasjon? 

Jeg forstår at jeg er sytete og klager mye, og det provoserer han. Men jeg vil ha litt anerkjennelse og empati for at jeg er sliten og kunne tenkt meg at han stilte mer opp for meg både psykisk og fysisk. Dette har mottsatt effekt og han får mindre lyst å bidra når jeg bare klager. Blir en ond sirkel..

Tips til å få parforholdet til å fungere? Har såpass selvinnsikt at jeg ser at det ikke bare er han som er problemet, men likevel mener jeg at når han har fri kunne han gjort mer og ta mer initiativ til å gjøre ting. Når han faktisk gjør ting får jeg dårlig samvittighet fordi jeg kommanderer han, og sier til slutt at jeg skal gjøre det selv.. vil bare at han skal gjøre ting av seg selv uten å måtte be han om det..

Anonymkode: 9aa22...86d

Kjøp hjelp til vask og rydding, lær baby å ta flaske/mme så du kan amme sjeldnere - dette vil gi deg mye mer frihet, lag store porsjoner middag - ja, da må dere spise det samme to dager etter hverandre men det blir mer fritid. 

Har du prøvd sånn elektronisk vogngynger? Blir sikkert grining i begynnelsen men etter et par dager venner baby seg til ny rutine. 

Anonymkode: 82f22...3ba

[AnonymBruker]

Og ps. Noen menn ser ikke rot osv som damer gjør. Du må roe deg ned et par hakk ts, når samboer gjør husarbeid må du godta resultatet. Forstår hvorfor han blir lei hvis det han gjør aldri er godt nok. 

Og hvis du fremdeles synes forslagene er for dårlige ville jeg vurdert au pair! 

Anonymkode: 82f22...3ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og ps. Noen menn ser ikke rot osv som damer gjør. Du må roe deg ned et par hakk ts, når samboer gjør husarbeid må du godta resultatet. Forstår hvorfor han blir lei hvis det han gjør aldri er godt nok. 

Og hvis du fremdeles synes forslagene er for dårlige ville jeg vurdert au pair! 

Anonymkode: 82f22...3ba

At man "ikke ser" rot som andre normale mennesker ser, er ikke en unnskyldning. Da "ser" han sikkert ikke hva baby trenger av ting og oppfølging og planlegging heller, og egner seg verken som mann eller far. Er man lat og tafatt bør man ikke bli lei, men må roe seg ned noen hakk og skjerpe seg og bli voksen.

Grunnen til at noen (ofte menn) "ikke ser" sånt er fordi de hadde dålrige mødre som ikke lærte de det de trengte, - men da må de ta ansvar for det selv. Vartfall før de velger å avle videre på seg slev og legge alt ansvar over på andre for å late seg

Anonymkode: ced16...e6e

[AnonymBruker]

Det er som en sier over her.. etter jobb deler man 50/50 uansett hvor sliten han er etter jobb.. du er like sliten etter din "jobb" (med baby alene). Jeg og min eks snakket aldri om forventninger eller hvem som skulle gjøre hva osv så vi kranglet så utrolig mye, stygge krangler og jeg måtte uansett gjøre alt. Han ble en eks på grunn av alt dette og han ville heller ikke snakke med noen utenfor for å få hjelp..  nå har jeg ny mann og vi planlegger snart barn, da skal jeg definitivt sette meg ned å snakke FØR ungen kommer. Uaktuelt å gjøre dette alene. Syntes så synd på deg ts, det er en så vond tid:( 

Anonymkode: 9fe9e...8be

[Gjest Lija]

https://bufdir.no/Familie/Tilbud_Regionene/Godt_samliv___kurs_for_nybakte_foreldre/

[AnonymBruker]

At han må på jobb, er ingen unnskyldning for at han ikke skal bidra noe med natt en gang i blant. 

Alle voksne klarer å utføre arbeidet sitt utmerket selv uten en natt med god lang søvn. Her må han steppe inn i perioder du trenger hjelp. 

Du må få han til å forstå at amming ikke er synonymt med å slappe av. Når du ammer skjer det mye i kroppen din. Masse hormoner, oppmerksomheten din må være rettet mot baby osv, ikke akkurat avslapning med andre ord. 

Lag liste over husarbeid. Vær konsekvent og klar. Med to uker hjemme, burde han bidra forholdsvis mye de to ukene. Ja, han er nok sliten etter to uker på. Men det er du også, etter to uker med eneansvar med baby. 

Det er ingen konkurranse i å ha det verst, men et samarbeid i å jobbe sammen for å få det best mulig. 

 

Er han hjemme, og hjemme to hele uker i strekk, kan du med god samvittighet gi baby til far og forsvinne ut av huset i en time! Prøv og pump/håndmelk. Du kan samle opp i løpet av de to timene. Putt en beholder i fryseren, og fyll på etterhvert som du får ut melk. Da kan far gi flaske eller koppmate. 

Dette gjelder også om natta, spesielt de to ukene han er hjemme men også enkelte av nettene han jobber. Jobb gir ikke fripass fra å være far. Det er en 24/7 jobb, på lik linje med å være mor. Hva ellers tenker dere skjer når du starter å jobbe🤔 At ungen skal hyle hele natta, for begge er jo i jobb og må være opplagt og få nok søvn? Beklager, men det er det slutt på nå. 

 

Anonymkode: dca68...c3f

[AnonymBruker]

Løsningen er jo enkel. Han må ta seg sammen og begynne å ta ansvar for det livet han frivillig har skapt for seg selv, så slipper han jo å bli mast på. Vil du ikke ha mas, så ikke gi andre en grunn til å mase. Å få han til å forstå dette er nok hakket vanskeligere. Han høres bortskjemt ut. 

Anonymkode: f3954...5b9

[AnonymBruker]

Dette er unntakstilstand og det går over og det blir bedre. Og det er mange par som har det sånn. Flink er du, stor klem💕

Anonymkode: 12518...4d8

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du klager, bare så det er sagt. 

Han må ha gjort seg opp noen tanker om hvordan det kom til å bli med jobb og at han blir far. 

Den første tiden må dere dele på oppgavene, og det er en unntakstilstand. Du som er hjemme med baby vil etterhvert få til rutinene og bli kjent med baby slik at du gjør alt lekende lett, og det hadde jo vært fint om pappaen til barnet bidro i begynnelsen. 

Jeg synes dere kan snakke sammen om hvordan han trodde det kom til å bli, hva han tenker om det å bli far og samtidig ha en jobb som han har. 

 

Anonymkode: e438b...3fa

[AnonymBruker]

Den samtalen man tar før man får barn er ikke alltid like lett å få til etter baby har komt. Man har gjerne gode planer som man tenker man kommer til å følge men så blir det ikke slik. 

Mange par krangler etter man har fått baby, fordi begge er slitne, trøtte og har fått lite egentid og terskelen for hva man tåler av den andre er veldig liten. 

Her var det litt motsatt, der jeg tok babyen både dag og natt, mens han var husmor. Men jeg ville også ha mulighet til å sove på natten og ha armene ledig i noen minutter om dagen, og han ville at jeg skulle vaske og rydde, noe jeg ikke orket fordi jeg var så sliten.. Så ble det krangling. Men ting går bedre og vi lærte oss å ikke forvente for mye av hverandre og heller tenke at det en dag blir bedre, og det ble det jo😊

Du er i en hormonell boble nå, man tenker ikke rasjonellt enda. Når ting roer seg etter noen måneder så går det bedre. Tok oss 6 mnd før ting ble litt bedre hos oss.. 

Anonymkode: 1f024...dcc

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å holde det ryddig og rent etter man har fått barn. Dette tror jeg du bare må akseptere. Jeg liker å ha det ryddig, men med barn i huset er det leker og klær overalt. Livet ditt vil bli mye enklere hvis du klarer å gi litt blaffen i husarbeid og rot. Er vaskehjelp et alternativ? Hvis ikke må du bare godta at du lever i unntakstilstand og at du kommer til å brenne deg helt ut med småbarn og et plettfritt hjem.

Med liten baby som ammes ofte så faller størstedelen av arbeidet med baby på mor. Men dette vil gå over. Hold ut noen måneder - da skal dere i gang med fast føde, babyen kommer til å trenge hjelp til å krabbe og gå, osv. Altså, mye moro som barnefar kan bidra med.

Så prøv og hold ut. Vær rause med hverandre. 

Anonymkode: 9bf6c...547

[AnonymBruker]

Veldig gjenkjennelig. Alle som sier «man har jo avtalt på forhånd» osv. Man kan jo aldri forestille seg hvordan det er å ha barn før man får det. 

Ble mange sånne runder hos oss også, og følte mer løsnet jo eldre hun ble og ting ble mer rutine. Da var det lettere å ha faste oppgaver syns jeg.

Følte som deg at han ikke så meg og mine behov. Og følte jeg gjentok dette i det uendelige. Som sagt vi kom oss gjennom det og hadde mange samtaler og ting ble absolutt bedre etterhvert. Lykke til! Du er ikke alene ❤️ sender en gooood klem

Anonymkode: 1f6ca...fa2