Hvorfor har vi ikke et annet ord for kondolerer?

[AnonymBruker]

Visste ikke helt hvor jeg skulle putte denne tråden. Vil ikke tråkke noen på tærne eller noe sånt.

Jeg har i det siste opplevd mange dødsfall i familie og i venners kretser. Ordet som går igjen og som jeg egentlig ikke kan fordra: kondolerer. 

Jeg syns det er så stygt. Om det er fordi det kommer i settinger man virkelig skulle ønske man kunne ungått vet jeg ikke. Jeg ønsker ikke å si kondolerer til andre, det er så kaldt. Så tomt. Det betyr ingenting. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette egentlig. Men jeg skulle ønske det fantes et ord som ikke var så flatt, men med mer innhold, om noen forstår? Men det hadde kanskje føltes like tomt og flatt det også, når man vet hvorfor det blir sagt? 

 

Anonymkode: df5d9...89f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner  Jeg pleier å si ting som "dette er så leit" eller "det var vondt å høre". Ikke ideelt, men det er vel det minst stive og rare jeg får til.

Anonymkode: 49452...7a3

[AnonymBruker]

Sier aldri "kondolerer" Sier "Dette er skikkelig leit, tenker på deg"

Anonymkode: a1d2d...6a0

[Viktualia]

Kondolerer betyr noen ting. Det betyr at vedkommende som sier det føler med deg, og ønsker å uttrykke sin medfølelse. Hvorfor sier du at det ikke betyr noe?

[AnonymBruker]

For meg er dette en høflighetsfrase man bruker til noen perifere, ville aldri brukt ordet til noen nære.

Anonymkode: 64ca1...809

[Bernardette]

"Betyr ingenting", altså om man har kjennskap til latin, spansk og lignende, så er hele ordet veldig meningsbrigende.

Con= med, doler= smerte. Føler din smerte/føler med deg.

[AnonymBruker]

Viktualia skrev (7 minutter siden):

Kondolerer betyr noen ting. Det betyr at vedkommende som sier det føler med deg, og ønsker å uttrykke sin medfølelse. Hvorfor sier du at det ikke betyr noe?

 

Bernardette skrev (5 minutter siden):

"Betyr ingenting", altså om man har kjennskap til latin, spansk og lignende, så er hele ordet veldig meningsbrigende.

Con= med, doler= smerte. Føler din smerte/føler med deg.

 

Jeg vet hva det betyr, derfor skjønner jeg også hvorfor man sier det. Det er ikke meningen bak, men selve ordet jeg ikke liker. 

TS

Anonymkode: df5d9...89f

[Bernardette]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet hva det betyr, derfor skjønner jeg også hvorfor man sier det. Det er ikke meningen bak, men selve ordet jeg ikke liker. 

TS

Anonymkode: df5d9...89f

Du sier det er kalt, tomt og "betyr ingenting", og det er faktisk helt feil.

At du ikke liker det, er en annen sak.

[AnonymBruker]

Bernardette skrev (1 time siden):

Du sier det er kalt, tomt og "betyr ingenting", og det er faktisk helt feil.

At du ikke liker det, er en annen sak.

Ja, det er jo det jeg sier. 

Anonymkode: df5d9...89f

[fullførsetningen]

Det slo meg nå at kondolerer er litt som gratulerer, bare med motsatt fortegn. 

Det kan jo ha noe med settingen ordet brukes i. Sorg er vanskelig for de aller fleste. Man kan føle med noen, samtidig som det er vanskelig å la det komme til uttrykk på en god måte, og derfor tror jeg slike ting fort kan oppleves platt. Det er ikke nødvendigvis ordet i seg selv som er syndebukken, men Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Jeg har heller aldri likt ordet kondolerer.

[AnonymBruker]

Da jeg var yngre kunne jeg ikke fordra ordet kondolere, det var stygt og kanskje fordi jeg ble såret av ordet fordi det for meg sa at nå var det over. Nå bruker jeg ordet selv , jeg vet hva det betyr og det er for meg et ord man bruker for respekt og medfølelse . 

Anonymkode: ae736...bc9

[AnonymBruker]

fullførsetningen skrev (8 timer siden):

Det slo meg nå at kondolerer er litt som gratulerer, bare med motsatt fortegn. 

Det kan jo ha noe med settingen ordet brukes i. Sorg er vanskelig for de aller fleste. Man kan føle med noen, samtidig som det er vanskelig å la det komme til uttrykk på en god måte, og derfor tror jeg slike ting fort kan oppleves platt. Det er ikke nødvendigvis ordet i seg selv som er syndebukken, men Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Jeg har heller aldri likt ordet kondolerer.

Ja, det er nok kanskje mer settingen enn selve ordet. Jeg forstår jo hvorfor, men liker ikke ordet. Men igjen, det kunne kanskje vært hvilket som helst ord. Når man vet hvilke settinger det blir sagt i. 

Anonymkode: df5d9...89f

[AnonymBruker]

Jeg bruker ikke ordet.

Ville ikke likt at noen gjør det til meg heller.

Døden er helt naturlig, så har ikke noe behov for dette. Sorg takler jeg selv på egenhånd, andre sin sorg legger jeg meg ikke borti.

Anonymkode: 6cb57...3e5

[Whistler]

Kondolerer er et tilnærmet nøytralt ord man kan bruke, og som formidler en hel setning.  Det er akseptert hva det betyr; for TS virker det som ordet er tungt, mens det for andre er langt lettere enn å si "Jeg beklager tapet ditt og føler med deg".

[Illuminatum]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Visste ikke helt hvor jeg skulle putte denne tråden. Vil ikke tråkke noen på tærne eller noe sånt.

Jeg har i det siste opplevd mange dødsfall i familie og i venners kretser. Ordet som går igjen og som jeg egentlig ikke kan fordra: kondolerer. 

Jeg syns det er så stygt. Om det er fordi det kommer i settinger man virkelig skulle ønske man kunne ungått vet jeg ikke. Jeg ønsker ikke å si kondolerer til andre, det er så kaldt. Så tomt. Det betyr ingenting. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette egentlig. Men jeg skulle ønske det fantes et ord som ikke var så flatt, men med mer innhold, om noen forstår? Men det hadde kanskje føltes like tomt og flatt det også, når man vet hvorfor det blir sagt? 

 

Anonymkode: df5d9...89f

Siden det betyr jeg føler sterkt med deg, så kan du jo si det i stedet.

Er ellers ikke enig med deg at det er flatt.

[Hoppetaujenta]

Hvis jeg kjenner folk som har mistet noen, så prater vi om det som har hendt og man kan bruke så mange
eller få ord man vil, eller situasjonen inviterer til. Når jeg er i en begravelse stiller det seg litt annerledes.
Før, da alle håndhilste ved kirkedør eller grav, så gjorde jeg jo det jeg også, men egentlig liker jeg det jeg
ellers gjør; jeg ser vedkommende i øynene, holder min høyre hånd over hjertet mitt og bukker lett foran
vedkommende. Fullt fokus i respekt og ærbødighet. Alle vet hvorfor en er samlet. Man er der fysisk. 
Deler sorg og savn. Det er ikke nødvendig å snakke alltid. 

"Litt utenlandsk" kanskje, men like fullt en ærlig og god måte å vise sin deltagelse på. Syns jeg.