Hva er det positive og det negative med å få barn?

[AnonymBruker]

Alt man må tenke på og hvordan det er.

1. +/- Som gravid.
2. +/- Baby- og småbarnstid.
3. +/- Fra 6-18 år.
4. +/- Videre oppover. 

Anonymkode: 12b9a...2bb

[AnonymBruker]

1. - Noe dritt, alltid plager i en eller annen form. Føles som at kroppen er på utlån i alt for mange måneder. Man føler seg tykk og får gjerne varige merker på kroppen.

+ Spennende å følge utviklingen og kjenne spark. Kose med magen. Man føler man er i en egen boble når man er tydelig gravid. Folk smiler til deg og tar gjerne litt ekstra hensyn. Ekstra oppmerksomhet. 

2. - Plutselig er det ikke deg selv som kommer føret men noen andre. Ikke føle deg uthvilt på veldig lang tid. Ikke kunne være spontan. Føle deg mislykket og stresset fordi en ikke har gjort dette før, men ønsker å gjøre alt riktig. Måtte tilrettelegge alt etter barna

+ Kjenne på kjærligheten. Kose på baby, og få oppleve alle de små tingene i livet som ikke før var viktig, påny. Gleden når de små oppnår nye ting, som stadig skjer, stoltheten. Få lov å være litt barn igjen selv. Skape nye relasjoner,med andre som har barn. Permisjonstid, kun for å være med barnet, det å slippe å gå på jobb på lang tid. 

 

Anonymkode: ba0de...233

[supernaturalfan]

Negative er at dersom ikke vennene dine får barn/har barn så mister man lett kontakten 😬 mistet alle venner utenom én i tiden som gravid og i småbarnsperioden. De hadde ikke barn, og har enda ikke fått barn.. Min er snart 4.

Det positive er dog at vi tilbringer mer tid med familie. Er oftere på middagsbesøk etc, og det syns jeg er koselig. 

 

[AnonymBruker]

Jeg synes det ikke er noe negativt faktisk, bare så lenge man får barnevakt innimellom. 

Anonymkode: 07d1e...9b7

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg små barn lengre, men husker jo ganske godt hvordan dette livet var. Dessuten jobber jeg med de minste barna og har daglig kontakt med foreldrene som er veldig åpne om utfordringer og tøffe perioder de går gjennom.

Jeg syntes det var en fantastisk opplevelse å være gravid, selv om det også var slitsomt og til tider skummelt. Men dette dreier seg om en kort del av livet.                                                                                                                                                Det samme gjør spedbarnsperioden. Dette var en tid jeg syntes var intens og slitsom, men også helt herlig og veldig givende.                                                                                                                                                                                  Småbarnsperioden kunne være ganske hektisk og slitsom, men var også helt fantastisk.                                                             

Når barna ble tenåringer dukket det opp nye typer bekymringer som ikke var mindre enn før, men allikevel, hverdagen ble roligere. I dag er vi en sammensveiset familie, og jeg nyter livet med de tre barna våre før vi "mister" de ut til den store verden. Eldste har blitt 22 år gammel, og skal sannsynligvis flytte ut til høsten.

Jeg var aldri opptatt av barn da jeg var yngre, og jeg og mannen min ventet ganske lenge med å bli gravide. Livet blir som kjent aldri det samme etter at man har tatt dette skrittet. Men det å se helt splitter nytt liv som DU har lagd, utvikle seg og bli til små fine personer. Det å øse ut ubetinget kjærlighet, det å se livsglede, lek og spontanitet i de små og å få følge de helt til de blir voksne, er en stor fin ting. Stort sett veier nattevåking, tid og penger man bruker godt opp til det fantastiske det er å bli en familie.

 

Anonymkode: 99c0e...d8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Alt man må tenke på og hvordan det er.

1. +/- Som gravid.

Ikke så mye positivt. Noen har det bedre enn andre
2. +/- Baby- og småbarnstid.

+kjærlighet man føler til barnet og å se at barnet vokser og er glad i deg. 

-søvnmangel, alt må planlegges, lite alenetid, dyrt (de vokser fort og man rekker knapt å snu seg rundt for klær og leker er utvokst) 

3. +/- Fra 6-18 år.

Har ikke kommet så langt 
4. +/- Videre oppover. 

Anonymkode: 12b9a...2bb

 

Anonymkode: 7ff35...460

[AnonymBruker]

Ser at ingen har kommentert et sterkere bånd til partner, eller egentlig nevnt mannen sin overhodet. Litt avskrekkende at det hele virker som det bare er negativt for parforholdet.

Anonymkode: 2f084...a91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ser at ingen har kommentert et sterkere bånd til partner, eller egentlig nevnt mannen sin overhodet. Litt avskrekkende at det hele virker som det bare er negativt for parforholdet.

Anonymkode: 2f084...a91

Mannen er ikke nevnt på verken + eller - side, hvordan får du det til å virke som at det er negativt? Jeg har 100 ting jeg kunne ha ramset opp men det nytter jo ikke. 

 

+ med partner er at vi har en stor ny felles interesse som betyr alt i verden for begge. Vi har laget noe vi er utrolig stolte av og vi kommuniserer mer og bedre fordi vi faktisk må. For vårs del er vi veldig enige om oppdragelse, så det er bare koselig. (pluss mye mer) Mer tid sammen som familie og finner på mye mer sosiale ting sammen

- Vi var begge veldig slitne når baby var liten, mye diskusjoner og krangler om hvem som gjør mest og hvem som er mest sliten. En ny stor bekymring og en tendens til å hakke på at den andre personen ikke gjør noe riktig i forhold til barnet. Mindre tid til hverandre alene uten barn, mindre sex i starten og ved graviditet (men det tar seg opp igjen) 

 

Her er noen ting. Både pluss og minus, mer pluss en minus vil jeg si absolutt. Forholdet er anderledes enn det var, men vi koser oss og har det veldig fint. Fokuset er ikke bare oss 2, men da koser vi oss ekstra mye når vi har alene tid. 

Anonymkode: ba0de...233

[AnonymBruker]

Graviditet:

+ følte meg nærmere partner, så hvor mye omsorg han hadde i seg. Spennende å lese om utvikling. Synes fødselen var en fin opplevelse, både for oss som par og mestring for meg som kvinne.

- konstant ubehagelig, smerter og aversjon mot lukter. Var ikke klar for hvor utmattet jeg skulle bli.

 

småbarnstiden:

+ en enorm bølge av kjærlighet for barnet. Etterhvert også mer kjærlighet for partner. Utrolig oppslukende, spennende å følge utviklingen. Jeg merket ikke søvnmangelen før jeg kom ut av tåka, hadde aldri problem med å amme på natten og nøt hvert øyeblikk. Amming generelt var kjempefint for meg.

- i første omgang ble jeg såpass slått overende med kjærlighet for barnet at jeg stilte spørsmål til om jeg elsket mannen min. Jeg kjente på lite kjærlighet for han det første halve året etter fødsel, men tror det bare var fordi jeg ble så oppslukt i baby. Et år etter elsket jeg han mer enn før, en dypere kjærlighet. Mistet litt meg selv har jeg sett i ettertid, ville nesten ikke gjøre noe på kveldstid fordi jeg fikk ikke nok av baby (men var jo ikke lei meg pga det, tenker bare det kan være usunt i lengden). 
 

Nå er barnet 2 år og ting er skikkelig fine. Beste opplevelsen noensinne. Helt andre utfordringer som kommer nå og fremover, men veldig gøy og på et vis lettere utfordringer når de ikke er så fysiske som graviditet og spedbarnstiden. 

Anonymkode: 30af7...607