Gå til innhold

Hva er galt med meg? Tåler ikke konfrontasjoner


Anbefalte innlegg

Skrevet

Her er mitt problem.. jeg kommer ofte i konflikt med folk. For meg føles det om konflikt. Jeg tåler ikke kritikk, (ofte tolker jeg ting som kritikk uten at det er ment som det) blir forferdelig snurt og går i forsvar med en gang- og angrep tilbake. 
mJeg klarer heller ikke filtrere ut hva jeg skal legge innpå meg av kritikk og hva som skal prelle av. Alt får rett inn i nerven og jeg får både hjertebank, tåkesyn, kaos i hodet, føler meg sint (viser det ikke) og kan bli potte sur.. klarer ikke å legge det fra meg og det ødelegger resten av dagen. 
what’s wrong with me? 

Anonymkode: 32966...ca2

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Unnvikende personlighetsforstyrrelse vil jeg anta etter det jeg har lest.

https://www.hjelptilhjelp.no/Personlighetsforstyrrelser/hva-er-en-unnvikende-personlighetsforstyrrelse

Du burde nok heller snakke med psykolog! Mer hjelp å få der.

Anonymkode: e8523...0fb

Jeg liker sosiale settinger, og takker sjelden nei til en invitasjon. Jeg er sosial og elsker å snakke med folk. Elsker å gå på foreldremøter også. 
Er ofte den som tar ordet og som plumper ut med ting, så det sosiale er på stell sånn sett. 
men jeg oppfatter ofte ting som kritikk, selv om det ikke er ment som det, spesielt om det er kollegaer o.l 

jeg kritiserer aldri kollegaer da jeg er redd for å såre.. i tillegg er jeg ganske rundt i kantene og tåler at ikke alle gjør det helt perfekt. 
samtidig er jeg litt redd for å si fra om det er noe, redd personen jeg sier fra til skal bli sint eller oppskaket, eller sur på meg. Så dette unngår jeg. 
 

Anonymkode: 32966...ca2

Skrevet

Jeg vet ikke om du har opplevd omsorgssvikt, men man kan ofte få sterke unnvikende trekk om ens omsorgspersoner har sviktet deg. Selv ble jeg ikke tatt hensyn til, tatt på alvor, inkludert i avgjørelser eller fikk bestemme noe i mitt eget liv. Jeg måtte innfinne meg, kun være takknemlig, holde alt negativt for meg selv. Jeg måtte gjøre ting perfekt, hvis ikke ble jeg straffet med vold. Jeg fikk ikke være menneske.

Har man vært i en slik relasjon kan man få forventninger om at en viss type oppførsel straffer seg, så man får angst av det minste tegn på konflikt. Det er ikke rart at du tolker mye som konflikt om du er livredd for det. Du er laget for å holde utkikk etter farer. Man kan også være "født sånn", men psykologen min sa at det er en overvekt av pasienter som har blitt sånn pga. sin oppvekst. Det trenger ikke ha vært vold inn i bildet en gang. 

Anonymkode: cbbad...cb4

  • Liker 1
Skrevet

Ps, det å være redd for å såre andre er et klassisk unnvikende trekk. Det skjer ofte om man er opplært til å ta ansvar for andres følelser. Man tror automatisk at det er farlig å såre andre, om man har blitt påført mye dårlig samvittighet.

Aner ikke om du kjenner deg igjen i dette, men det er ganske logisk. 

Anonymkode: cbbad...cb4

  • Liker 3
Skrevet

Lav selvfølelse. Alt trenger ikke å være en diagnose. 

Anonymkode: 077c0...805

  • Liker 9
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg liker sosiale settinger, og takker sjelden nei til en invitasjon. Jeg er sosial og elsker å snakke med folk. Elsker å gå på foreldremøter også. 
Er ofte den som tar ordet og som plumper ut med ting, så det sosiale er på stell sånn sett. 
men jeg oppfatter ofte ting som kritikk, selv om det ikke er ment som det, spesielt om det er kollegaer o.l 

jeg kritiserer aldri kollegaer da jeg er redd for å såre.. i tillegg er jeg ganske rundt i kantene og tåler at ikke alle gjør det helt perfekt. 
samtidig er jeg litt redd for å si fra om det er noe, redd personen jeg sier fra til skal bli sint eller oppskaket, eller sur på meg. Så dette unngår jeg. 
 

Anonymkode: 32966...ca2

Høres ut som meg! Kompleks ptsd her. Ganske lett og forstå om du kan ha det da du må ha hatt svikt over tid. 

Anonymkode: bd141...838

Skrevet
AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Høres ut som meg! Kompleks ptsd her. Ganske lett og forstå om du kan ha det da du må ha hatt svikt over tid. 

Anonymkode: bd141...838

Går til psykolog, og skal dit i dag faktisk.. har prøvd å si noe om det, men hun tar ikke tak.. jeg beskriver bare hvordan jeg har det, og det er det. Vi går ikke inn i det 

Anonymkode: 32966...ca2

Skrevet
AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Går til psykolog, og skal dit i dag faktisk.. har prøvd å si noe om det, men hun tar ikke tak.. jeg beskriver bare hvordan jeg har det, og det er det. Vi går ikke inn i det 

Anonymkode: 32966...ca2

Har du hatt svikt av nære relasjoner da over lengre tid? Isåfall ville jeg tatt det opp med psykologen. Om hen ikke hører etter, ville jeg bedt om en henvisning til en nevropsykolog som kan kjøre full utredning. Alt fra adhd til k-ptsd. 

Anonymkode: bd141...838

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har du hatt svikt av nære relasjoner da over lengre tid? Isåfall ville jeg tatt det opp med psykologen. Om hen ikke hører etter, ville jeg bedt om en henvisning til en nevropsykolog som kan kjøre full utredning. Alt fra adhd til k-ptsd. 

Anonymkode: bd141...838

Nei jeg har ikke opplevd det. Jeg har gode relasjoner rundt meg, og har også hatt det i oppveksten min. 
snakket med psykologen i dag, og tok sette opp. Hun ville jeg skulle komme med eksempler. Hun sier jeg har normale reaksjoner, og må bare jobbe hardt med å ha tro på meg selv. Hun sier jeg har omgått urimelige folk, og det er helt på sin plass å si fra, og at jeg må stole på meg selv. 
hun sier jeg sier fra på en adekvat og skikkelig måte, og skal ikke legge noen vonde tanker i dette 

Anonymkode: 32966...ca2

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 1.12.2020 den 0.51):

Her er mitt problem.. jeg kommer ofte i konflikt med folk. For meg føles det om konflikt. Jeg tåler ikke kritikk, (ofte tolker jeg ting som kritikk uten at det er ment som det) blir forferdelig snurt og går i forsvar med en gang- og angrep tilbake. 
mJeg klarer heller ikke filtrere ut hva jeg skal legge innpå meg av kritikk og hva som skal prelle av. Alt får rett inn i nerven og jeg får både hjertebank, tåkesyn, kaos i hodet, føler meg sint (viser det ikke) og kan bli potte sur.. klarer ikke å legge det fra meg og det ødelegger resten av dagen. 
what’s wrong with me? 

Anonymkode: 32966...ca2

Høres ut som symptomer på angst spør du meg, men kan jo være som andre skriver her.

Sliter med mye av det samme selv, og ble diagnostisert med generell angst.  

Det gjenspeiler seg ofte i lavt selvbilde og selvtillitt.

Anonymkode: ebc92...ba2

Skrevet

Er også veldig var for kritikk og blir fort såret. Før skjønte jeg ikke hvorfor det var sånn, men i dag vet jeg at det er en del av min personlighet. Nå er jeg veldig interessert i psykologi og personlig utvikling, og etter at jeg fant ut at jeg er personlighetstype INFJ så falt mange brikker på plass. Mange tror ikke på teorien til Myers Briggs 16 personligheter, og det er helt greit - men for min del som alltid har vært sosial, hatt mange venner, blir litt sliten av sosiale sammenhenger (introvert), veldig veldig følsom, var for kritikk, redd for å såre andre og vil at alle skal ha det bra - så var det veldig fint å vite at det er en teori om min type personlighet. Jeg elsker personligheten min nå 😊 har studert psykologi hvor også Myers Briggs som personlighetsteori har vært inkludert i pensum. Alt stemmer nok ikke helt og jeg lever ikke etter det altså, men kjenner igjen trekkene i min personlighet etter at jeg fant ut av dette. Kanskje det er noe som er interessant for deg, og ja - mange er kritisk til det, men de vennene jeg her tilfelles å snakke om dype samtaler/personlig utvikling synes også denne teorien er veldig interessant.

Anonymkode: 7e4f3...604

Skrevet

Dette kommer til å høres latterlig ut, men hvis du er den som går i forsvar fort så prøv å tell til 10 før du sier noe, da rekker du å tenke gjennom hva som ble sagt. Utenom det er dette med å takle konfrontasjon en øvelsessak, det kan selvfølgelig være en underliggende diagnose, men øvelse vil hjelpe uansett tror jeg. 

Anonymkode: d85a5...953

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette kommer til å høres latterlig ut, men hvis du er den som går i forsvar fort så prøv å tell til 10 før du sier noe, da rekker du å tenke gjennom hva som ble sagt. Utenom det er dette med å takle konfrontasjon en øvelsessak, det kan selvfølgelig være en underliggende diagnose, men øvelse vil hjelpe uansett tror jeg. 

Anonymkode: d85a5...953

Vil også nevne at etter du har roet deg ned og fortsatt føler deg såret/ angrepet så kan det være lurt å spørre et par spørsmål som f.eks. «Kan du omformulere?» «Nå føler jeg at du ****, er det riktig eller overtolker jeg?»

Anonymkode: d85a5...953

Skrevet
AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Dette kommer til å høres latterlig ut, men hvis du er den som går i forsvar fort så prøv å tell til 10 før du sier noe, da rekker du å tenke gjennom hva som ble sagt. Utenom det er dette med å takle konfrontasjon en øvelsessak, det kan selvfølgelig være en underliggende diagnose, men øvelse vil hjelpe uansett tror jeg. 

Anonymkode: d85a5...953

Har ingen diagnose, har snakket med en psykolog om dette nå, og hun sier at de tingene jeg reagerer på er urettferdighet. Det er når folk er urimelige at jeg blir provosert eller såret. Dette er normalt sa psykologen. Hun sa jeg må trene på å tenke at ikke det handler om meg, men om de. 
men vil møte urimelige folk både på jobb og privat. Jeg kan si fra og stille spørsmål som jeg gjør, og noe kan jeg bare la gå. Jeg får ikke forandret på andre, men jeg kan forandre på hvordan jeg møter slike mennesker. 

Selv er jeg rundt i kantene, og kritiserer sjelden folk selv om jeg kunne gjort det. Da forventer jeg at folk rundt meg tenker som meg, men det kan jeg jo ikke. Så det er det det handler om
 

Anonymkode: 32966...ca2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...