Til dere som har fått veiledning av ernæringsfysiolog...

[AnonymBruker]

... føler dere at dere fikk noe ut av det?

Jeg har de siste 10 årene vært i en konstant jojo - slanking, hvor jeg har gått ned, gått opp, gått ned og gått opp igjen. Nå har jeg gått opp 12 kg etter korona, og treningssenterene har stengt. Det er et ork å trene hjemme etter en lang dag på jobb, og jeg kjøper alt for mye snacks (i det siste har det gått mye i kjeks fra rema 1000, kokosmakroner og karamellstjerner fra Nidar... Er så lei av det, samtidig som jeg ikke føler det er noe kontroll). Slik har det vært lenge. Før korona veide jeg 82 kg, trente 2 - 3 ganger i uken og var godt på vei nedover. Nå er det motsatt. Veier 94 kg, trener i rykk og napp, og spiser ikke helt optimalt. Jeg har dessuten sett meg lei av å prøve når jeg ikke ser resulatene fort nok, så jeg gir opp... Som er veldig typisk! Det vet jeg jo 😕 

Jeg har nå vurdert å be om henvisning fra lege til ernæringsfysiolog for å diskutere disse utfordringene og få litt profesjonell hjelp. Jeg er i et uheldig mønster med overspising, men har ikke utviklet noe annet enda. Kun det at jeg spiser for mye godteri, binge eating rett og slett. Har alltid hatt et stort behov for søte ting, og klarer meg aldri lenge uten (maks 1 uke).

Så ja, har noen erfaring med dette som de kan dele?  Eventuelt generelle tips. Jeg er rådvill. Jeg kan mye om kosthold og trening, men tilsynelatende blir det nesten vanskeligere å gå ned i vekt jo mer jeg vet... 😐 

Takk for svar!

Anonymkode: a0815...fec

[AnonymBruker]

Jeg hadde også kunnskap om mat og trening, og gikk opp og ned i vekt (mest opp), så det var innstilingen min jeg måtte gjøre noe med. Jeg har ikke gått til ernæringsfysiolog, jeg satte på et vis sammen et "program" på egen hånd, av løse deler jeg fant her og der. 20-25 kilo ned.

Anonymkode: dc66e...4e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg hadde også kunnskap om mat og trening, og gikk opp og ned i vekt (mest opp), så det var innstilingen min jeg måtte gjøre noe med. Jeg har ikke gått til ernæringsfysiolog, jeg satte på et vis sammen et "program" på egen hånd, av løse deler jeg fant her og der. 20-25 kilo ned.

Anonymkode: dc66e...4e8

Hmm... hvordan endret du innstilling da? Jeg tenker jo at det er noe jeg har prøvd mange ganger, og sagt til meg selv: "denne gangen skal jeg klare det" også går det maks en måned, før jeg er "på kjøret" igjen.

Anonymkode: a0815...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hmm... hvordan endret du innstilling da? Jeg tenker jo at det er noe jeg har prøvd mange ganger, og sagt til meg selv: "denne gangen skal jeg klare det" også går det maks en måned, før jeg er "på kjøret" igjen.

Anonymkode: a0815...fec

Jeg ble putselig lei av livsstilen som gjorde meg tjukk, ikke bare av å være tjukk. Gamle tanker i fet skrift, nye tanker i kursiv:

Jeg trenger et team rundt meg - psykolog, ernæringsfysiolog, kokk, personlig trener, coach, og noen som bare kan sitte på meg når jeg får søtsug.
Jeg er voksen og ansvarlig og kan kontrollere min egen atferd. Jeg har tilstrekkelig kunnskap om ernæring, og Jeg er en kapabel kokk. Jeg trenger ikke trene (hva skal jeg trene til, skal jeg med i olympiaden).
Dårlig gjort at det er så masse deilig mat i butikkene, som jeg har råd til, men ikke kan spise!
Jeg er heldig som alltid har tilgang til et stort og variert utvalg av næringsrik, velsmakende, trygg mat, og evne til å nyte den. Det er et privilegium jeg burde være takknemlig for, og et ansvar jeg har en plikt til å forvalte på den måten jeg synes er best.
Alle vet bedre enn meg, jeg bør lytte til dem.
Jeg er analytisk og fornuftig, og jeg tar til meg informasjon, bearbeider den, kommer fram til arbeidshypoteser som jeg løpende sjekker.
Jeg bør veie så lite som mulig, være så sterk og muskuløs som mulig, ha så lav fettprosent som mulig.
Jeg bør ha en vekt og fettprosent som er sunn for kvinner, og jeg bør ha tilstrekkelig muskler og styrke til å gjøre hverdagslige ting og forebygge skader.
Mat er enten deilig og usunn, eller sunn og pyton.
Sunn mat er god mat, og smaken sitter i næringsstoffene. Junkfood har enkle og sterke smaker, og er lett å spise og lett å like. Ekte mat har mer varierte og subtile smaker, som man må venne seg til.
Jeg er sær og kresen.
Alle mennesker har noe de ikke liker og ikke spiser, og det er helt greit.
Jeg er dømt til å være feit.
Jeg regulerer vekta mi, helt enkelt, gjennom matinntaket.
Siden vekta svinger fra dag til dag, bør jeg bare veie meg bare en gang i uka.
Siden vekta svinger fra dag til dag, bør jeg veie meg hver dag, eller en gang i måneden.
Siden jeg kan spise så mye, må jeg spise så mye.
Det er ikke så mye mat som skal til for å holde en liten dame gående.
Det finnes sunn mat, og det finnes usunn mat.
Det finnes ingen sunne eller usunne matvarer, bare sunne og usunne matvaner. Det finnes essensielle næringsstoffer, ingen essensielle matvarer. Det er millioner av forskjellige måter å sette sammen et godt kosthold på, og jeg trenger bare å få i meg nok av alt hver dag, og ikke for mye av noe over tid.
Prinsippet for god mat er “grovt, grønt og magert”.
Prinsippet for god mat er “nok salt, sukker og fett til at det smaker akkurat riktig”.
Matlaging er fryktelig vanskelig, kjedelig og tidkrevende, takk og lov for at det finnes ferdigmat.
Matlaging følger enkle prinsipper, det føles meningsfullt å gjøre noe så jordnært, det gir meg en utsøkt følelse av mestring, og det er rett og slett gøy å være kreativ.
Foreldre og besteforeldre har helt utdaterte ideer.
Det kan være lurt å lytte til og observere folk som har levd en stund, de må iallfall ha gjort noe riktig. 
Når noen tilbyr meg noe, bør jeg takke ja.
Jeg bestemmer selv hva jeg skal si ja, eller nei, til.
Jeg er villig til å gjøre hva som helst.
Jeg er villig til å gjøre det som skal til.
Jeg er skjør, og når jeg er sulten, må jeg ha mat NÅ. Hvis ikke blir jeg irritabel og svimmel.
Jeg er frisk, jeg får ikke føling som en diabetiker. Jeg er utrolig seig og motstandsdyktig. Det er fint å spise regelmessig, men det går også fint å vente litt på maten. Det får dessuten maten til å smake bedre.
Hvis jeg skal bestemme selv hva jeg skal spise, kommer jeg til å spise potetgull og sjokolade til alle måltider, og det kan jeg ikke. Å planlegge hva jeg skal spise, betyr at jeg må spise røkt kolje og kokt kål til middag hver dag, og det vil jeg ikke.
Når jeg føler meg helt fri til å ta selvstendige valg, gjør jeg jevnt over fornuftige valg. Det er ingen sammenheng mellom det å planlegge og hva man planlegger. Ofte er man nødt til å planlegge for å få til ting man har lyst til, feks en ferie.

Anonymkode: dc66e...4e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg ble putselig lei av livsstilen som gjorde meg tjukk, ikke bare av å være tjukk. Gamle tanker i fet skrift, nye tanker i kursiv:

Jeg trenger et team rundt meg - psykolog, ernæringsfysiolog, kokk, personlig trener, coach, og noen som bare kan sitte på meg når jeg får søtsug.
Jeg er voksen og ansvarlig og kan kontrollere min egen atferd. Jeg har tilstrekkelig kunnskap om ernæring, og Jeg er en kapabel kokk. Jeg trenger ikke trene (hva skal jeg trene til, skal jeg med i olympiaden).
Dårlig gjort at det er så masse deilig mat i butikkene, som jeg har råd til, men ikke kan spise!
Jeg er heldig som alltid har tilgang til et stort og variert utvalg av næringsrik, velsmakende, trygg mat, og evne til å nyte den. Det er et privilegium jeg burde være takknemlig for, og et ansvar jeg har en plikt til å forvalte på den måten jeg synes er best.
Alle vet bedre enn meg, jeg bør lytte til dem.
Jeg er analytisk og fornuftig, og jeg tar til meg informasjon, bearbeider den, kommer fram til arbeidshypoteser som jeg løpende sjekker.
Jeg bør veie så lite som mulig, være så sterk og muskuløs som mulig, ha så lav fettprosent som mulig.
Jeg bør ha en vekt og fettprosent som er sunn for kvinner, og jeg bør ha tilstrekkelig muskler og styrke til å gjøre hverdagslige ting og forebygge skader.
Mat er enten deilig og usunn, eller sunn og pyton.
Sunn mat er god mat, og smaken sitter i næringsstoffene. Junkfood har enkle og sterke smaker, og er lett å spise og lett å like. Ekte mat har mer varierte og subtile smaker, som man må venne seg til.
Jeg er sær og kresen.
Alle mennesker har noe de ikke liker og ikke spiser, og det er helt greit.
Jeg er dømt til å være feit.
Jeg regulerer vekta mi, helt enkelt, gjennom matinntaket.
Siden vekta svinger fra dag til dag, bør jeg bare veie meg bare en gang i uka.
Siden vekta svinger fra dag til dag, bør jeg veie meg hver dag, eller en gang i måneden.
Siden jeg kan spise så mye, må jeg spise så mye.
Det er ikke så mye mat som skal til for å holde en liten dame gående.
Det finnes sunn mat, og det finnes usunn mat.
Det finnes ingen sunne eller usunne matvarer, bare sunne og usunne matvaner. Det finnes essensielle næringsstoffer, ingen essensielle matvarer. Det er millioner av forskjellige måter å sette sammen et godt kosthold på, og jeg trenger bare å få i meg nok av alt hver dag, og ikke for mye av noe over tid.
Prinsippet for god mat er “grovt, grønt og magert”.
Prinsippet for god mat er “nok salt, sukker og fett til at det smaker akkurat riktig”.
Matlaging er fryktelig vanskelig, kjedelig og tidkrevende, takk og lov for at det finnes ferdigmat.
Matlaging følger enkle prinsipper, det føles meningsfullt å gjøre noe så jordnært, det gir meg en utsøkt følelse av mestring, og det er rett og slett gøy å være kreativ.
Foreldre og besteforeldre har helt utdaterte ideer.
Det kan være lurt å lytte til og observere folk som har levd en stund, de må iallfall ha gjort noe riktig. 
Når noen tilbyr meg noe, bør jeg takke ja.
Jeg bestemmer selv hva jeg skal si ja, eller nei, til.
Jeg er villig til å gjøre hva som helst.
Jeg er villig til å gjøre det som skal til.
Jeg er skjør, og når jeg er sulten, må jeg ha mat NÅ. Hvis ikke blir jeg irritabel og svimmel.
Jeg er frisk, jeg får ikke føling som en diabetiker. Jeg er utrolig seig og motstandsdyktig. Det er fint å spise regelmessig, men det går også fint å vente litt på maten. Det får dessuten maten til å smake bedre.
Hvis jeg skal bestemme selv hva jeg skal spise, kommer jeg til å spise potetgull og sjokolade til alle måltider, og det kan jeg ikke. Å planlegge hva jeg skal spise, betyr at jeg må spise røkt kolje og kokt kål til middag hver dag, og det vil jeg ikke.
Når jeg føler meg helt fri til å ta selvstendige valg, gjør jeg jevnt over fornuftige valg. Det er ingen sammenheng mellom det å planlegge og hva man planlegger. Ofte er man nødt til å planlegge for å få til ting man har lyst til, feks en ferie.

Anonymkode: dc66e...4e8

Wow, tusen takk!! Det var veldig hjelpsomt. Skal søren meg inn og lese denne når jeg er litt demotivert.

Takk for at du tok deg tid  

Anonymkode: a0815...fec