Når mannen blir bedre men man fremdeles ikke føler det er bedre...

[AnonymBruker]

Altså. Mannen min var ( er) psykisk syk og det har vært hardt for forholdet da dette først ble funnet ut etter vi giftet oss. ( Alt er jo fint i førsten, ikke sant?) 

Tidvis har han oppført seg på en slik måte at jeg ønsket meg ut av forholdet fordi jeg selv ble psyk av det. Men pga at vi er gift så har jeg ikke gitt opp. 

Nå virker det faktisk som han er blitt mye bedre og han oppfører seg sjeldnere dårlig mot meg. Men mine følelser er ikke blitt bedre!?! Jeg føler fortsatt litt " avsmak" og at jeg ønsker meg ut.. Hva kan jeg gjøre? 

Terapi er en ting.. med andre ting??

Anonymkode: 006fe...686

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå virker det faktisk som han er blitt mye bedre og han oppfører seg sjeldnere dårlig mot meg. Men mine følelser er ikke blitt bedre!?! Jeg føler fortsatt litt " avsmak" og at jeg ønsker meg ut.. Hva kan jeg gjøre? 

Forsøkt parterapi?

Det er tabu (i hvert fall her inne), men det er faktisk viktig å ta vare på seg selv når partner er syk og det er ikke feil å gå hvis man ikke orker, selv om man er gift. Du har jo forsøkt, Bare vær sikker på, for din egen samvittighets skyld, at du kjenner på om du har prøvd "alt".

Anonymkode: 3fa6a...2ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Forsøkt parterapi?

Det er tabu (i hvert fall her inne), men det er faktisk viktig å ta vare på seg selv når partner er syk og det er ikke feil å gå hvis man ikke orker, selv om man er gift. Du har jo forsøkt, Bare vær sikker på, for din egen samvittighets skyld, at du kjenner på om du har prøvd "alt".

Anonymkode: 3fa6a...2ed

Takk for svaret. Vi har ikke forsøkt parterapi, da vi ikke har økonomi til dette. 

Ja både lege og hans terapeut nevner ofte dette med å passe på seg selv, som sagt er jeg jo blitt psyk av det selv med depresjon og angst. 

Å gå på nåler er tungt. Nå er dette riktignok mye bedre, så lenge jeg lar han gjøre som han vil. Og det gjør jeg jo. Han er trofast og lojal, så det er ikke så ille egentlig. Men jeg mister jo bare mer og mer følelsen for ham. Jeg har ikke lenger lyst på ham seksuelt. ( Heller ingen annen altså) Mye av småting som faktisk ER småting kan få meg til å nesten hate ham, selv om jeg ikke viser det. Uff.. Vi har bare vært gift i 5 år også. Sammen i 7 år. Ingen barn.. 

Anonymkode: 006fe...686

[Gjest andysowhat]

Jeg tror bare hjernen din har gjort en permanent endring i tanke strukturen for å overleve situasjonene som har oppstått. Dette er endringer som tar 3 måneder å gjøre. 

Altså om en repeterer et mønster vil hjernen ofte begyne å lage egne signalbroer for å overvåke disse mønstrene. Så det skjer en faktisk fysisk endring i hjernen. 

Det positive med dette er siden hjernen har effektivisert å sende signaler om et type mønster en møter daglig er at den reagerer veldig kjapt med engang den oppdager endringer. Altså med engang en liten endring skjer så legger en merke til det. Altså det er en ting som krever lite effort for å følge med på.

Problemet med dette er at hjernen fortsetter å sende signaler i disse banene selv etter at mønsteret har sluttet å gjenta seg. Den er bare litt dum og vant med å sende signaler gjennom disse effektiviserte banene i hjernen, så en blir liksom på minnet om disse banene på gang på gang. 

Den mest effektive måten å bryte ned slike ting er... Når en føler på disse tankene som er feilaktige, så må en gå dit den feilaktige tanken kommer fra, og på en måte vise hjernen at det den gjør nå er veldig dumt. Gjør du dette intenst i 3 måneder. Så skal de nok være så godt som borte. Siden 3 måneder er som oftest tiden det tar for hjernen å bygge på disse banene. De er noget raskere hos kvinner enn menn however, pga graviditet og mensen feks. 

 

mennesker med fobi gjør slike ting veldig ofte. De har kjempe sterkt fobi mot si feks bananer. De er livredde bananer. Hver gang de føler på frykt om bananer så burde de se på en banan raskest mulig og gjenkjenne at den ikke er farlig. Etter gjentatte ganger med å oppleve at bananer ikke er farlig. Så vil også bananer fobier forsvinne. Eller bare generelt se på bananer her og der at de ikke er farlige. 

Problemet er at vist en person med banan fobi begynner å løpe eller stivner hver gang de ser en banan. Så kommer faktisk hjernen til å tro at den har rett i å skru på disse frykt tankene om bananer, og gjøre disse banan fobi aktige tankene enda kraftigere. 

 

Dette burde du også gjøre litt av. Bli vant med tanken, ikke flykt fra den. Villig møt den og oppsøk den når den dårlige tanken kommer, hjernen kommer til å lære det du prøver å vise den. Behandle den som et tunglært barn. Så tror jeg du er på god vei.

Endret 30. november 2020 av andysowhat

[AnonymBruker]

Jeg tenker som så at du ikke trenger å "prøve alt" før du går. Du har forsøkt noe, og det er godt nok. 
Dere har ikke barn, så du har på en måte ingen hensyn å ta, annet enn til deg selv. 

Jeg tenker at du skriver her for å få bekreftelse på dine følelser, og at det er ok å gå ifra mannen i situasjonen som er. Jeg kan bekrefte at: JA, det er ok. 

Desto lenger du venter, desto hardere vil det bli å gå. 

Anonymkode: d0657...971

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja både lege og hans terapeut nevner ofte dette med å passe på seg selv, som sagt er jeg jo blitt psyk av det selv med depresjon og angst. 

Å gå på nåler er tungt. Nå er dette riktignok mye bedre, så lenge jeg lar han gjøre som han vil. Og det gjør jeg jo. Han er trofast og lojal, så det er ikke så ille egentlig. Men jeg mister jo bare mer og mer følelsen for ham. Jeg har ikke lenger lyst på ham seksuelt. ( Heller ingen annen altså) Mye av småting som faktisk ER småting kan få meg til å nesten hate ham, selv om jeg ikke viser det. Uff.. Vi har bare vært gift i 5 år også. Sammen i 7 år. Ingen barn.. 

Med det du skriver her er jeg ikke i tvil om at det er riktig for deg å gå, så det er mitt råd.

Anonymkode: 3fa6a...2ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker som så at du ikke trenger å "prøve alt" før du går.

Jeg skrev "alt" ikke alt fordi jeg har vært i en litt liknende situasjon selv, og hatt noen runder med mennesker som ikke helt forstår hva dette går i i etterkant. Da er det godt å vite med seg selv at man vet at her prøvde jeg virkelig "alt" i form av det man hadde kapasitet til. Tvil om det vil garantert gnage. Men TS har prøvd, og bør gå.

Anonymkode: 3fa6a...2ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Med det du skriver her er jeg ikke i tvil om at det er riktig for deg å gå, så det er mitt råd.

Anonymkode: 3fa6a...2ed

Hva var det med det jeg skrev som gav deg den tanken? Jeg lurer altså helt seriøst. Ikke fordi det er uforståelig, men fordi jeg ikke trodde det var så ille.. tenkte kanskje noen ville be MEG gjøre noe.. jobbe med noe i meg. For det er jo meg nå...?! Han er jo så mye bedre!

Anonymkode: 006fe...686

[AnonymBruker]

andysowhat skrev (11 minutter siden):

Jeg tror bare hjernen din har gjort en permanent endring i tanke strukturen for å overleve situasjonene som har oppstått. Dette er endringer som tar 3 måneder å gjøre. 

Altså om en repeterer et mønster vil hjernen ofte begyne å lage egne signalbroer for å overvåke disse mønstrene. Så det skjer en faktisk fysisk endring i hjernen. 

Det positive med dette er siden hjernen har effektivisert å sende signaler om et type mønster en møter daglig er at den reagerer veldig kjapt med engang den oppdager endringer. Altså med engang en liten endring skjer så legger en merke til det. Altså det er en ting som krever lite effort for å følge med på.

Problemet med dette er at hjernen fortsetter å sende signaler i disse banene selv etter at mønsteret har sluttet å gjenta seg. Den er bare litt dum og vant med å sende signaler gjennom disse effektiviserte banene i hjernen, så en blir liksom på minnet om disse banene på gang på gang. 

Den mest effektive måten å bryte ned slike ting er... Når en føler på disse tankene som er feilaktige, så må en gå dit den feilaktige tanken kommer fra, og på en måte vise hjernen at det den gjør nå er veldig dumt. Gjør du dette intenst i 3 måneder. Så skal de nok være så godt som borte. Siden 3 måneder er som oftest tiden det tar for hjernen å bygge på disse banene. De er noget raskere hos kvinner enn menn however, pga graviditet og mensen feks. 

 

mennesker med fobi gjør slike ting veldig ofte. De har kjempe sterkt fobi mot si feks bananer. De er livredde bananer. Hver gang de føler på frykt om bananer så burde de se på en banan raskest mulig og gjenkjenne at den ikke er farlig. Etter gjentatte ganger med å oppleve at bananer ikke er farlig. Så vil også bananer fobier forsvinne. Eller bare generelt se på bananer her og der at de ikke er farlige. 

Problemet er at vist en person med banan fobi begynner å løpe eller stivner hver gang de ser en banan. Så kommer faktisk hjernen til å tro at den har rett i å skru på disse frykt tankene om bananer, og gjøre disse banan fobi aktige tankene enda kraftigere. 

 

Dette burde du også gjøre litt av. Bli vant med tanken, ikke flykt fra den. Villig møt den og oppsøk den når den dårlige tanken kommer, hjernen kommer til å lære det du prøver å vise den. Behandle den som et tunglært barn. Så tror jeg du er på god vei.

Oj... Utrolig utfyllende om hjernen, tusen takk! Dette var.. ja, utfyllende. Og faktisk forståelig for meg som har fobier også. Det skal jeg ta med meg og prøve ut! 😊

Anonymkode: 006fe...686

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva var det med det jeg skrev som gav deg den tanken?

At du er blitt syk selv, depresjon og angst. Da har du ikke bare forsøkt, da har du egentlig forsøkt for mye.

Anonymkode: 3fa6a...2ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

At du er blitt syk selv, depresjon og angst. Da har du ikke bare forsøkt, da har du egentlig forsøkt for mye.

Anonymkode: 3fa6a...2ed

Da forstår jeg. Takk!  Du har rett.. jeg har faktisk forsøkt i flere år ♥️

Anonymkode: 006fe...686