Føler meg elendig

[AnonymBruker]

Jeg har i det siste mistet energien og overskuddet til å «stulle og stelle» hjemme utover det man bør ordne, som vanlig rydding, vasking og middagslaging. Det har vel noe med at jeg har en baby på 7 måneder å gjøre. Han er en fin god gutt, og jeg er heldig og har egentlig tenkt at jeg gjør det jeg klarer, prøver å ikke stresse og bare kose meg. Har også en gutt fra før som er . Min mann sliter litt psykisk og jeg føler det også har tatt på å prøve å være der for han. 
 

Jeg føler meg helt tappet for krefter og lyst til å ordne hjemme. Min mann påpekte at jeg så si aldri lager vafler, pannekaker eller tenner stearin lys. Jeg sysler ikke med noe typisk «Home maker» opplegg, strikker ikke, syr ikke, får ikke til å ordne juleverksted, har ingen hobbysaker som silkepapir og sånt opplegg og ødelegger ofte middagen når jeg prøver å lage det. Føler meg som en elendig mamma og partner. Skulle ønske jeg kunne ha det der genet i meg. Før gjorde jeg det mere, ordnet julekalender og i dag minnet Facebook meg på at jeg for 7 år siden skrev en post om at jeg hadde bakt pepperkaker, drakk gløgg og hadde pyntet til jul 30 november.
 

Dette var før jeg fikk barn, da klarte jeg liksom å ordne hjemme. Nå som jeg har en familie kommer det så fort alt sammen og jeg føler jeg sjelden klarer å komme i forkant. Jeg tenker liksom ikke på det, utsetter det og «skal bare». Jeg ville liksom ikke pynte til jul før det luktet nydelig rent her hjemme, men jeg klarer jo ikke vaske hele leiligheten iløpet av den tiden mannen er på jobb og eldste er i bhg. Har prøvd det før og da går det utover bebis som ikke får dekket sine behov, så jeg har tenkt at da er det best for alle at jeg ikke gaper over for mye. Prøvde å gjøre en ting hver dag denne uken, også skled det ut og jeg ble ikke ferdig..

Så føler jeg meg SÅ elendig, får så dumme tanker om at jeg er elendig og håpløs, blir fortvilet og tenker i en flyktig tanke at jeg bare burde hoppe av taket eller noe. Jeg mener jo selvfølgelig ikke det, men jeg har en elendig mestringsstrategi til tider hvor jeg tenker selv destruktive tanker når ting går meg imot og jeg føler jeg ikke mestrer. Sier ikke dette til noen, for det å være så svak og tenke noe så dumt og destruktivt er jo bare håpløst svakt å tenke. Folk lider og her går jeg og synes synd på meg selv liksom, for noe idioti. Samboeren sliter med å bearbeide en vond barndom og jeg gråter av at jeg ikke får til å ordne hjemme liksom.. 

Så er jeg så dum at jeg ser på SoMe og ser at «alle» har pyntet til jul. Møter kompisen til eldste guttungen og de har selvfølgelig pyntet til jul og bakt pepperkaker allerede.. 

Dette ble bare oppgulp av en selvmedlidende drittkjerring som burde satt mere pris på hva hun har. Ser du, nå begynner jeg igjen..😖
 

 

Anonymkode: 82899...417

[AnonymBruker]

Det er ikke gode følelser du sliter med!

Jeg vil oppfordre deg til å begynne å fokusere på det du klarer å gjøre, i stedet for å ha fokuset på det du ikke klarer!  Rett og slett snu tankegangen din 180 grader rundt.
 

Ved å hele tiden fokusere på det du ikke klarer vil du trykke deg selv lenger og lenger ned i gjørma, du vil bli ekstra sliten, miste alt overskudd, og kanskje til og med bli deprimert.

I motsatt tilfelle, der du fokuserer på det du klarer å gjøre, vil du oppleve økt mestringsfølelse, du vil gradvis bli mindre sliten, etterhvert får du mer overskudd, og dermed vil du også klare mer.

Jeg vil bruke mer selv som et eksempel.
Jeg var skikkelig syk, og var sliten, lei, og deprimert.  Jeg klarte "ingenting".
Så snudde jeg tankegangen min.
Jeg klarte å gå 10 meter, hente inn posten, og gå 10 meter tilbake igjen, så da gjorde jeg det. 
Jeg klarte å ta en dusj, så da gjorde jeg det
Jeg klarte å sitte i sofaen noen timer, i stedet for å ligge i senga, så da gjorde jeg det

En uke senere klarte jeg å gå 20 meter x 2, klarte å lage meg egen lunsj...  alle bittesmå steg og fremskritt så jeg på som en stor seier. 
Gradvis opplevde jeg at jeg ble sterkere, klarte mer, og gjorde mer.
Det gikk med små museskritt, men det gikk fremover.
Hvordan mestringsfølelse, og også mangel på denne, påvirker oss i hverdagen er undervurdert.

Anonymkode: 552ac...2e3

[AnonymBruker]

Kan ikke mannen din lage sine egne vafler hvis han har så lyst på det? 🙄

Anonymkode: df73f...0e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Kan ikke mannen din lage sine egne vafler hvis han har så lyst på det? 🙄

Anonymkode: df73f...0e7

Ja, det kan man jo si. 
Han hadde en vond barndom, og mener det burde være mere iboende meg som vokste opp i ett helt hjem med laging av vafler og Pynting til jul og skiturer, så det bør liksom falle naturlig for meg å gjøre disse tingene for mine barn igjen. Så når det ikke gjør det døler jeg meg elendig..

TS

Anonymkode: 82899...417

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det er ikke gode følelser du sliter med!

Jeg vil oppfordre deg til å begynne å fokusere på det du klarer å gjøre, i stedet for å ha fokuset på det du ikke klarer!  Rett og slett snu tankegangen din 180 grader rundt.
 

Ved å hele tiden fokusere på det du ikke klarer vil du trykke deg selv lenger og lenger ned i gjørma, du vil bli ekstra sliten, miste alt overskudd, og kanskje til og med bli deprimert.

I motsatt tilfelle, der du fokuserer på det du klarer å gjøre, vil du oppleve økt mestringsfølelse, du vil gradvis bli mindre sliten, etterhvert får du mer overskudd, og dermed vil du også klare mer.

Jeg vil bruke mer selv som et eksempel.
Jeg var skikkelig syk, og var sliten, lei, og deprimert.  Jeg klarte "ingenting".
Så snudde jeg tankegangen min.
Jeg klarte å gå 10 meter, hente inn posten, og gå 10 meter tilbake igjen, så da gjorde jeg det. 
Jeg klarte å ta en dusj, så da gjorde jeg det
Jeg klarte å sitte i sofaen noen timer, i stedet for å ligge i senga, så da gjorde jeg det

En uke senere klarte jeg å gå 20 meter x 2, klarte å lage meg egen lunsj...  alle bittesmå steg og fremskritt så jeg på som en stor seier. 
Gradvis opplevde jeg at jeg ble sterkere, klarte mer, og gjorde mer.
Det gikk med små museskritt, men det gikk fremover.
Hvordan mestringsfølelse, og også mangel på denne, påvirker oss i hverdagen er undervurdert.

Anonymkode: 552ac...2e3

Tusen takk for ett veldig fint svar! Jeg skal minne meg på dine ord når jeg tenker så negativt..!😊❤️
 

TS

Anonymkode: 82899...417

[Gjest WhisperingWind]

Har mannen hjerne og hender? 

Da klarer han å lage alt du gjorde og tenne stearinlys også. 

Fuck alt annet. 

Du har en 7 mnd gammel baby. Det er slitsomt som faen og ungen din bryr seg ikke en døyt om noe annet enn dere, mat og stimulering. 

Du blir litt mer deg selv igjen når ungen er i bhg, du er tilbake på jobb og ungen får mer rutiner og normal søvn rytme. 

 

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det kan man jo si. 
Han hadde en vond barndom, og mener det burde være mere iboende meg som vokste opp i ett helt hjem med laging av vafler og Pynting til jul og skiturer, så det bør liksom falle naturlig for meg å gjøre disse tingene for mine barn igjen. Så når det ikke gjør det døler jeg meg elendig..

TS

Anonymkode: 82899...417

Pisspreik. 

Jeg ble utsatt for omsorgssvikt siden jeg ble født. Er da ikke mannen min sin oppgave og dille med meg for det om. 

Har JEG lyst på kakemenn og julestemning så fikser jeg det fint selv. 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ja, det kan man jo si. 
Han hadde en vond barndom, og mener det burde være mere iboende meg som vokste opp i ett helt hjem med laging av vafler og Pynting til jul og skiturer, så det bør liksom falle naturlig for meg å gjøre disse tingene for mine barn igjen. Så når det ikke gjør det døler jeg meg elendig..

TS

Anonymkode: 82899...417

Jeg hadde også en vond barndom. Mange har hatt det. Psykisk sykdom og angst kan ramme mange, men det er IKKE en unnskyldning til å behandle andre dårlig. Han må også ta ansvar for sitt eget liv. Dersom vafler, tente lys og pynt er viktig for ham kan han gjøre det selv

Anonymkode: df73f...0e7

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er ikke en gang desember. Det er helt normalt å ikke ha pynta til jul! Jeg har ikke pynta til jul enda, og har ikke tenkt å gjøre det før en uke før jul. Juletre blir det ikke her før 23. desember. Hva er vitsen med å gjøre alt på forskudd? Folke eier jo ikke tålmodighet lenger. Du får bare si at du gjør det på den tradisjonelle måten, nemlig at du ikke pynter til jul før det faktisk er jul. 

Og mannen din får lage seg vafler sjæl.

[AnonymBruker]

Men ts, da. 

Du har nettopp gått gjennom ditt livs hardeste fysiske påkjenning. Det er ikke DU som skal lage vafler, tenne lys og vaske til jul. Det skal den i familien som ikke i 9 måneder har generert og bært rundt på 4 kg lite menneske for så å skvise det ut av en trang kroppsåpning og matet det i månedsvis.

Det er viktig at du husker at dine krefter er begrensede. Klarer du ikke noe? Neivel. Da gjør du det ikke. Det er ikke lov å føle skam eller skyld fordi en er menneskelig. Shopping, julepynting, middagslaging, husvask? Helt uvesentlige ting. Dette er noe de fleste av oss lærer med et vondt og langvarig smell. Før dette smellet tror vi vaska, julepynta hus er av betydning. Etterpå ser vi på mennesker som tror det er av betydning som var de aliens. Da vet vi at kun en ting er av betydning her i livet: at helsa holder.

Gi slipp på alle oppgavene. Ikke deleger dem til mannen - det er ikke din oppgave. Bare slipp dem. La dem ligge. Han vil plukke dem opp gitt lang nok tid. Da vil han innse at dette er hans oppgaver.

Anonymkode: 07d47...22f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, det kan man jo si. 
Han hadde en vond barndom, og mener det burde være mere iboende meg som vokste opp i ett helt hjem med laging av vafler og Pynting til jul og skiturer, så det bør liksom falle naturlig for meg å gjøre disse tingene for mine barn igjen. Så når det ikke gjør det døler jeg meg elendig..

TS

Anonymkode: 82899...417

Så ufølsomt av han... Høres ut som han har «lov» til å ha det dårlig, mens du skal være supermenneske. Vet du, det er hver sin gang å ikke ha det bra, og du er god nok som du er ♥️

Pust med magen, lag jul i eget tempo, sikker på at barna dine har det supert. Skru av SoMe. Livet er ingen konkurranse, du skal også ha det bra. Vi er tusener av mødre som deg! 

Anonymkode: b4ba3...25b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tusen takk for ett veldig fint svar! Jeg skal minne meg på dine ord når jeg tenker så negativt..!😊❤️
 

TS

Anonymkode: 82899...417

Jeg håper du klarer det, for det kommer til å bety så veldig mye for deg om du gjør det!

Hva så om du "bare" klarer de letteste og mest hverdagslige oppgavene i hjemmet nå?
Du klarer de letteste og mest hverdagslige oppgavene i hjemmet!  Det er jo kjempeflott! 

Hvis noen synes det er utilstrekkelig er det deres problem, ikke ditt!
Du har gjort det du kan, og det er mer enn bra nok.

 

 

Anonymkode: 552ac...2e3

[AnonymBruker]

Jeg føler det hjelper meg å tilpasse litt hvem jeg følger på sosiale media. Det gjelder egentlig alt av glansbilder Både interiør, kropp, hva som helst. Så jeg følger helst kontoer med allslags normale kropper. På samme måte luker jeg gjerne ut de som poster bare perfekte interiørbilder og pynt.

Kan ellers anbefale Fb-grupper som "Family Living - The True Story", der folk poster dønn ærlige innblikk i deres hektiske hverdag med barn og kjæledyr og full rulle. Veldig mye gjenkjennbart og morsomt😊 Bare for å få den der "åh, så godt at det ikke er bare jeg som ikke strekker helt til på dette".

Anonymkode: 0bdc4...4e6

[GammelKaktus]

Er da ikke ditt ansvar å stille opp med vafler og "hjemmehygge" for å bøte på din manns barndom. En voksen mann som går rundt å gnåler for at han forventer at du skal ordne opp alt, han for heller gå i terapi for du kan ikke fikse hans problemer uansett hvor mange vafler du trykker i trynet på han. Å ha hatt en dårlig barndom gir han ikke rett til å gi deg dårlig samvittighet for at du har lite energi for tiden bare klarer det mest nødvendigste. Din hovedprioritet er og skal være barna så må han ta seg i nakken og innse at han ikke er det forsømte barnet lenger og at han faktisk er en far med to hender og evne til å google vaffel oppskrift.

Nå skal du ta vare på deg og barna og gjøre det du orker uten å få dårlig samvittighet. Du er sammen med en voksen mann som faktisk må stille opp når du trenger det. Pass på at han ikke bruker den dårlige barndommen "mot" deg for å manipulere deg til å gjøre det han "trenger".