AnonymBruker Skrevet 29. november 2020 #1 Skrevet 29. november 2020 Hei. Usikker på hvilket emne jeg skulle legge denne under, men la gå. Jeg har en søster som i alle år har vært sprudlende, åpen, arbeidsom og velstelt. Veldig utadvendt og godt likt, men ikke så flink til å holde på relasjonene, så det ble mange utskiftninger av vennskap opp gjennom årene. Etterhvert begynte hun å ruse seg litt på fest. Hasj og kokain såvidt jeg vet. Det gikk nedover med den psykiske helsen, selv om det tok tid før vi forsto det. Hun har fått diagnosen bipolar etter mange år inn og ut av psykiatrisk, men fortsatte å ruse seg hver gang hun kom ut. Påsto alltid at sovemedisiner var det eneste som fikk henne til å føle seg normal og oppegående, men var fremdeles den samme gamle, altså vi kunne snakke sammen om dagligdagse ting og hun viste interesse for mitt liv. De siste to årene har hun vært innlagt kontinuerlig på psykiatrisk. Hun har prøvd de fleste medisiner, og fått gjentatte behandlinger med elektrosjokk. Men hun har bare blitt verre, og idag fremstår hun som "gal", hun er aggressiv, bryr seg ikke om personlig hygiene, og klarer seg overhodet ikke selv. Kan ikke føre en samtale i stort mer enn et minutt eller to før hun avbryter eller faller ut. Påstår at de på sykehuset tvinger henne til å spise avføring, og påstår at hun ser skrift på veggene som forteller henne ting. Mitt spørsmål er om noen mennesker bare blir ødelagt psykisk og at det da ikke finnes noe håp for at de skal bli bedre? De sier på sykehuset at hun har en alvorlig sinnslidelse, men sier ikke så mye om prognose/om hun noen gang kan fungere ok igjen. Jeg blir usikker på om man skal kjempe for/kreve annen behandling, eller om alt håp virkelig er ute, og hun har blitt nærmest tilbakestående for alltid? Anonymkode: f8fcc...ac1
Missk89 Skrevet 29. november 2020 #2 Skrevet 29. november 2020 Her har nok de psykiske lidelsene ligget å ventet, dette kan bli trigget av rus. Riktig medisinering vil nok kunne hjelpe henne men hun vil nok desverre aldri bli seg selv 100% igjen. 6
AnonymBruker Skrevet 29. november 2020 #3 Skrevet 29. november 2020 Missk89 skrev (4 minutter siden): Her har nok de psykiske lidelsene ligget å ventet, dette kan bli trigget av rus. Riktig medisinering vil nok kunne hjelpe henne men hun vil nok desverre aldri bli seg selv 100% igjen. Takk for svar. Har ikke noe håp om at hun feks skal klare å komme seg i arbeid igjen, men hadde håpet at man kunne være sammen med henne uten at hun fremstår som totalt ustabil og "splitter pine gal", at hun skal kunne ha kontakt med sønnen som snart er voksen, og at hun kan leve noe som ligner på et liv, utenfor institusjon. Men begynner å miste litt håpet 💔 Anonymkode: f8fcc...ac1
Missk89 Skrevet 29. november 2020 #4 Skrevet 29. november 2020 Det som hjelper er å følge med og oppdatere legen/psykolog om evt eskalering. Driver hun med rus nå? Om du ønsker noen å snakke med så du gjerne sende meg en pm, har to slike tilfeller i familien selv.
AnonymBruker Skrevet 29. november 2020 #5 Skrevet 29. november 2020 Missk89 skrev (20 minutter siden): Det som hjelper er å følge med og oppdatere legen/psykolog om evt eskalering. Driver hun med rus nå? Om du ønsker noen å snakke med så du gjerne sende meg en pm, har to slike tilfeller i familien selv. Tusen takk. Vi bor i forskjellige deler av landet, så det er vanskelig å følge godt opp. Hun har akkurat blitt flyttet til omsorgsbolig hvor hun blir fulgt opp, men de kan ikke feks tvinge henne til å ta medisiner der. Tror ikke at hun er istand til å farte rundt etter dop egentlig, men hun har anledning til å dra ut som hun vil. De ansatte der ba oss om å sende en bekymringsmelding angående situasjonen, da de mener at hun egentlig ikke er istand til å bo slik. Men hun har jo ikke akkurat blitt bedre av alle årene på sykehus.. Håper at dine familiemedlem kommer seg ❤️ Anonymkode: f8fcc...ac1
AnonymBruker Skrevet 29. november 2020 #6 Skrevet 29. november 2020 Min tante har ruser seg i over 30 år og er veldig ødelagt. Er nok bipolar lidelse og diverse andre ting her også. Hun fungerer ikke i samfunnet og er naturlig nok ufør. Anonymkode: 5fdf5...ea1
President Chimp Skrevet 30. november 2020 #7 Skrevet 30. november 2020 Jeg tror at rus har en evne til å forsterke sinnslidelser, rett og slett pga mekanismene det påvirker i hjernen. Spesielt kokain og den type ting som påvirker den kjemiske balansen av serotonin. Vi trenger noe som fungerer som et anker mot virkeligheten, og for oss vanlige er det andre mennesker og de vi er glad i som er rundt oss. Rus kan erstatte dette ankeret, men forskjellen er at rus kan forsterke konklusjoner vi selv har tenkt oss, som kanskje ikke er rot i virkeligheten. Jeg kjenner en som mener han jobber for FN og får lønn derfra for hans hardt arbeid med å tenke ut løsninger på verdens problemer. Denne informasjonen oversendes naturligvis trådløst via satellitter. I realiteten mottar han trygd. Når han da har slike vrangforestillinger og tar rus som gir han masse dopamin så forsterker dette følelsen av at «dette er logisk og riktig». 3
AnonymBruker Skrevet 30. november 2020 #8 Skrevet 30. november 2020 Har noen andre i familien bipolar lidelse? Det er så vidt meg bekjent ikke noen sammenheng med rusutløst bipolar lidelse. I tillegg til de kliniske trekkene, har det jo også nevrobiologiske trekk, og kan derfor respondere godt på riktig behandling. Det er gjerne flere i familien som har bipolar lidelse. Uansett... Det er ikke uvanlig at personer som sliter psykisk tyr til rus, enten for å døyve symptomtrykket eller noe annet. Ut ifra det du sier er hun jo svært plaget av sin grunnlidelse - bipolar lidelse. Og nei, alt håp er ikke ute, og dere som er familie skal slettes ikke miste dette håpet. Det kan ta mange år før hun blir stabil, og muligens er problemene hennes mer sammensatt, men det er ikke slik at hun er tilbakestående bare fordi hun sliter med en sykdom. Anonymkode: 12923...f43 2
AnonymBruker Skrevet 30. november 2020 #9 Skrevet 30. november 2020 Så leit å høre. Men som de her sier så er grunn diagnosen bipolar det som forårsaker " galskapen" hun kan bli bedre. Les boken i morgen var jeg alltid en løve av Arnhild lauveng, den omhandler en som var dypt inne i psykiatrien, men som ble frisk. En bra og viktig bok som kan hjelpe med å forstå mer. Om du har mulighet til å ha en dialog med legene som følger henne opp kan det være nyttig. Du kan bidra med hvordan hun er mår hun ikke er innlagt. Det å ruse seg trenger ikke å få store konsekvenser for psyken. Jeg holdt på i flere år med diverse ting, men så sluttet jeg, og nå noen år etterpå holder jeg på med en mastergrad ( sier ikke at det kan få negative konsekvenser) Så det er håp for henne 🙂🌺 Anonymkode: ccf55...e93 1
AnonymBruker Skrevet 30. november 2020 #10 Skrevet 30. november 2020 Min mor har ruset seg på alkohol hele livet. Hun er så ødelagt at hun aldri vil ble normal igjen! Anonymkode: 0fcb1...f40
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2020 #11 Skrevet 1. desember 2020 Går hun på medisiner? Noen ganger gis det feil medisin og folk får større problemer enn de hadde i utgangspunktet. Jeg har sett folk langt nede og i psykoser, har møtt dem senere hvor de har vært mye bedre. Vet også om folk som har kommet seg tilbake i arbeidslivet. Anonymkode: 4c285...7de 1
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2020 #12 Skrevet 12. desember 2020 President Chimp skrev (På 30.11.2020 den 9.04): Jeg tror at rus har en evne til å forsterke sinnslidelser, rett og slett pga mekanismene det påvirker i hjernen. Spesielt kokain og den type ting som påvirker den kjemiske balansen av serotonin. Vi trenger noe som fungerer som et anker mot virkeligheten, og for oss vanlige er det andre mennesker og de vi er glad i som er rundt oss. Rus kan erstatte dette ankeret, men forskjellen er at rus kan forsterke konklusjoner vi selv har tenkt oss, som kanskje ikke er rot i virkeligheten. Jeg kjenner en som mener han jobber for FN og får lønn derfra for hans hardt arbeid med å tenke ut løsninger på verdens problemer. Denne informasjonen oversendes naturligvis trådløst via satellitter. I realiteten mottar han trygd. Når han da har slike vrangforestillinger og tar rus som gir han masse dopamin så forsterker dette følelsen av at «dette er logisk og riktig». Herlighet det høres jo helt sykt ut. Utrolig at det går an å bli sånn 😳 det er skremmende. Anonymkode: 7767b...2e3
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2020 #13 Skrevet 12. desember 2020 AnonymBruker skrev (På 30.11.2020 den 22.23): Så leit å høre. Men som de her sier så er grunn diagnosen bipolar det som forårsaker " galskapen" hun kan bli bedre. Les boken i morgen var jeg alltid en løve av Arnhild lauveng, den omhandler en som var dypt inne i psykiatrien, men som ble frisk. En bra og viktig bok som kan hjelpe med å forstå mer. Om du har mulighet til å ha en dialog med legene som følger henne opp kan det være nyttig. Du kan bidra med hvordan hun er mår hun ikke er innlagt. Det å ruse seg trenger ikke å få store konsekvenser for psyken. Jeg holdt på i flere år med diverse ting, men så sluttet jeg, og nå noen år etterpå holder jeg på med en mastergrad ( sier ikke at det kan få negative konsekvenser) Så det er håp for henne 🙂🌺 Anonymkode: ccf55...e93 Å du heter V??? Anonymkode: 7767b...2e3
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2020 #14 Skrevet 12. desember 2020 AnonymBruker skrev (På 29.11.2020 den 16.27): Hei. Usikker på hvilket emne jeg skulle legge denne under, men la gå. Jeg har en søster som i alle år har vært sprudlende, åpen, arbeidsom og velstelt. Veldig utadvendt og godt likt, men ikke så flink til å holde på relasjonene, så det ble mange utskiftninger av vennskap opp gjennom årene. Etterhvert begynte hun å ruse seg litt på fest. Hasj og kokain såvidt jeg vet. Det gikk nedover med den psykiske helsen, selv om det tok tid før vi forsto det. Hun har fått diagnosen bipolar etter mange år inn og ut av psykiatrisk, men fortsatte å ruse seg hver gang hun kom ut. Påsto alltid at sovemedisiner var det eneste som fikk henne til å føle seg normal og oppegående, men var fremdeles den samme gamle, altså vi kunne snakke sammen om dagligdagse ting og hun viste interesse for mitt liv. De siste to årene har hun vært innlagt kontinuerlig på psykiatrisk. Hun har prøvd de fleste medisiner, og fått gjentatte behandlinger med elektrosjokk. Men hun har bare blitt verre, og idag fremstår hun som "gal", hun er aggressiv, bryr seg ikke om personlig hygiene, og klarer seg overhodet ikke selv. Kan ikke føre en samtale i stort mer enn et minutt eller to før hun avbryter eller faller ut. Påstår at de på sykehuset tvinger henne til å spise avføring, og påstår at hun ser skrift på veggene som forteller henne ting. Mitt spørsmål er om noen mennesker bare blir ødelagt psykisk og at det da ikke finnes noe håp for at de skal bli bedre? De sier på sykehuset at hun har en alvorlig sinnslidelse, men sier ikke så mye om prognose/om hun noen gang kan fungere ok igjen. Jeg blir usikker på om man skal kjempe for/kreve annen behandling, eller om alt håp virkelig er ute, og hun har blitt nærmest tilbakestående for alltid? Anonymkode: f8fcc...ac1 Jesus kan helbrede alt 😇🥰🙏🏻❤️ Anonymkode: dc7fe...88e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå