Jeg tror ikke det er bare positivt at " skolene for funksjonshemmede er borte"

[AnonymBruker]

Jeg har sikkert en veldig upopulær mening. og mange funkjonshemmede jobber mot at skolene ikke skal sette folk i bås og at alle skal gå på samme skole.  og i " normale" klasser.  Noe som er bra , ,men er det bare positivt?

Jeg er født med diagnosen cp. Dette påvirker gange ( går litt med helpemidler) men sitter mest i rullestol. Det påvirker også synet og håndmotorikken min. Jeg fulgte det samme pensumet og hadde en assistent som hjalp meg å skrive ( tidlig 2000 tall) . faglig fungerte jeg greit. Men hadde litt vanskeligere for å lære. og det tok litt lenger tid for meg. Men hadde de samme bøkene of fulgte det samme opplegget. 

Jeg husker skoletiden som en utrolig mørk tid. Jeg følte fort at jeg var annerledes.  Jeg husker jeg satt på benk i friminuttene og så  på de andre barna spille fotball. Eller andre ballspill.  Jeg følte mye på at jeg var den enste som ikke var flink nok å greide å hoppe hoppetau.  jeg ble fort utrolig ensom og jentene i klassen syntes ikke det var noe kult å henge med meg. Noen ganger prøvde jeg å gå etter jentene i klassen med rullatoren min for å bli med og leke med de andre. men jeg gikk så sakte.  Hver gang jeg spurte om å være med å leke fikk jeg som svar " det går ikke nå fordi vi må forte oss" Jeg ble etterhvert så ensom at jeg kunne føle tomhetsfølelsen gnage langt inn i magen. Jeg mistet helt troen på meg selv av å hele tiden ikke få til det samme som de andre. Jeg ble tatt ut av gymmen for å heller tøye med en assistent på et rom. Jeg følte meg dårligere enn de andre. Og det var en følelse jeg kjente mye på.  Jeg ble innesluttet og stille av meg. de gangene jeg snakket høyt i klassen lo alle av meg. Noe som gjorde meg enda mer nervøs neste gang jeg skulle ha en fremføing. 

Ensomheten var som å ta og føle på helt til jeg begynte på vgs. Den første sterke depresjonen kom som 7 åring. Da jeg hadde opererert halve kroppen.  var borte fra skolen en lang periode. Kom tilbake og hadde begge beina i gips og satt i rullestol. Jeg ble kjørt ut i rullestolen på vinteren av assistenten og satt ute. defra var min aktivitet å se på de andre. 

Jeg har opp i gjennom blitt kjent med andre som har cp og de forteller om den samme barndommen preget av sterk ensomhet og lite venner.

  Før i tiden ble man sendt på egne skoler om man hadde funkjonshemminger. på en måte er det bra det ikke er slik lenger. Men på en annen side slapp man hele tiden å føle seg annerledes fordi man ikke fikk det til samme som de andre barna.  Og man hadde noen å snakke og dele skoledagen med som var litt lik en selv. Hadde det kankje ført til mindre nedelagsfølelse og mindre ensomhet og mer mestringsfølelse for disse barna ? Oplever man mye mobbing og ensomhet i skolen kan man fort få et dårlig selvbilde som igjen kan prege en som voksen.

Anonymkode: 52808...c65

[AnonymBruker]

Er enig på en måte. Mamma til en som kom i spesial klasse.   Hun var mye ensom på vanlig skole . Passet ikke inn ble mobbet og lærere syntes hun ikke kunne noe eller kunne bli noe.  Vi kommer i spesial kasse op en skole lengre unna . Der stor trives hun fikk mange venner  . Men det faglige sugde. Hun er  smart og normal iq men austist  og adhd .   Hun lærte seg mere selv en de lærte henne på skolen. Det ble det samme som skjedde vært år i 5 år  ikke noe nytt de lærte henne. Og da satt hun seg litt på bakbeina ble skole lei.  Hjalp når hun kom på videre  er bra nå som hun jobber. . Den spesial klassen var super for det sosiale og venner pluss mestring. Men faglig . Nope  

Anonymkode: 1874d...791

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fint at alle i utgangspunktet har en naturlig plass i enhetsskolen. At vi forventer at vi skal klare å inkludere alle. Samtidig synes jeg det bør være tilgjengelig nok ressurser at de barna som da ikke får det de trenger i den offentlige skolen, får et tilbud som er mer tilpasset dem, enten det er dager i løpet av uka på gårder, skoler tilpasset de med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelsen, eller utfordrende atferd som går utover andre. 

Så heia enhetsskolen, men det trengs et større mangfold av tilbud og mer penger inn i skolen. 

Anonymkode: e4c66...ebd

[AnonymBruker]

Er egentlig enig med deg, vi hadde en slik skole rett ved siden av vår, og det lå inntil slik at man kunne løpe her og der og leke med hverandre som vi ville. Jeg er vokst opp med at de barna med funksjonshemninger gikk på den skolen, og vi hadde "samvær" i blant, og det var helt normalt. Som barn skjønte jeg raskt at de var annerledes,men jeg så ikke på det som noe negativt. Bare at de trengte hjelp til ting som ikke alle andre trengte hjelp til. 

I ettertid tenkte jeg at det var smart slik, for da kunne ressursene brukes der det hørte hjemme, samtidig som at vi barna så hverandre hele tiden. 

Enhetsskolen er et fint konsept, men jeg ser også min niese som sliter veldig, at det ikke er så lett når hun føler seg utenfor og hele tiden sammenligner seg med "de normale". 

Anonymkode: eb237...fd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Er enig på en måte. Mamma til en som kom i spesial klasse.   Hun var mye ensom på vanlig skole . Passet ikke inn ble mobbet og lærere syntes hun ikke kunne noe eller kunne bli noe.  Vi kommer i spesial kasse op en skole lengre unna . Der stor trives hun fikk mange venner  . Men det faglige sugde. Hun er  smart og normal iq men austist  og adhd .   Hun lærte seg mere selv en de lærte henne på skolen. Det ble det samme som skjedde vært år i 5 år  ikke noe nytt de lærte henne. Og da satt hun seg litt på bakbeina ble skole lei.  Hjalp når hun kom på videre  er bra nå som hun jobber. . Den spesial klassen var super for det sosiale og venner pluss mestring. Men faglig . Nope  

Anonymkode: 1874d...791

For et barn som i tillegg har lærevansker så er spesialskolen super for mestringsfølgelse også på det faglige plan.

Anonymkode: 55830...1c3

[AnonymBruker]

Jeg jobber på en vidergående skole. Der har vi en base for handikappede. Mange av de kan ikke snakke og sitter i rullestol. Må mates og ha full pleie. Skjønner ikke helt hva de gjør der. Ingen av de andre elevene har noe kontakt med de. 

Anonymkode: 424a6...05e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

For et barn som i tillegg har lærevansker så er spesialskolen super for mestringsfølgelse også på det faglige plan.

Anonymkode: 55830...1c3

Joda . Men når du egentlig er ganske smart  men  du ikke får   lært mere bare mye av det samme . Blir det kjedelig.  

Anonymkode: 1874d...791

[AnonymBruker]

Er selv døv, min funksjons nedsettelse ble oppdaget seint.

for min del betydde det x antall møter med ppt som mine foreldre ikke viste om..

lærer som mobbet og oppfordret medelever til å mobbe. 
 

alle årene på skolen var ensomme, faglig svak siden jeg ikke fikk med meg så mye... 

da hørselstapet ble oppdaget ble det bare verre, en ny grunn til å mobbe/ overse. Lærere som var taffate og mest interessert i de poppulære ... 

byttet til døveskole illøpet av ungdomsskolen, lærte språket, ble inkludert, ble sett av lærerne mm...

hadde det ikke vert for den skolen hadde jeg sansynligvis vert et ufør nervevrak i dag. 
 

enhetsskolen er en utopi, den fungerer ikke på noe vis godt nok for de som trenger den. En ekstra utfordring er jo også at de faglige miljøene gikk i oppløsning, hvor skal nærskolene hente hjelp PR i dag?

Anonymkode: 0ff27...5a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har sikkert en veldig upopulær mening. og mange funkjonshemmede jobber mot at skolene ikke skal sette folk i bås og at alle skal gå på samme skole.  og i " normale" klasser.  Noe som er bra , ,men er det bare positivt?

Jeg er født med diagnosen cp. Dette påvirker gange ( går litt med helpemidler) men sitter mest i rullestol. Det påvirker også synet og håndmotorikken min. Jeg fulgte det samme pensumet og hadde en assistent som hjalp meg å skrive ( tidlig 2000 tall) . faglig fungerte jeg greit. Men hadde litt vanskeligere for å lære. og det tok litt lenger tid for meg. Men hadde de samme bøkene of fulgte det samme opplegget. 

Jeg husker skoletiden som en utrolig mørk tid. Jeg følte fort at jeg var annerledes.  Jeg husker jeg satt på benk i friminuttene og så  på de andre barna spille fotball. Eller andre ballspill.  Jeg følte mye på at jeg var den enste som ikke var flink nok å greide å hoppe hoppetau.  jeg ble fort utrolig ensom og jentene i klassen syntes ikke det var noe kult å henge med meg. Noen ganger prøvde jeg å gå etter jentene i klassen med rullatoren min for å bli med og leke med de andre. men jeg gikk så sakte.  Hver gang jeg spurte om å være med å leke fikk jeg som svar " det går ikke nå fordi vi må forte oss" Jeg ble etterhvert så ensom at jeg kunne føle tomhetsfølelsen gnage langt inn i magen. Jeg mistet helt troen på meg selv av å hele tiden ikke få til det samme som de andre. Jeg ble tatt ut av gymmen for å heller tøye med en assistent på et rom. Jeg følte meg dårligere enn de andre. Og det var en følelse jeg kjente mye på.  Jeg ble innesluttet og stille av meg. de gangene jeg snakket høyt i klassen lo alle av meg. Noe som gjorde meg enda mer nervøs neste gang jeg skulle ha en fremføing. 

Ensomheten var som å ta og føle på helt til jeg begynte på vgs. Den første sterke depresjonen kom som 7 åring. Da jeg hadde opererert halve kroppen.  var borte fra skolen en lang periode. Kom tilbake og hadde begge beina i gips og satt i rullestol. Jeg ble kjørt ut i rullestolen på vinteren av assistenten og satt ute. defra var min aktivitet å se på de andre. 

Jeg har opp i gjennom blitt kjent med andre som har cp og de forteller om den samme barndommen preget av sterk ensomhet og lite venner.

  Før i tiden ble man sendt på egne skoler om man hadde funkjonshemminger. på en måte er det bra det ikke er slik lenger. Men på en annen side slapp man hele tiden å føle seg annerledes fordi man ikke fikk det til samme som de andre barna.  Og man hadde noen å snakke og dele skoledagen med som var litt lik en selv. Hadde det kankje ført til mindre nedelagsfølelse og mindre ensomhet og mer mestringsfølelse for disse barna ? Oplever man mye mobbing og ensomhet i skolen kan man fort få et dårlig selvbilde som igjen kan prege en som voksen.

Anonymkode: 52808...c65

Det finnes spesialskoler og vanlige skoler med spesialavdeling. Supert opplegg. Annerledes barn trenger også anerledes venner. Og de er flinke til å akseptere hverandres utfordringer og hjelpe hverandre. Håper ikke disse forsvinner for det er som du sier helt håpløst å være anerledes når alle andre fungerer godt. Det blir ensomt. 

Anonymkode: a50c4...2e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det finnes spesialskoler og vanlige skoler med spesialavdeling. Supert opplegg. Annerledes barn trenger også anerledes venner. Og de er flinke til å akseptere hverandres utfordringer og hjelpe hverandre. Håper ikke disse forsvinner for det er som du sier helt håpløst å være anerledes når alle andre fungerer godt. Det blir ensomt. 

Anonymkode: a50c4...2e6

Knutepunkt skoler, og skoler med avdelinger for svært sterkt funksjonshemmede finnes ja. Men hvor tilgjengelige er disse egentelig?

Anonymkode: 0ff27...5a0

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at skoleerfaringen din var kjip. Spørsmålet er, hadde du syntes det hadde vært bede å vokse opp på internatskole langt fra familien din. Det var realiteten for de fleste barn på spesialskoler før. Spesialskoler fantes noen få steder i landet og man måtte flytte for å gå på de. Mange hadde traumer derfra også. 

Anonymkode: cb88a...d71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Samtidig synes jeg det bør være tilgjengelig nok ressurser at de barna som da ikke får det de trenger i den offentlige skolen, får et tilbud som er mer tilpasset dem, enten det er dager i løpet av uka på gårder, skoler tilpasset de med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelsen, eller utfordrende atferd som går utover andre. 

Men er det da en enhetsskole når alle skal ha spesialtilpasset opplegg? Hadde det ikke vært vel så lurt å plassere "spesialtilpasningene" i en gruppe/skole? 

Anonymkode: 1ee54...5c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg jobber på en vidergående skole. Der har vi en base for handikappede. Mange av de kan ikke snakke og sitter i rullestol. Må mates og ha full pleie. Skjønner ikke helt hva de gjør der. Ingen av de andre elevene har noe kontakt med de. 

Anonymkode: 424a6...05e

Dette var vondt for meg å lese. Jeg håper virkelig at det ikke er min datter sin spesialavdeling på vidergående skole du mener. De har like stor rett til å være der som du. De lærer også og har skoletimer akkurat som de andre elevene. Bare tilrettelagt i forhold til de enkelte elevene sine behov og tilrettelagt i forhold til handicap/ lærevansker.

I min by er det en skole for barn/ungdom med ulike handicap/lærevansker og en tilrettelagt avdeling på ordinær videregående skole.

Anonymkode: 503f6...05f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner at skoleerfaringen din var kjip. Spørsmålet er, hadde du syntes det hadde vært bede å vokse opp på internatskole langt fra familien din. Det var realiteten for de fleste barn på spesialskoler før. Spesialskoler fantes noen få steder i landet og man måtte flytte for å gå på de. Mange hadde traumer derfra også. 

Anonymkode: cb88a...d71

Jeg flyttet hjemmenfra for å gå på døveskolen ja, det eneste jeg angrer på er at jeg ikke ba om å bli flyttet tidligere.

skal ikke rosemale det, er fult klar over vanskene mange hadde på internat. Men for min del så ble det redningen. 
 

har blant annet vert i arbeid hvor jeg har fulgt opp elever i knutepunkt skoler, avdelinger for funksjonshemmede, ordinær skole ... og må dessverre si jeg er svært skuffet over «inkluderingen» jeg såg.

Anonymkode: 0ff27...5a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg flyttet hjemmenfra for å gå på døveskolen ja, det eneste jeg angrer på er at jeg ikke ba om å bli flyttet tidligere.

skal ikke rosemale det, er fult klar over vanskene mange hadde på internat. Men for min del så ble det redningen. 
 

har blant annet vert i arbeid hvor jeg har fulgt opp elever i knutepunkt skoler, avdelinger for funksjonshemmede, ordinær skole ... og må dessverre si jeg er svært skuffet over «inkluderingen» jeg såg.

Anonymkode: 0ff27...5a0

Men da var du jo ikke 6 år og gikk i 1. klasse da. 

Anonymkode: cb88a...d71

[Lykkeligskilt]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men da var du jo ikke 6 år og gikk i 1. klasse da. 

Anonymkode: cb88a...d71

Har jeg heller aldri påstått!

men ja jeg skulle gjerne ha flyttet mange år før, gjerne tidlig på barnetrinnet.

[AnonymBruker]

De døve ( som jeg er ) elsker sin spesial skole.  Mange beskriver  det som sin beste tid. Jeg ble døv etter skolealder så fikk jeg ikke opplevd.  De døve har et sterkt fellesskap med andre døve. Og ja jeg må si det funket dårlig for meg som døv( jeg hører litt med høreapp) sammen med hørende.  Jeg blir isolert  og holdt uten for.  For det er mye som blir informert om muntlig. 

Anonymkode: 1874d...791

[AnonymBruker]

Lykkeligskilt skrev (18 minutter siden):

Har jeg heller aldri påstått!

men ja jeg skulle gjerne ha flyttet mange år før, gjerne tidlig på barnetrinnet.

Jeg har gått på internatskole fra 1. klasse (fordi jeg er misjonærbarn) og kan fortelle at det var en forferdelig opplevelse å skilles fra mine foreldre i en så tidlig alder. Det er virkelig ikke noen dans på roser å måtte bo borte er familien sin. Jeg føler på mange måter at jeg aldri har hatt foreldre.

Anonymkode: cb88a...d71

[Lykkeligskilt]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har gått på internatskole fra 1. klasse (fordi jeg er misjonærbarn) og kan fortelle at det var en forferdelig opplevelse å skilles fra mine foreldre i en så tidlig alder. Det er virkelig ikke noen dans på roser å måtte bo borte er familien sin. Jeg føler på mange måter at jeg aldri har hatt foreldre.

Anonymkode: cb88a...d71

Jeg beklager din opplevelse! 
 

men slik jeg forstår deg så hadde ikke du en funksjonsnedsettelse som gav deg behov for å møte likesinnede, samt lærere med kompetanse?

å «sette bort» barn på internatskole uten et reelt behov er jeg ikke for. Ei heller pmflytte barn mot deres vilje. 
men for meg som døv og mange andre med div utfordringer så kan nærskolen være et mareritt. 

[AnonymBruker]

Lykkeligskilt skrev (4 minutter siden):

Jeg beklager din opplevelse! 
 

men slik jeg forstår deg så hadde ikke du en funksjonsnedsettelse som gav deg behov for å møte likesinnede, samt lærere med kompetanse?

å «sette bort» barn på internatskole uten et reelt behov er jeg ikke for. Ei heller pmflytte barn mot deres vilje. 
men for meg som døv og mange andre med div utfordringer så kan nærskolen være et mareritt. 

Men for mange kan det å vokse opp uten foreldrene være et mareritt, funksjonshemning eller ei. 

Anonymkode: cb88a...d71