Jeg savner tiden med bare ett barn så enormt

[AnonymBruker]

Jeg har to herlige jenter. Storesøster er 3, og lillesøster 8 måneder.

Jeg føler meg utilstrekkelig, sliten, masete og kjeftete overfor storesøster hele tiden. 
 

Jeg savner tiden med bare henne. Vi lekte masse, koste oss og hadde det så fint sammen. Nå føler jeg det båndet brytes fordi jeg er så sliten. Jeg klarer ikke være tålmodig og pedagogisk lenger.

Jeg forsøker å leke godt med henne og sørge for alenetid, men hun får aldri nok. Begge spiser meg opp..

Er det flere som har det likt?😔

Anonymkode: 73a1b...875

[Pilleville]

Pappaen?

[AnonymBruker]

Mange lager dessverre flere barn enn de klarer å ta vare på. Det er derfor vi har offentlige institusjoner som skal ta vare på barn som foreldre ikke har ressurser til å ta vare på. Også adopsjon er vanlig når foreldre ikke er i stand til å ta vare på barna sine.

Det er mange muligheter. Ta det beste valget for dine barn, ikke hva som er best for deg.

Anonymkode: b3e1e...414

[AnonymBruker]

Men er du ikke hjemme i permisjon? Og kan ikke eldste gå i barnehage hvis det er så slitsomt med to unger samtidig?

Anonymkode: 98f3c...605

[AnonymBruker]

Pappaen jobber, og står ellers på døgnet rundt når han er hjemme.

Lillesøster våkner mye om natten, så jeg sover dårlig og lite. Hun sover lite på dagen også, og derfor er det vanskelig å hente meg inn. Når storesøster da kommer hjem fra bhg går det i ett frem til leggetid. Begge barna våkner flere ganger.

Egentid og hviletid på kvelden forsvinner også..

Anonymkode: 73a1b...875

[AnonymBruker]

Pilleville skrev (På 29.11.2020 den 12.47):

 

Jeg gadd ikke en gang å svare vedkommende..

Skulle gjerne fått hjelp og avlastning av familie og venner. Kjipt å få barn i koronaens tid..

Anonymkode: 73a1b...875

Endret 2. desember 2020 av Matas
Innlegget er ryddet for sitering av slettet innhold. - Matas, mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Pappaen jobber, og står ellers på døgnet rundt når han er hjemme.

Lillesøster våkner mye om natten, så jeg sover dårlig og lite. Hun sover lite på dagen også, og derfor er det vanskelig å hente meg inn. Når storesøster da kommer hjem fra bhg går det i ett frem til leggetid. Begge barna våkner flere ganger.

Egentid og hviletid på kvelden forsvinner også..

Anonymkode: 73a1b...875

Jeg skjønner at alt føles slitsomt hvis du aldri får nok søvn, men i helgene kan vel du faren samarbeide sånn at begge får sovet ordentlig ut en dag.  Finnes det besteforeldre, tanter, onkler, venner, osv som kan avlaste litt innimellom?  Utover det er det vel ikke så mye å gjøre, annet enn å trøste seg med at det er en begrenset periode det er på denne måten, og at tiden går fort....

Anonymkode: 98f3c...605

[AnonymBruker]

Dette vil bli bedre, aksepter din utilstrekkelighet og legg lista lavere for en periode. 

Tiden med små barn er krevende, men om dere gir det tid så blir det bedre. Jeg lover! 

Spesielt søvnmangel kan lage krøll for den beste av oss. Om du er veldig sliten kan det være lurt å få sjekket jernnivået ditt også, lavt nivå kan gjøre deg sliten men også helt utenfor psykisk. 

Stå i det, vær snill mot deg selv, senk forventningene til deg selv og mannen, og vent på lysere tider. 🙂

Anonymkode: 15cab...c74

[AnonymBruker]

Dette er grunnen til at jeg kun har 1 barn. Jeg har kun energi til 1 barn som aleneforelder. 
 

Om jeg får en til så venter jeg til eldste er godt oppi skolealder og er selvstendig. 
 

men nå det er sagt er småbarnsperioden altoppslukende og man føler seg utilstrekkelig. Så det du føler på er helt normalt. 

Anonymkode: 1e2c7...9db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange lager dessverre flere barn enn de klarer å ta vare på. Det er derfor vi har offentlige institusjoner som skal ta vare på barn som foreldre ikke har ressurser til å ta vare på. Også adopsjon er vanlig når foreldre ikke er i stand til å ta vare på barna sine.

Det er mange muligheter. Ta det beste valget for dine barn, ikke hva som er best for deg.

Anonymkode: b3e1e...414

Dessverre er det slik, det bør settes en grense for antall barn utfra økonomi og tidsbruk man har til dette.

Anonymkode: 44ac5...f1e

[Hannah80]

Dette er helt normale tanker. Og det er mange som har det som deg, hvis det er en trøst.  Er derfor jeg bare har ett barn:) 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dessverre er det slik, det bør settes en grense for antall barn utfra økonomi og tidsbruk man har til dette.

Anonymkode: 44ac5...f1e

Det er også slik at familien må få minst 2 barn for å kunne holde befolkningsveksten oppe, og sørge for inntekter til den aldrende befolkningen vi har nå.

Anonymkode: 53472...3d7

[AnonymBruker]

Dette høres veldig kjent ut for alle med mer enn ett barn.

Men, hadde du ikke greid å se for deg at det kom til å bli sånn med nr to? 🥴 Det fasineret meg at folk blir så utrolig overrasket 🤪😄

Om ikke annet så vet du at to holder for dere ✌🏻

Anonymkode: 4f9f4...d90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette høres veldig kjent ut for alle med mer enn ett barn.

Men, hadde du ikke greid å se for deg at det kom til å bli sånn med nr to? 🥴 Det fasineret meg at folk blir så utrolig overrasket 🤪😄

Om ikke annet så vet du at to holder for dere ✌🏻

Anonymkode: 4f9f4...d90

Er ikke alltid lett å se for seg noe som man ikke har opplevd selv. Om du klarer det så er jo det bra for deg. 

Anonymkode: dc25b...18e

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon, og kjenner meg veldig igjen! Har en på 3,5 og en på 7 mnd. Jeg trøster meg litt med at jeg vet jo ikke hvordan det er å være tobarnsmor uten Korona. Jeg savner veldig å kunne finne på koselige ting med eldste alene, men når alt er stengt blir vi gående på skogstur for 14. søndagen på rad, då blir jeg bare gal🤯 jeg tror og håper det blir bedre når vi kan ta med begge barna på hyggelige ting i helgene igjen, og vi får mer avlastning fra familie😁

Anonymkode: 40a25...e8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er også slik at familien må få minst 2 barn for å kunne holde befolkningsveksten oppe, og sørge for inntekter til den aldrende befolkningen vi har nå.

Anonymkode: 53472...3d7

Er noe av det dummeste jeg har lest, vi må da ikke holde noen befolkningsvekst oppe.

Man må tenke med fornuft, det er IKKE å føde masse barn!!

Anonymkode: 44ac5...f1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dette høres veldig kjent ut for alle med mer enn ett barn.

Men, hadde du ikke greid å se for deg at det kom til å bli sånn med nr to? 🥴 Det fasineret meg at folk blir så utrolig overrasket 🤪😄

Om ikke annet så vet du at to holder for dere ✌🏻

Anonymkode: 4f9f4...d90

Det er jo dessverre en greie for mange at du SKAL ha minst to barn. Du ser folk skriver her inne at andre er egoistiske om de bare får ett, fordi de "må" jo ha søsken. Derfor tror jeg mange ikke engang tenker på det å bare ha ett som en mulighet, så får de heller to, sliter seg ut og parforholdet lider. 

(Selv stopper jeg etter ett)

Anonymkode: 5324f...c24

[AnonymBruker]

Høres veldig kjent ut for oss som var så dumme å få to barn. Og av erfaring kan jeg si at det ikke blir bedre de neste 5-6 årene i alle fall. Så det er bare å stålsette seg. 

Anonymkode: 7bcf7...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Høres veldig kjent ut for oss som var så dumme å få to barn. Og av erfaring kan jeg si at det ikke blir bedre de neste 5-6 årene i alle fall. Så det er bare å stålsette seg. 

Anonymkode: 7bcf7...6ed

Og min erfaring er at det blir bedre lenge før 5-6 år. 

Anonymkode: 15cab...c74

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å føle at man ikke strekker til når man har små barn, det gjelder både om man har ett eller flere. Også helt normalt å føle at tiden og "kosen" man hadde med nummer en blir borte når nummer to melder seg. Det er også helt normalt å føle på den dårlige samvittigheten, det kommer du dessverre til å kjenne på mer eller mindre, også når barna blir store. 

Jeg har jobbet mange år i barnehage med de aller minste barna, og har kommet veldig nær på foreldre med små barn. Det de aller fleste har felles er følelsen av utilstrekkelighet, dårlig samvittighet og en utslitthet. Dette er normalt når man står midt i det. Og heldigvis, man glemmer ofte hvor tøft det var etter et par år.

Søvnløshet er kanskje noe av det aller verste man opplever. Og er man uheldig og har et eller flere barn som sover lite eller urolig er dette ekstremt tøft for ALLE! Kolikk eller andre plager den lille måtte ha de første månedene er også svært krevende, og da spesielt hvis da man har flere barn (snakker av erfaring).

Det nytter ikke å være etterpåklok og tenke at man burde ventet lengre før man fikk nummer to, det nyter heller ikke å grave seg ned i selvforakt eller selvmedlidenhet. Dette kommer til å gå over!! Dagene og ukene er tunge og lange akkurat nå, men om noen måneder kan jeg nesten love deg at ting ser lysere ut.

Vær ikke redd for å be om hjelp. Vær ikke redd for å sette ord på hvordan du har det. Snakk med andre småbarnsforeldre, mange tør ikke fortelle hvor mye de sliter, men det gjør svært mange. 

Anonymkode: 2c818...efd