Jeg er gift med en som skifter "ham" sammen med venner

[AnonymBruker]

Råd eller noen som opplever det samme? 

Jeg er en sosialt litt utrygg person i utgangspunktet. Mannen min er ganske snill og vi har et ekteskap uten for mange humper. Men noe som er kinkig er at mannen min endrer en del karakter når han eller vi skal være sammen med andre. Han er mer brautende og tar plass pluss prøver ikke å gi rom for at jeg også skal trives. For eksempel innlemme meg i en samtale osv. Han vet om mine sosiale problemer og skal ikke måtte være ei krykke for meg. Men jeg skulle så gjerne ønske han ikke var en person sammen med meg og så endres han ganske mye i sosial omgang med andre. Det gjør meg utrygg. Hvem er han liksom? Når jeg merker slik forskjell blir jeg ekstra utrygg. Hadde ikke giftet meg med personen som han er "utenom" når bare vi er sammen eller vi er sammen med familien hans eller min. Da er han gjenkjennelig. 

 

Anonymkode: 21c97...874

[AnonymBruker]

Seriøst? 

Skal din mann ha ansvar for at du sosialiseres og trives i sosiale lag? 

Jeg hadde fått helt fnatt hvis jeg skulle ha ansvaret for at min andre halvdel i enhver sosial tilstelning skulle trives, og at jeg er den som skal få henne mer på banen. 

Hva med å ta eget ansvar for egen trivsel, og slutte å gi andre det ansvaret. 

Anonymkode: 80618...bef

[Gjest O.G.]

Høres ut som at din mann er utrygg sosial når han blir sånn også.

[Trine bb]

han er jo ikke støttekontakten din,  naturlig at han blir annerledes sammen med venner og litt mer høylytt. Skal ikke han få kose seg med venner fordi at du ikke er sosialt oppegående ? bli hjemme da...

[AnonymBruker]

De fleste er litt annerledes med partner/på tomannshånd og med andre/i et større felleskap. Men det er vanlig at folk med sosial angst blir skremt av disse narurlige tilpasningene. 

Det høres ut som at du gir ham mye ansvar for ditt velvære i sosiale situasjoner. Hvor er ditt ansvar for å gå i terapi eller trene på dette selv? 

Anonymkode: d5fd1...d82

[AnonymBruker]

Tja... Alle har vel forskjellige «roller» i de ulike miljøene vi beveger oss i. Ikke nødvendigvis så veldig forskjellig opptreden, men noe er det nok. Jeg oppleves nok som annerledes på f.eks jobb enn hjemme eller i vennegjengen. På jobb (tror jeg, med fare for å ta helt feil) oppleves jeg nok som ganske så toneangivende pga faglig kompetanse og alder. Hjemme blir jeg redusert til en småsur tøffelhelt som aldri får gjennomslag for mine ønsker og ideer. Blant mine venner er jeg «en i mengden», hverken mer eller mindre.

Så hvis det ikke er voldsomme endringer i din manns personlighet, så tror jeg kanskje dette må tillegges din egen sosiale utrygghet.

Anonymkode: fe4cc...444

[AnonymBruker]

Dette er som å lese om meg. I festlige lag tar jeg veldig stor plass, har det gøy, snakker med alt og alle. Kjæreste er derimot litt mer stille og kan fort føle seg litt glemt av meg, uten at det er med overlegg. Vi har snakket om det og jeg er blitt flinkere å oppsøke kontakt med han, og han er flinkere å vinke meg bort til seg når han «savner» meg.

Kommunikasjon er nøkkelen, man er forskjellige og må rett og slett bare finne løsninger som gjør at begge blir fornøyde.

Anonymkode: e5a3f...ada