Jeg klarer ikke å sove om jeg må dele seng eller rom med andre. Hjelp?

[AnonymBruker]

mens andre elsker å overnatte hos hverandre , eller sove med en gutt i senga. Syntes jeg dette er veldig ubehagelig. de gangene jeg har hatt venninner eller dater enten i dobbeltsenga eller på samme som har jeg døgnet ufrivillig, Jeg får rett og slett ikke sove. Uansett hvor hardt jeg prøver.Jeg bekymrer meg for dette da jeg føler jeg er den eneste i hele verden   Jeg må ligge alene på rommet for å få sove. Dette ødelegger jo veldig for meg med tanke på å få meg kjæreste. huff. Jeg syntes det er så rart at jeg hater noe som alle syntes er kjempekoselig.

 

Anonymkode: f4b97...d52

[Silva Pluvialis]

.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Går det på trygghet, tror du?

Anonymkode: a32d4...9df

[GammelKaktus]

Kanskje du klarer det om du finner den rette? Hvis ikke så er det ikke krise, dere kan jo kose så kan du eventuelt gå å legge deg på et rom for deg selv.

En venninne og mannen ligger på hver sitt rom for han er varm av seg og må ligge nærmest i minusgrader og hun må har det varmt for hun fryser ihjel og han snorker som et uvær så de har hvert sitt rom.

 

 

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke å sove med andre, får aldri sove. Det er lettere å sove i samme rom enn samme seng, men foretrekker å sove helt alene definitivt. Vet ikke hva man kan gjøre med det. Jeg sover ikke sammen med kjæresten min bortsett fra hvis vi dupper av på sofaen. Jeg drar alltid hjem, og om vi skal flytte sammen så må vi ha separate soverom eller et stort soverom med hver vår seng på hver sin kant av rommet.

Anonymkode: 15020...060

[AnonymBruker]

Jeg er sånn med alle utenom mannen min. Og jeg var sånn i begynnelsen med han også, det tok egentlig flere år før jeg følte meg komfortabel med å sove med han. Så det går an, det bare tar veldig lang tid  

Anonymkode: 1f5c7...7db

[AnonymBruker]

Har det på samme vis. Brukte ørepropper når jeg fikk meg samboer. Stappa de så langt inn i øret som mulig..da fikk jeg sove til slutt. Så fikk vi baby nr 1 og samsov med den. Mannen på eget rom og nå baby nr 2 som jeg samsover med enda. Så har bare endt med at han sover på eget rom og det syns jeg er helt fantastisk🙈 ingen gode råd herifra altså🙈

Anonymkode: 8564e...3bb

[AnonymBruker]

Sånn er jeg også, har alltid vært sånn. Sover nesten ikke når jeg overnatter andre steder enn hjemme heller selv om jeg sover alene.

Nå er jeg så vant til at det er sånn jeg er at jeg ikke bekymrer meg for det.

Anonymkode: 527d8...58c

[AnonymBruker]

Jeg opplever ikke dette like sterkt som deg, men jeg sover også best alene. Jeg vil på en måte være i fred når jeg sover. Da jeg var yngre, unngikk jeg så godt jeg kunne å dele rom/overnatte borte. Jeg har ligget lysvåken i samme seng som en date noen ganger oppgjennom, og gledet meg til å sove alene neste natt.

Nå har jeg samboer og barn, og sover godt sammen med dem også. Men jeg har måttet venne meg til det. Det at jeg var veldig forelsket da jeg møtte mannen, og virkelig ville være sammen med ham, hjalp på. Jeg har insistert på at vi skal ha ei stor dobbeltseng så vi ikke ligger helt inntil hverandre, og har ikke sjans til å få sove sånn koselig i armkroken. Men ellers liker jeg å dele seng med ham nå. Jeg har også samsovet med begge barna da de var babyer, og overraskende nok ikke hatt noe problem med det. Men jeg syns fortsatt det er litt ekstra godt å legge meg når mannen er på jobbreise og jeg har soverommet alene. 

Anonymkode: 9f7f8...030

[AnonymBruker]

Sånn er jeg og. Men når jeg har vært sammen med mannen en stund, så får jeg til å sove med han. 

Nå har jeg barn, og reiser vi på ferie, så kan jeg få til å sove i samme rom som de, men ikke i samme seng. 

Men jeg sliter uansett med å sove borte. Overnatter hos søsteren min noen ganger, da hun bor et stykke unna. Men jeg sover nesten ikke, selv om jeg får eget rom. Så jeg blir bare en natt.

Anonymkode: 0c0e4...e50

[AnonymBruker]

husker spessielt barndommen. Når mine venninner og jeg skulle overnatte. De var helt i ekstase mens jeg fikk en diger klump i magen. Hver gang. Det endte alltid med at mine venninner sovnet. og jeg lå våken til morgenen etter. Ikke følte jeg at jeg kunne gå på do eller lignende heller fordi jeg var så redd for å vekke de. Lå egentlig der bare i mørket og ventet på at de skulle våkne så vi kunne stå opp. uansett hvor mye jeg har øvd har det ikke blitt bedre med årene  Hådde et stort håp om at det skulle bedre seg. hilsen ts.

Anonymkode: f4b97...d52

[AnonymBruker]

Jeg sover også elendig med daten i samme seng. Skal jeg få sove må jeg være trøtt fra dagen før og helst ta melatonin (sist fikk jeg sove nesten seks timer, rekord!). Litt vin skader heller ikke 😄 Vi sees «heldigvis» ikke så ofte, 3-4 ganger i mnd. Skulle vi bodd sammen måtte vi hatt større seng, selv om begge er kosete av oss (han må ha vært hund i de 2-3 foregående liv 😂) og gjerne ligger tett. Det er verdt det da, følelsen når han legger en arm over meg og kryper inntil...❤️ 

Merkelig nok kan jeg ikke huske at det var et problem med eksen, men vi hadde større seng og generelt bedre plass.

Anonymkode: ac5b2...68f

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat sånn. Mannen min og jeg har løst det med at vi sover i hvert vårt rom. Det funker veldig bra. I helgene kommer han inn og legger seg i sengen med med om morgenen :). Det funker for oss.

Anonymkode: b3e79...008

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er akkurat sånn. Mannen min og jeg har løst det med at vi sover i hvert vårt rom. Det funker veldig bra. I helgene kommer han inn og legger seg i sengen med med om morgenen :). Det funker for oss.

Anonymkode: b3e79...008

Med meg*

Anonymkode: b3e79...008

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt det slik. Forsvant med tilstrekkelig eksponering

Anonymkode: 11c8c...b1b

[AnonymBruker]

Jeg har det samme problemet. Men det har gått gradvis bedre med samboeren. Jeg er ingen sove i armkroken person, så kravet mitt var stor seng! Jeg må kunne ligge "alene" i senga. Vi har gjerne litt forskjellige døgnrytmer. Så jeg kan legge meg to timer før han, men stå opp to timer før. Da ligger jeg gjerne og slumrer på sofan. Hender ofte at samboer blir med når jeg legger meg, når jeg er i drømmeland går han ut av soverommet. 

Anonymkode: 188af...071