Reise fra alt og la mannen ordne opp?

[AnonymBruker]

Jeg er i skrivende stund utslitt, ydmyket og oppgitt over min livssituasjon. Jeg ordner, styrer, forsørger meg selv, vårt barn på 8 måneder og mannen min. Min mann jobber kun 50 prosent og er student halvparten av tiden, inntekten hans går til å dekke studieavgifter. Jeg tar alt husarbeid hjemme, all matlagingen, boliglån, husleie og alle regninger. Jeg betaler også for bilen, forsikringer og mesteparten av maten. Jeg passer babyen dag og natt, riktignok fordi jeg fremdeles er i permisjon. Til tross for alt dette er det ikke så mye som ett takk å få fra mannen.

Istedet ringer han svigers og snakker ned meg, jeg har sett meldinger på mobilen hvor han har laget over kjipe middager, og at jeg ikke er flink nok med barnet vårt. Han klager også direkte til meg. I dag ringte svigerfar meg og skjelte meg ut fordi jeg glemte svigermors bursdag. Hun er av den overdramatiske typen og har ligget å grått pga av dette.

Jeg har ikke ord! Jeg gidder ikke mer! Til jul er svigers, samt svigerbror, hans kone og barn invitert til oss. Jeg har fått nok! Jeg vil aller mest pakke kofferten og stikke fra ALT! Jeg orker ikke å være dørmatte mer! Så får han betjene huslån, fikse jula, babyen og husarbeid selv! Jeg kan vurdere å komme tilbake når mannen og resten av gjengen begynner å sette pris på meg!

 

Anonymkode: 65914...22a

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som et forhold du burde bli i dessverre. Du klarer deg minst like fint alene, du er jo i praksis alenemor allerede. 

Anonymkode: 29d8f...222

[AnonymBruker]

Han bør jobbe 110% og hoppe på studiene igjen når barnet er større

Anonymkode: 0a1e5...e20

[AnonymBruker]

Du vet nok selv at du ikke vil klare å reise fra babyen.

Anonymkode: 2c920...cdd

[AnonymBruker]

For en utakknemlig idiot, ville ha kastet ham ut. For et tillitsbrudd det er å baksnakke deg sånn!

Anonymkode: 688da...e9d

[AnonymBruker]

Du kan naturligvis ikke reise fra barnet ditt, men alt det andre bør du kutte ut. Ta med deg minsten og reis til din familie og bli der til nyåret. 

Anonymkode: 030e2...20c

[sirenas]

En natt eller 5 på hotell hadde nok vært på sin plass. Mannen din er ubrukelig!

Sett ned foten,  først som sist. Eventuelt kast han på hodet og ræven ut!!!

[AnonymBruker]

Gjør det slutt med han. Han er tydeligvis ikke fornøyd, men ikke baller nok til å ta det opp med deg men lar svigers gjøre jobben for seg. 
Om dere er gift, hadde jeg skrevet ut seperasjonspapirer og signert og lever til gubben. 

Du betaler for alt, kast han ut. Siden svigers er så involvert, kan han jo dra til de. 
 

Det er pga mannen at du sliter deg ut. Så snart han ikke er i hus lenger, skal du se at du blir mye roligere.

Anonymkode: db74b...c40

[AnonymBruker]

Lat som ingenting. Overlat julemathandlingen til han, siden det er hans familie. Så drar du til dine foreldre og feirer jul med ungen. 

I januar kaster du han ut og får en bedre hverdag. 

Anonymkode: c56d0...897

[Oh!]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Lat som ingenting. Overlat julemathandlingen til han, siden det er hans familie. Så drar du til dine foreldre og feirer jul med ungen. 

I januar kaster du han ut og får en bedre hverdag. 

Anonymkode: c56d0...897

Dette!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er i skrivende stund utslitt, ydmyket og oppgitt over min livssituasjon. Jeg ordner, styrer, forsørger meg selv, vårt barn på 8 måneder og mannen min. Min mann jobber kun 50 prosent og er student halvparten av tiden, inntekten hans går til å dekke studieavgifter. Jeg tar alt husarbeid hjemme, all matlagingen, boliglån, husleie og alle regninger. Jeg betaler også for bilen, forsikringer og mesteparten av maten. Jeg passer babyen dag og natt, riktignok fordi jeg fremdeles er i permisjon. Til tross for alt dette er det ikke så mye som ett takk å få fra mannen.

Istedet ringer han svigers og snakker ned meg, jeg har sett meldinger på mobilen hvor han har laget over kjipe middager, og at jeg ikke er flink nok med barnet vårt. Han klager også direkte til meg. I dag ringte svigerfar meg og skjelte meg ut fordi jeg glemte svigermors bursdag. Hun er av den overdramatiske typen og har ligget å grått pga av dette.

Jeg har ikke ord! Jeg gidder ikke mer! Til jul er svigers, samt svigerbror, hans kone og barn invitert til oss. Jeg har fått nok! Jeg vil aller mest pakke kofferten og stikke fra ALT! Jeg orker ikke å være dørmatte mer! Så får han betjene huslån, fikse jula, babyen og husarbeid selv! Jeg kan vurdere å komme tilbake når mannen og resten av gjengen begynner å sette pris på meg!

 

Anonymkode: 65914...22a

Jeg reagerer på at mannen din ikke er lojal ovenfor deg. Jeg vil rett og slett bruke beskrivelsen utro.

 Utroskap er et begrep som generelt betegner det å ikke være tro mot et løfte eller en forpliktelse. Begrepet brukes både i forbindelse med mellommenneskelige forhold, for eksempel ekteskapsbrudd, i arbeidsforhold og i sammenheng med økonomiske forpliktelser. 

Jeg syns du skal se nærmere på hva du får ut av relasjonen. Det er trist at han baksnakker deg og at han ikke viser deg respekt eller takknemlighet. Han tar deg for gitt og bruker deg som forsørger og hushjelp. 

Det er vanskelig å komme med råd. Fordi dette er ikke bare en latsabb som utnytter deg med det praktiske. Han er ganske slem følelsesmessig også. Er han glad i deg i det hele tatt? 

Det var en tråd her inne for lenge siden, om en som gikk fullstendig i streik fordi mann, barn og svigerfamilie lot henne ta ansvar for alt. Det var på en bondegård. Les den og finn inspiriasjon på det praktiske. 

En god begynnelse for deg er å melde i fra om at det er slutt på den respektløse behandlingen du får. Du kan også melde fra om du sier opp som hushjelp. 

Hold oss informert, heier på deg.

 

 

Anonymkode: b4466...3af

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er i skrivende stund utslitt, ydmyket og oppgitt over min livssituasjon. Jeg ordner, styrer, forsørger meg selv, vårt barn på 8 måneder og mannen min. Min mann jobber kun 50 prosent og er student halvparten av tiden, inntekten hans går til å dekke studieavgifter. Jeg tar alt husarbeid hjemme, all matlagingen, boliglån, husleie og alle regninger. Jeg betaler også for bilen, forsikringer og mesteparten av maten. Jeg passer babyen dag og natt, riktignok fordi jeg fremdeles er i permisjon. Til tross for alt dette er det ikke så mye som ett takk å få fra mannen.

Istedet ringer han svigers og snakker ned meg, jeg har sett meldinger på mobilen hvor han har laget over kjipe middager, og at jeg ikke er flink nok med barnet vårt. Han klager også direkte til meg. I dag ringte svigerfar meg og skjelte meg ut fordi jeg glemte svigermors bursdag. Hun er av den overdramatiske typen og har ligget å grått pga av dette.

Jeg har ikke ord! Jeg gidder ikke mer! Til jul er svigers, samt svigerbror, hans kone og barn invitert til oss. Jeg har fått nok! Jeg vil aller mest pakke kofferten og stikke fra ALT! Jeg orker ikke å være dørmatte mer! Så får han betjene huslån, fikse jula, babyen og husarbeid selv! Jeg kan vurdere å komme tilbake når mannen og resten av gjengen begynner å sette pris på meg!

 

Anonymkode: 65914...22a

Ikke si noe. Bare reis mens han er ute av huset. Du blir tatt for gitt og klaget på i tillegg. Den mannen fortjener en smekk. 

[Kokeshi]

Slik kan du ikke ha det. Her må du rett og slett sette foten kraftig ned. Han må bidra. OG, jeg hadde reagert veldig på nedsettende tekstmeldinger han sender om deg til andre. Ta med deg babyen og dra et sted. Hotell, venner, familie etc. Mannen din trenger en real realitycheck.