"Hatere" underholder meg. Jeg ler så mye. Noen som skjønner denne greia?

[SoWhat?]

Jeg lar meg underholde av hatere. De som aldri ser noe positivt med en person uansett hva vedkommende gjør. Som kritiserer alt og går i strupen på. Jeg ler så mye. Seriøst. Hva feiler folk, tenker jeg. Men jeg tenker ikke stygt om hatere heller. Jeg får sånn øm følelse. "Hvordan har du det egentlig?" 

Nå gjelder dette voksne da. Barn som "hatere er veldig vondt. Mobbing er ikke ok. Mobbing er det som ødelegger mennesker mest faktisk. Sånn psykisk. Stygt.

Så hvorfor ler jeg av voksne "hatere"? Jeg vet ærlig talt ikke. Det er noe med å ikke eie grenser og selvkontroll tror jeg. Noe med å ikke klare å begrense seg. Noe med...å avsløre seg selv? Å gå forbi alle normale sosiale koder og oppførsel? 

Jeg ler så fælt av "misjonen" med Atle Antonsen og Johan Golden. Endelig noen som får meg til å te kr at vi kan faktisk le av folk uten å være ondskapsfulle! Det blir bare så...drøyt!

Og når folk "hater" meg og blir aggressive samme f hva Jeg skriver, så ler jeg så mye. Det blir så sjukt usaklig og rart.

Kanskje jeg er arrogant. Jeg hever meg så lett over. Eller så har jeg bare en velsignet humoristisk sans. 

[AnonymBruker]

Du ler så mye? Ok. 

Anonymkode: 28f2a...a37

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du ler så mye? Ok. 

Anonymkode: 28f2a...a37

Ja. Seriøst

 

[AnonymBruker]

Merker jeg ikke orker å lese dette helt ordentlig, men hva synes du om den relativt nylige importen av begrepet og ordet ‘hatere’ fra amerikansk? Hat på norsk er betegnelsen på en veldig sterk og (heldigvis) sjelden følelse. Synes jeg ser en tendens til at alle som er uenige i noe, alltid skal mobbes og hånes til taushet med å betegnes som enten ‘hatere’ eller ‘krenka’.

Det er egentllig en uting. 

Anonymkode: 28f2a...a37

[herzeleid]

Reell latter og fornøyelse, og er jo en sund måte å takle sånt på.

I mange tilfeller ser jeg de som hevder å le av andre, sper på med smileys osv. som virker alt annet enn lattermilde og det fremstår da veldig passivt aggressivt heller enn noen som morer seg, og det synes jeg virker veldig usunt. Kanskje en digresjon. 

Uansett, enig i at Misjonen er veldig morsomt, selv om de nok kan få seg til å være noe ondskapsfulle de også, eksempelvis mot Per Danielsen 

[AnonymBruker]

So what?

Anonymkode: 7ca73...cbf

[AnonymBruker]

Hat er en usynlig gift. Hatere skaper mye vondt i samfunnet. Avler stress, frykt, psykiske lidelser, dårlig integrering. 

Anonymkode: b2146...1c5

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (På 28.11.2020 den 17.27):

Jeg lar meg underholde av hatere. De som aldri ser noe positivt med en person uansett hva vedkommende gjør. Som kritiserer alt og går i strupen på. Jeg ler så mye. Seriøst. Hva feiler folk, tenker jeg. Men jeg tenker ikke stygt om hatere heller. Jeg får sånn øm følelse. "Hvordan har du det egentlig?" 

Nå gjelder dette voksne da. Barn som "hatere er veldig vondt. Mobbing er ikke ok. Mobbing er det som ødelegger mennesker mest faktisk. Sånn psykisk. Stygt.

Så hvorfor ler jeg av voksne "hatere"? Jeg vet ærlig talt ikke. Det er noe med å ikke eie grenser og selvkontroll tror jeg. Noe med å ikke klare å begrense seg. Noe med...å avsløre seg selv? Å gå forbi alle normale sosiale koder og oppførsel? 

Jeg ler så fælt av "misjonen" med Atle Antonsen og Johan Golden. Endelig noen som får meg til å te kr at vi kan faktisk le av folk uten å være ondskapsfulle! Det blir bare så...drøyt!

Og når folk "hater" meg og blir aggressive samme f hva Jeg skriver, så ler jeg så mye. Det blir så sjukt usaklig og rart.

Kanskje jeg er arrogant. Jeg hever meg så lett over. Eller så har jeg bare en velsignet humoristisk sans. 

Du ler helt til de begynner å kritisere deg. Da er det ikke morsomt lenger. 

Anonymkode: 91fa6...353