Kan ikke akkurat si jeg gleder meg til julen

[AnonymBruker]

Jeg savner bestemor så mye. Vi pleide å feire sammen. I år blir det bare mine foreldre, søsken og bestefar som skal feire jul sammen. Savnet er allerede så stort. Alle hus lyser opp med masse julepynt og julestemning. Jeg føler meg ikke så trist, men mer tom. Det er noe stort som mangler. Jeg vet det er ingen som kan fylle den plassen. En gang ikke denne personen jeg er forelsket i kan fylle den plassen. bestemor hadde sin helt egen plass i hjertet mitt. Jeg har vurdert å komme meg litt bort og få en såkalt pause fra det hele, men jeg vet jo at det ikke vil hjelpe. Den tomme følelsen vil jo være med meg uansett hvor jeg er. 

Jeg kan heller ikke snakke så mye om det. Jeg vil ikke at folk skal bli lei av min situasjon. Jeg føler jeg har snakket nok om dette med folk. Det er jo 3 måneder siden hun gikk bort. Jeg føler det er en forventning til at man skal være over dette nå. Jeg vet familien fortsatt tenker mye på henne, men mine venner tror nok at alt er bra nå. Men det er langt i fra det. Jeg bare deltar med i samtaler og er mer tilstede, men tomheten er kanskje enda større en tidligere. Det er akkurat som at alt som har skjedd har gått opp for meg. Jeg vil aldri se henne igjen. 

Denne julen kommer til å bli så annerledes på så mange måter. Og trist. Ikke vet jeg hvordan jeg skal komme meg gjennom den uten å en gang knekke sammen

Anonymkode: 6a23d...5f0

[Honey Dew]

Vi er aldri klar til å miste et familiemedlem. Spesielt blir savne stort i julen og når dette er første julen uten henne, er det ekstra hardt. Ta deg tid på julaften til en tur til graven hennes og legg ned blomster og lys. Snakk med hennes, selv om hun ikke kan høre deg. En slik stille stund er så fint og gjør så mye for deg.

Tillat deg selv å gråte. Det er bare bra og det slipper opp for følelsesmessig stress. Jeg vil tro de andre også føler sterkt på savnet og dere kan jo snakke sammen om savnet deres. Kanskje noen av foreldrene dine har litt artige historier fra da hun levde?

Du kommer alltid til å savne henne, men du lærer å leve med savnet. Jeg mistet min mormor og morfar på slutten av 90-tallet og fremdeles kan jeg gråte litt når jeg ser på tv på julaftens morgen. Det påminner meg sånn om en tapt barndom da jeg satt hos dem og så på alle programmene på julaften.

Sende deg og familien din masse klemmer og jeg er sikker på at dere kommer til å klare å komme gjennom dette, men som sagt, det vil ta tid.